Du er her:

«Ja til ulv i norsk natur». Truls Gulowsen gikk uredd gjennom en mengde ulvemotstandere som demonstrerte utenfor Klima- og miljødepartementet i 2017. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

«Ja til ulv i norsk natur». Truls Gulowsen gikk uredd gjennom en mengde ulvemotstandere som demonstrerte utenfor Klima- og miljødepartementet i 2017. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB.

Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Hvilken innflytelse bør Norges eldste miljøorganisasjon ha? Veldig, veldig mye større enn den har i dag, mener Naturvernforbundets nye leder.

En grønn linje fra 1914
Truls Gulowsen tar over som leder av Naturvernforbundet drøye 107 år etter at tre menn møttes i Domus Academica, den eldste delen av Universitetet i Oslo. Professor Nordal Wille, ekspedisjonssjef Thorbjørn Heyerdahl og skogsjef Michael Saxlund hadde forberedt seg i flere år. De skulle stifte «en landsforening for naturfredning». Den 18. februar 1914, bare noen måneder før første verdenskrig brøt ut, begynte

Naturvernforbundets historie.
Meget er allerede ødelagt i vor vakre natur, ikke blot ved kulturens nødvendige fremskridt, men desværre ogsaa meget ved menneskenes uforstand, står det å lese i stiftelsespapirerene.

Bakerst i det gamle dokumentet er det en kort medlemsliste med førti navn. Idet Gulowsen overtar ledelsen av forbundet har medlemstallet steget til mer enn 35 000 personer. Det ville nok fått de tre herrene Wille, Heyerdahl og Saxlund til å finne fram både portvin og champagne. Likevel er det langt unna medlemstallet som den nye lederen vil sikte mot.

150 000 medlemmer i 2030
– Den veksten Naturvernforbundet har hatt de siste årene er imponerende. Samtidig har vi altfor få medlemmer. Jeg mener potensialet er mye, mye større. Innen 2030 bør Naturvernforbundet ha 150 000 medlemmer, sier Gulowsen.

Gjennom sin lange historie har organisasjonen aldri vært i nærheten av en slik oppslutning. Fram til 1950- årene holdt medlemstallet seg godt under tusen. På 1960-tallet økte interessen for miljøsaker, og tusenvis av miljøengasjerte meldte seg inn. En ny miljøbølge skyllet over landet på begynnelsen av 1990-tallet, da 40 000 personer var innmeldt. Det er likevel uendelig langt fra Gulowsens nye hårete mål.

Image
Naturvernforbundets nye leder vil bygge forbundet til en demokratisk kraft som politikerne i enda større grad må lytte til. Foto: Tor Bjarne Christensen

Vil bygge bred folkebevegelse
Gulowsen har bakgrunn fra Greenpeace, som han ledet fram til 2019. Da han begynte i 1999 hadde organisasjonen kun 200 støttemedlemmer i Norge.

– På den tiden gjorde organisasjonen ingen verving. Men fra 2012 fikk vi klarsignal til å investere i medlemsvekst. I løpet av sju år økte medlemstallet til 20 000 medlemmer. Greenpeace var Norges mest mislikte miljøorganisasjon, likevel lot deg seg gjøre. Da burde det være mulig å gjøre den samme reisen for Norges eldste og mest troverdige miljøorganisasjon. Til sammenligning har Norges Jeger- og Fiskerforbund og Turistforeningen til sammen flere hundre tusen medlemmer, og den svenske Naturskyddsföreningen har 230 000, sier Gulowsen.

Hans mål er å gjøre Naturvernforbundet til en bred folkebevegese.

I naturkrisenes tid
Naturens Udseende forandres mere og mere i vort Fædreland, (…), og den Jordoverflade som Naturkræfterne har tildannet i Tidernes Løb, blir forandret, og ofte ødelagt ved Menneskenes Indgriben, sa professor Nordal Wille i sin berømte tale i Geografisk selskab i Kristiania i 1909.

De som stiftet Naturvernforbundet, hadde sett store ødeleggelser. Mektige fosser ble lagt i rør, urskoger ble hogd, og det var skuddpremie på store rovdyr, både på land og i havet. Flere planter og dyr, som for eksempel beveren, balanserte på randen av utryddelse.

