Onsdag 21. mars ble det annonsert at Sofieprisen for 2012 tildeles Eva Joly. Hun er dermed den første norske vinneren av prisen.
Joly er tildelt prisen for sitt arbeid mot korrupsjon, samt for hennes arbeid for et bærekraftig, rettferdig samfunn. Joly er født i Oslo, og er presidentkandidat i Frankrike for partiet Europe Écologie–Les Verts. Hun er den første norske vinneren av Sofieprisen.
Korrupsjonsjeger og miljøpolitiker
Joly ble først kjent for sitt arbeid som forhørsdommer hos statsadvokaten i Paris, der hun på 1990-tallet arbeidet med en stor korrupsjonssak med utspring i Frankrikes største oljeselskap, Elf Aquitaine. Nærmere 100 personer ble siktet i det som ble 1990-tallets mest omfattende korrupsjonsskandale.
Fra 2002 til 2005 var Joly spesialråd i det norske antikorrupsjons- og hvitvaskingsprosjektet. For tiden er hun svært aktuell som presidentkandidat i Frankrike for søsterpartiet til De Grønne.
Delt ut for 15. gang
Sofie-prisen ble første gang delt ut i 1998, til Environmental Rights Action fra Nigeria. Den ble grunnlagt av Jostein Gaarder i 1997 etter at hans bok Sofies verden ble en internasjonal bestselger. Prisvinneren mottar 100 000 dollar, eller 575 000 kroner.
Her er en fullstendig liste over prisvinnerne.
1998: Environmental Rights Action, Nigeria
1999: Herman Daly, USA, og Thomas Kocherry, India
2000: Sheri Liao, kinesisk journalist og miljøaktivist
2001: ATTAC Frankrike
2002: Erkebiskop Bartholomeus I, patriark i Konstantinopel siden 1991
2003: John Pilger, australsk journalist og dokumentarfilmskape
2004: Wangari Maathai, politisk miljøaktivist fra Kenya
Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.
– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.
Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.
Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.
Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.
Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.
Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?
Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.
Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.
Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?
Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder.
– Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.
Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.