Du er her:

«Ja til ulv i norsk natur». Truls Gulowsen gikk uredd gjennom en mengde ulvemotstandere som demonstrerte utenfor Klima- og miljødepartementet i 2017. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

«Ja til ulv i norsk natur». Truls Gulowsen gikk uredd gjennom en mengde ulvemotstandere som demonstrerte utenfor Klima- og miljødepartementet i 2017. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB.

Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Hvilken innflytelse bør Norges eldste miljøorganisasjon ha? Veldig, veldig mye større enn den har i dag, mener Naturvernforbundets nye leder.

En grønn linje fra 1914
Truls Gulowsen tar over som leder av Naturvernforbundet drøye 107 år etter at tre menn møttes i Domus Academica, den eldste delen av Universitetet i Oslo. Professor Nordal Wille, ekspedisjonssjef Thorbjørn Heyerdahl og skogsjef Michael Saxlund hadde forberedt seg i flere år. De skulle stifte «en landsforening for naturfredning». Den 18. februar 1914, bare noen måneder før første verdenskrig brøt ut, begynte

Naturvernforbundets historie.
Meget er allerede ødelagt i vor vakre natur, ikke blot ved kulturens nødvendige fremskridt, men desværre ogsaa meget ved menneskenes uforstand, står det å lese i stiftelsespapirerene.

Bakerst i det gamle dokumentet er det en kort medlemsliste med førti navn. Idet Gulowsen overtar ledelsen av forbundet har medlemstallet steget til mer enn 35 000 personer. Det ville nok fått de tre herrene Wille, Heyerdahl og Saxlund til å finne fram både portvin og champagne. Likevel er det langt unna medlemstallet som den nye lederen vil sikte mot.

150 000 medlemmer i 2030
– Den veksten Naturvernforbundet har hatt de siste årene er imponerende. Samtidig har vi altfor få medlemmer. Jeg mener potensialet er mye, mye større. Innen 2030 bør Naturvernforbundet ha 150 000 medlemmer, sier Gulowsen.

Gjennom sin lange historie har organisasjonen aldri vært i nærheten av en slik oppslutning. Fram til 1950- årene holdt medlemstallet seg godt under tusen. På 1960-tallet økte interessen for miljøsaker, og tusenvis av miljøengasjerte meldte seg inn. En ny miljøbølge skyllet over landet på begynnelsen av 1990-tallet, da 40 000 personer var innmeldt. Det er likevel uendelig langt fra Gulowsens nye hårete mål.

Image
Naturvernforbundets nye leder vil bygge forbundet til en demokratisk kraft som politikerne i enda større grad må lytte til. Foto: Tor Bjarne Christensen

Vil bygge bred folkebevegelse
Gulowsen har bakgrunn fra Greenpeace, som han ledet fram til 2019. Da han begynte i 1999 hadde organisasjonen kun 200 støttemedlemmer i Norge.

– På den tiden gjorde organisasjonen ingen verving. Men fra 2012 fikk vi klarsignal til å investere i medlemsvekst. I løpet av sju år økte medlemstallet til 20 000 medlemmer. Greenpeace var Norges mest mislikte miljøorganisasjon, likevel lot deg seg gjøre. Da burde det være mulig å gjøre den samme reisen for Norges eldste og mest troverdige miljøorganisasjon. Til sammenligning har Norges Jeger- og Fiskerforbund og Turistforeningen til sammen flere hundre tusen medlemmer, og den svenske Naturskyddsföreningen har 230 000, sier Gulowsen.

Hans mål er å gjøre Naturvernforbundet til en bred folkebevegese.

I naturkrisenes tid
Naturens Udseende forandres mere og mere i vort Fædreland, (…), og den Jordoverflade som Naturkræfterne har tildannet i Tidernes Løb, blir forandret, og ofte ødelagt ved Menneskenes Indgriben, sa professor Nordal Wille i sin berømte tale i Geografisk selskab i Kristiania i 1909.

De som stiftet Naturvernforbundet, hadde sett store ødeleggelser. Mektige fosser ble lagt i rør, urskoger ble hogd, og det var skuddpremie på store rovdyr, både på land og i havet. Flere planter og dyr, som for eksempel beveren, balanserte på randen av utryddelse.

Idet den 26. lederen i rekken tar over, er situasjonen langt mer alvorlig. Verdens land er nå stilt overfor en naturkrise og en klimakrise, og tiden begynner å bli knapp. Utslippene av klimagasser må reduseres dramatisk i årene som kommer, det trengs vidtrekkende tiltak for å stanse nedbyggingen av natur og tapet av naturmangfold må stoppes.