Idet den 26. lederen i rekken tar over, er situasjonen langt mer alvorlig. Verdens land er nå stilt overfor en naturkrise og en klimakrise, og tiden begynner å bli knapp. Utslippene av klimagasser må reduseres dramatisk i årene som kommer, det trengs vidtrekkende tiltak for å stanse nedbyggingen av natur og tapet av naturmangfold må stoppes.

– Alle partier snakker om miljø og klima, men det er nesten ingen som handler. Derfor må vi jobbe hardt for å få enda mer gjennomslag. Naturvernforbundet er allerede en viktig premissleverandør for miljøpolitikk og miljøarbeid i Norge. Men hvis vi får fem ganger så mange medlemmer, kan forbundet bli en demokratisk kraft som politikerne i enda større grad må lytte til, sier Gulowsen.

Image
– Jeg håper at Naturvernforbundet blir enda tøffere og mer fremoverlent med meg som leder, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. Foto: Tor Bjarne Christensen

Speider og aksjonist
Han vokste opp med mor og far og tre brødre i Asker, og tegner et bilde av en barndom med mye friskluft.

– I min barndom var det speiding, hytteturer og langrenn. Vi var på alle slags turer, mye i nærmarka, men også på fjellet. Det var telt, primus, bål, optimistjolle og hengekøye. Det å være på tur var friluftsliv, ikke sport, det var viktig for oss, sier Gulowsen.

Han er ikke som de to foregående lederne, som begge vokste opp i Natur og Ungdom. Både Lars Haltbrekken og Silje Ask Lundberg er tidligere ledere i Natur og Ungdom. De byttet nærmest ut tåteflaska med lenker og håndplakater, og var jevnlig med på aksjoner. Kunne de lenke seg fast for å stanse en vei eller en gruvedumping, så gjorde de det, og ble arrestert og bøtelagt, som alle gode NU-ledere skal bli. Haltbrekken havnet til og med i fengsel.

Gulowsen var med i speiderbevegelsen. Det skulle likevel vise seg at også speidergutter kjenner kunsten å være sivilt ulydige. I Greenpeace deltok han i flere slike aksjoner. Han har klatret opp i oljerigger og ledet flere store aksjoner, blant annet da Greenpeace-skipet  Arctic Sunrise stanset Statoils borerigg ved Bjørnøya i over 90 timer, uten å begå lovbrudd. Og han lærte raskt nok kunsten å gå med håndplakater, som da han i 2017 gikk ganske alene rett gjennom en mengde ulvemotstandere fra Hedmark, Oppland og Trøndelag. De hadde strømmet til Oslo for å demonstrere utenfor Klima- og miljødepartementet. «Ja til ulv i Norsk natur», sto det på plakaten hans.

Våknet i åttendeklasse
– Miljøoppvåkningen fikk jeg i forbindelse med et skoleprosjekt som åttendeklassing. Jeg leste i naturfagsboka Gaia om de globale miljøproblemene. Da forsto jeg ideen om kretsløp, at alt henger sammen, at vi er på helt feil kurs, sier Gulowsen.

I 1995 begynte han på Norges Landbrukshøyskole på Ås, det som i dag heter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

– Jeg ville studere noe som kunne gjøre meg i stand til å gjøre en forskjell, det var drivkraften. Naturforvalterstudiet var en interessant blanding av natur- og miljøtemaer, det var et fint sted å studere, sier Gulowsen.

Alene i Greenpeace
I 1999 dukket det opp en mulighet som skulle stake ut kursen i livet hans. Greenpeace søkte etter en medarbeider. Han søkte, og han fikk jobben.

– Jeg skulle jobbe med klima og internasjonal klimapolitikk, det visste jeg. Det jeg ikke visste var at Greenpeace hadde én ansatt i Norge, og det var meg, forteller Gulowsen.

Greenpeace ble etablert i Norge i 1988, men i løpet av 1999 sluttet alle de ansatte. De var misfornøyde med at norgeskontoret ble innlemmet i Greepeace Norden. Og alene igjen satt Truls Gulowsen på kontoret i Peder Claussøns gate i Oslo. Han var slett ikke misfornøyd. Han hadde kommet akkurat dit han ville.

Vern om disse skatter
Endnu dundrer nogen fosser inde mellem fjeldvæggene som de gjorde det, da landet blev bygget. Endnu finder vi dypt inde skogpartier, hvor urskogen staar som den stod. La os samle os til vern om disse skatter! skriver Hjalmar Broch, Naturvernforbundets første leder, i årsberetningen for 1917.

Blar du videre, vil du finne en av Naturvernforbundets første seiere. På side 10 er det et bilde av Den gamle mester, eiketreet som eventyrpresten Jørgen Moe har skrevet dikt om. Treet ble fredet i desember 1914 og var en av foreningens første seiere. Det kan virke lite og uviktig, men den gamle eika markerer starten på den aktive miljøkampen i Norge. Det er denne tradisjonen Gulowsen nå skal føre videre.

– Jeg håper at Naturvernforbundet blir enda tøffere og mer fremoverlent med meg som leder, samtidig som vi alltid skal stå på trygg faglig og vitenskapelig grunn, sier Gulowsen.

En kamp mot vindmøller
Da Gulowsen hadde sin miljøoppvåkning i åttendeklasse var det ikke noe galt med vindkraften. Snarere tvert imot ble vindmøllene sett på som en løsning. Men i takt med at byggingen av vindkraftanlegg raserte stadig mer natur, vokste motstanden. Naturvernforbundet har nå jobbet for å stanse vindkraftutbygginger over hele landet i en årrekke. Men hvor står Gulowsen i denne saken?

– Som veldig mange andre miljøvernere har jeg vært positivt innstilt til vindkraft. Danmark, Tyskland og andre land har klart å bygge mye vindkraft, og de har stort sett gjort det på en god måte, sier Gulowsen.

– Men nå ser vi at norsk vindkraft blir gjort på en annen måte. Man sprenger seg vei, gjør svære inngrep i naturen og bygger vindindustrianlegg midt i reinbeiteområder og fugletrekk, uten å ta særlige miljøhensyn. Jeg tror det var vanskelig å forstå hvor brutal den norske vindkraftutbyggingen er, fordi mange i utgangspunktet var positive til den. Derfor tok det litt for lang tid før mange nok skjønte det. Det er ingen tvil om at vi trenger ny fornybar energi, men ikke på den måten, sier Gulowsen.

– Jeg opplever at landsmøtet har gitt et veldig klart mandat. Vi skal beskytte naturen mot naturødeleggende vindkraft, og det er jeg sterkt motivert for å få til. Jeg har sett en rekke anlegg og er sjokkert over inngrepene, sier Gulowsen.

Besøkte Fosen og Innvordfjellet
Han brukte den første tiden som leder i Naturvernforbundet til å besøke Fosen, Innvordfjellet og Sogn og Fjordane, for å se hvor ødeleggende vindkraften kan være.

– Jeg har satt meg inn i sakene, møtt folkene, hørt historiene om hvordan de føler seg overkjørt. Dette er en viktig miljødebatt som Naturvernforbundet må forstå og eie, og samtidig må vi anerkjenne at det er flere hensyn å ta, sier Gulowsen.

Han mener det beste måten å skaffe mer fornybar energi er å spare på den strømmen vi allerede produserer.

– Men det er også mange muligheter innen solenergi, og det bør være mulig å få til en fornuftig utbygging av vindkraft til havs, så lenge man lærer av de utilgivelige feilene som ble begått ved vindkraftutbygging på land, sier Gulowsen.

Image
Sammen med Natur og Ungdoms leder Ingrid Skjoldvær saksøkte Truls Gulowsen, som da var leder i Greenpeace, staten for oljeboring i Arktis. Foto: Christian Åslund Greenpeace

Saksøkeren kjemper videre
I 2016 var Gulowsen som leder av Greenpeace med og saksøkte den norske staten for oljeboring i Arktis. Bak klimasøksmålet sto også Natur og Ungdom, og senere ble Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet med som partshjelpere. Som leder i Naturvernforbundet fortsetter han kampen mot klimaendringene. Det første store målet er å få Norge til å slutte å lete etter mer olje og gass.

– Hvis skal nå klimamålene, må vi slutte å lete etter ny olje, kull og gass. Det har de fleste nå forstått, selv Det internasjonale energibyrået (IEA), som har vært fossilbransjens store støttespiller. Da er det på høy tid at også de store partiene på Stortinget tar det inn over seg. Nå som vi også har fått IEA i ryggen, bør det være mulig å få mer gehør. Hele debatten er forandret, sier Gulowsen.

Optimistisk
Vil det være mulig å snu utviklingen og stanse miljøkrisene? Gulowsen lover å gjøre sitt beste.