– Alle partier snakker om miljø og klima, men det er nesten ingen som handler. Derfor må vi jobbe hardt for å få enda mer gjennomslag. Naturvernforbundet er allerede en viktig premissleverandør for miljøpolitikk og miljøarbeid i Norge. Men hvis vi får fem ganger så mange medlemmer, kan forbundet bli en demokratisk kraft som politikerne i enda større grad må lytte til, sier Gulowsen.

Image
– Jeg håper at Naturvernforbundet blir enda tøffere og mer fremoverlent med meg som leder, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. Foto: Tor Bjarne Christensen

Speider og aksjonist
Han vokste opp med mor og far og tre brødre i Asker, og tegner et bilde av en barndom med mye friskluft.

– I min barndom var det speiding, hytteturer og langrenn. Vi var på alle slags turer, mye i nærmarka, men også på fjellet. Det var telt, primus, bål, optimistjolle og hengekøye. Det å være på tur var friluftsliv, ikke sport, det var viktig for oss, sier Gulowsen.

Han er ikke som de to foregående lederne, som begge vokste opp i Natur og Ungdom. Både Lars Haltbrekken og Silje Ask Lundberg er tidligere ledere i Natur og Ungdom. De byttet nærmest ut tåteflaska med lenker og håndplakater, og var jevnlig med på aksjoner. Kunne de lenke seg fast for å stanse en vei eller en gruvedumping, så gjorde de det, og ble arrestert og bøtelagt, som alle gode NU-ledere skal bli. Haltbrekken havnet til og med i fengsel.

Gulowsen var med i speiderbevegelsen. Det skulle likevel vise seg at også speidergutter kjenner kunsten å være sivilt ulydige. I Greenpeace deltok han i flere slike aksjoner. Han har klatret opp i oljerigger og ledet flere store aksjoner, blant annet da Greenpeace-skipet  Arctic Sunrise stanset Statoils borerigg ved Bjørnøya i over 90 timer, uten å begå lovbrudd. Og han lærte raskt nok kunsten å gå med håndplakater, som da han i 2017 gikk ganske alene rett gjennom en mengde ulvemotstandere fra Hedmark, Oppland og Trøndelag. De hadde strømmet til Oslo for å demonstrere utenfor Klima- og miljødepartementet. «Ja til ulv i Norsk natur», sto det på plakaten hans.

Våknet i åttendeklasse
– Miljøoppvåkningen fikk jeg i forbindelse med et skoleprosjekt som åttendeklassing. Jeg leste i naturfagsboka Gaia om de globale miljøproblemene. Da forsto jeg ideen om kretsløp, at alt henger sammen, at vi er på helt feil kurs, sier Gulowsen.

I 1995 begynte han på Norges Landbrukshøyskole på Ås, det som i dag heter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

– Jeg ville studere noe som kunne gjøre meg i stand til å gjøre en forskjell, det var drivkraften. Naturforvalterstudiet var en interessant blanding av natur- og miljøtemaer, det var et fint sted å studere, sier Gulowsen.

Alene i Greenpeace
I 1999 dukket det opp en mulighet som skulle stake ut kursen i livet hans. Greenpeace søkte etter en medarbeider. Han søkte, og han fikk jobben.

– Jeg skulle jobbe med klima og internasjonal klimapolitikk, det visste jeg. Det jeg ikke visste var at Greenpeace hadde én ansatt i Norge, og det var meg, forteller Gulowsen.

Greenpeace ble etablert i Norge i 1988, men i løpet av 1999 sluttet alle de ansatte. De var misfornøyde med at norgeskontoret ble innlemmet i Greepeace Norden. Og alene igjen satt Truls Gulowsen på kontoret i Peder Claussøns gate i Oslo. Han var slett ikke misfornøyd. Han hadde kommet akkurat dit han ville.

Vern om disse skatter
Endnu dundrer nogen fosser inde mellem fjeldvæggene som de gjorde det, da landet blev bygget. Endnu finder vi dypt inde skogpartier, hvor urskogen staar som den stod. La os samle os til vern om disse skatter! skriver Hjalmar Broch, Naturvernforbundets første leder, i årsberetningen for 1917.

Blar du videre, vil du finne en av Naturvernforbundets første seiere. På side 10 er det et bilde av Den gamle mester, eiketreet som eventyrpresten Jørgen Moe har skrevet dikt om. Treet ble fredet i desember 1914 og var en av foreningens første seiere. Det kan virke lite og uviktig, men den gamle eika markerer starten på den aktive miljøkampen i Norge. Det er denne tradisjonen Gulowsen nå skal føre videre.

– Jeg håper at Naturvernforbundet blir enda tøffere og mer fremoverlent med meg som leder, samtidig som vi alltid skal stå på trygg faglig og vitenskapelig grunn, sier Gulowsen.