– Jeg er optimistisk, helt åpenbart. Stadig flere mener at vi skal la olja ligge, motstanden mot vindkraft er massiv, og det er enorm støtte til å sikre mangfoldet i gammelskogene, for å nevne noe. Er det nok? Jeg vet ikke om det er nok til å redde kloden, men vi prøver, og jeg er optimistisk.

– Hvorfor ville du bli leder i Naturvernforbundet?

– Jeg ble spurt, da, og det syntes jeg var hyggelig. Etter å ha smakt litt på tanken, tenkte jeg at jeg kanskje kan ha noe å bidra med. Og jeg er veldig glad for at landsmøtet valgte å gi meg denne tilliten, som jeg lover å forvalte så godt jeg kan.

Nyheter

Gulrot med logo
BRUK MATVETT

Ikke kast den slappe gulrota!

27.07.2017

Den kan du i stedet putte i buljonggryta. Med sin friske sødmefylte smak spiller den en viktig birolle i så mang en rett – på bunn av søppelspannet derimot, går den til grunne.

Dyrkeprosjektet på Vaterland ble etablert av Helene Gallis i Nabolagshager, på oppdrag fra Bymiljøetaten Foto Monica Løvdahl
BRUK MATVETT

Gallis i eventyrland

27.07.2017

Helene (39) var oppgitt og frustrert over hvor lite som ble gjort for miljøet. Men så oppdaget hun en skjult inngang som viste henne veien til et grønt byliv.

Terje_AsahidakeJapan_Moran_1004953
BRUK MATVETT

— Vi må spise mindre kjøtt

27.07.2017

Snøbrettlegenden Terje Håkonsen er opptatt av hva han putter i kroppen. Han er en av mange som mener det er lurt å spise mindre kjøtt generelt, men også mer bærekraftig kjøtt når man først velger det.

Stortinget,_Oslo,_Norway_(cropped) Foto Stortinget

Hvem skal få din stemme?

27.07.2017

Lofoten med oljeplattformer, vernede elver lagt i rør, tidenes ulveslakt og økte klimagassutslipp? Eller skal vi endelig komme i gang med det grønne skiftet? Hva som skjer de fire neste årene avgjøres av hva du stemmer ved høstens valg.

DSC_2148

Hva er det med Silje Ask Lundberg?

24.05.2017

Hva er det med havet? Hva er det med Lofoten, Vesterålen og Senja? Hva er det med Silje Ask Lundberg, som får Norges eldste miljøorganisasjon til å reise seg i stående applaus?

DSC_2540

Havets Røst

10.05.2017

Du kan ikke forstå det uten å ha vært der. Uten å ha sett fiskerne, som rolig går langs kaiene i røde og blå kjeledresser, uten å ha hørt skrikene fra tusenvis av krykkjer, kjent lukten av torsk som tørker. Og du forstår det nok ikke helt, da heller. Men det du forstår, er at for folk på Røst er havet alt.

IStock_76607555_XLARGE Foto Jezperklauzen Istockphoto

Se tosken, se torsken

24.04.2017 | Sist oppdatert: 24.04.2017

Har du hørt historien om de tre små fisk … Ja, du har kanskje hørt at de endte sine liv i en fiskehandlers disk. Men visste du at kysttorsken er kjempeviktig for livet langs norskekysten

DSC_2672

Strender fulle av plast

14.04.2017

Plastforsøpling er i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer. Det har Kystlotteriet og elevene på Glemmen videregående skole tenkt å gjøre noe med.

Kjøttmeis 8 foto Jean-Daniel Echenard CC

Spiser kilovis av insekter

24.02.2017 | Sist oppdatert: 16.05.2020

Gjett hvordan hagen, parken eller skogen din ville sett ut uten kjøttmeis og andre småfugler! De ville blitt invadert av insekter.

Eibe_2009

Den gir oss alt vi har

19.01.2017

Alt vi har, stammer fra naturen. Den gir oss ressursene vi trenger for å leve, utvikle oss, bygge og bo. Den gir oss livsnødvendigheter som ren luft, rent vann og mat. Den gir oss grunnlaget for vår industri, vår produksjon og vårt forbruk. Så hvorfor tenker vi ikke mer på hva naturen faktisk gir oss? Og hvorfor tar vi ikke bedre vare på den?

Viser fra 109 til 120 av totalt 399 artikler