En kamp mot vindmøller
Da Gulowsen hadde sin miljøoppvåkning i åttendeklasse var det ikke noe galt med vindkraften. Snarere tvert imot ble vindmøllene sett på som en løsning. Men i takt med at byggingen av vindkraftanlegg raserte stadig mer natur, vokste motstanden. Naturvernforbundet har nå jobbet for å stanse vindkraftutbygginger over hele landet i en årrekke. Men hvor står Gulowsen i denne saken?

– Som veldig mange andre miljøvernere har jeg vært positivt innstilt til vindkraft. Danmark, Tyskland og andre land har klart å bygge mye vindkraft, og de har stort sett gjort det på en god måte, sier Gulowsen.

– Men nå ser vi at norsk vindkraft blir gjort på en annen måte. Man sprenger seg vei, gjør svære inngrep i naturen og bygger vindindustrianlegg midt i reinbeiteområder og fugletrekk, uten å ta særlige miljøhensyn. Jeg tror det var vanskelig å forstå hvor brutal den norske vindkraftutbyggingen er, fordi mange i utgangspunktet var positive til den. Derfor tok det litt for lang tid før mange nok skjønte det. Det er ingen tvil om at vi trenger ny fornybar energi, men ikke på den måten, sier Gulowsen.

– Jeg opplever at landsmøtet har gitt et veldig klart mandat. Vi skal beskytte naturen mot naturødeleggende vindkraft, og det er jeg sterkt motivert for å få til. Jeg har sett en rekke anlegg og er sjokkert over inngrepene, sier Gulowsen.

Besøkte Fosen og Innvordfjellet
Han brukte den første tiden som leder i Naturvernforbundet til å besøke Fosen, Innvordfjellet og Sogn og Fjordane, for å se hvor ødeleggende vindkraften kan være.

– Jeg har satt meg inn i sakene, møtt folkene, hørt historiene om hvordan de føler seg overkjørt. Dette er en viktig miljødebatt som Naturvernforbundet må forstå og eie, og samtidig må vi anerkjenne at det er flere hensyn å ta, sier Gulowsen.

Han mener det beste måten å skaffe mer fornybar energi er å spare på den strømmen vi allerede produserer.

– Men det er også mange muligheter innen solenergi, og det bør være mulig å få til en fornuftig utbygging av vindkraft til havs, så lenge man lærer av de utilgivelige feilene som ble begått ved vindkraftutbygging på land, sier Gulowsen.

Image
Sammen med Natur og Ungdoms leder Ingrid Skjoldvær saksøkte Truls Gulowsen, som da var leder i Greenpeace, staten for oljeboring i Arktis. Foto: Christian Åslund Greenpeace

Saksøkeren kjemper videre
I 2016 var Gulowsen som leder av Greenpeace med og saksøkte den norske staten for oljeboring i Arktis. Bak klimasøksmålet sto også Natur og Ungdom, og senere ble Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet med som partshjelpere. Som leder i Naturvernforbundet fortsetter han kampen mot klimaendringene. Det første store målet er å få Norge til å slutte å lete etter mer olje og gass.

– Hvis skal nå klimamålene, må vi slutte å lete etter ny olje, kull og gass. Det har de fleste nå forstått, selv Det internasjonale energibyrået (IEA), som har vært fossilbransjens store støttespiller. Da er det på høy tid at også de store partiene på Stortinget tar det inn over seg. Nå som vi også har fått IEA i ryggen, bør det være mulig å få mer gehør. Hele debatten er forandret, sier Gulowsen.

Optimistisk
Vil det være mulig å snu utviklingen og stanse miljøkrisene? Gulowsen lover å gjøre sitt beste.

– Jeg er optimistisk, helt åpenbart. Stadig flere mener at vi skal la olja ligge, motstanden mot vindkraft er massiv, og det er enorm støtte til å sikre mangfoldet i gammelskogene, for å nevne noe. Er det nok? Jeg vet ikke om det er nok til å redde kloden, men vi prøver, og jeg er optimistisk.

– Hvorfor ville du bli leder i Naturvernforbundet?

– Jeg ble spurt, da, og det syntes jeg var hyggelig. Etter å ha smakt litt på tanken, tenkte jeg at jeg kanskje kan ha noe å bidra med. Og jeg er veldig glad for at landsmøtet valgte å gi meg denne tilliten, som jeg lover å forvalte så godt jeg kan.

Nyheter

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019 | Sist oppdatert: 01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt fisk 1

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019 | Sist oppdatert: 14.11.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018 | Sist oppdatert: 16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Øystein Dahle formisket Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018 | Sist oppdatert: 02.12.2019

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018 | Sist oppdatert: 01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide - lite(1)

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Viser fra 61 til 72 av totalt 399 artikler