Du er her:

Kjøttmeisen gjør en viktig jobb i norske hager og skoger. Du kan hjelpe den ved å henge opp ei fuglekass. Foto: Jean-Daniel Echenard

Kjøttmeisen gjør en viktig jobb i norske hager og skoger. Du kan hjelpe den ved å henge opp ei fuglekass. Foto: Jean-Daniel Echenard.

Spiser kilovis av insekter

Gjett hvordan hagen, parken eller skogen din ville sett ut uten kjøttmeis og andre småfugler! De ville blitt invadert av insekter.

Bare i løpet av de tre ukene med unger i redet spiser en kjøttmeisfamilie over 10 000 insekter. Ved å snekre ei fuglekasse nå, hjelper du kjøttmeisen å gjøre jobben sin til våren. Som takk får du flottere epler og grønnsaker, færre insekter og verdens triveligste naboer!

Lagrer ikke mat
Kjøttmeisen lagrer ikke mat til vinteren, slik som en del andre småfugler. Legger du ut fuglemat, hjelper du dem gjennom den kalde årstiden. Har du først begynt å mate småfuglene, bør du fortsette helt frem til våren. Fuglene venner seg til tilgangen på næring, og det kan være vanskelig å finne nye matkilder raskt nok hvis matingen opphører. Det kan bli særlig vanskelig hvis de blir utsatt for kraftig snøvær eller tøff kulde.

Jakter i hagen din
Hvis du setter opp ei meisekasse, er sjansen stor for at du får naboer til våren. Da kan du sette deg ned en fin dag og se på fuglene. Du tror kanskje at de også nyter finværet, men sannheten er at de er på jobb. De skal finne mat til ungene sine. Ett kjøttmeispar kan fange rundt 500 insektslarver i døgnet. I tillegg spiser de også mygg, edderkopper og andre insekter.

Hvert år fjerner hver kjøttmeis noen kilo insekter fra hagen, parken og skogen der du bor. Tenk deg hvordan det ville vært om de ikke gjorde jobben sin!

Sammen med andre småfugler er de med og opprettholder en fin balanse i naturen. Fjerner vi denne brikken i det store samspillet, kan konsekvensene bli katastrofale. Det fikk kommunistleder Mao Zedong erfare da han erklærte krig mot småfuglene i Kina på slutten av 1950-tallet.

Da Mao slåss mot småfugler
I 1958 lanserte Mao «Drep en spurv»-kampanjen for å få slutt på at småfuglene forsynte seg av såkornet. Bøndene fikk beskjed om å slå på gryter, kar og trommer for å tvinge fuglene til å holde seg i luften. Da de forsøkte å lande, ble de skremt opp igjen, helt til de falt til jorden av utmattelse. Reir ble ødelagt, egg knust og ungene drept. Til slutt var det knapt småfugler igjen Kina.

I begynnelsen lyktes kampanjen. Avlingene økte, og folket fikk mer mat. Men det skulle ikke gå mer enn to år før Mao fant ut at medaljen hadde en bakside. Uten fuglene fikk insektene fritt spillerom. Gresshopper kom i store svermer, flommet over landsbygdene og ødela avlingene. Ingenting kunne stanse dem. «Drep en spurv»-kampanjen var med på å utløse en hungersnød som tok livet av minst 20 millioner mennesker i årene som fulgte.

Gir finere frukt
I Norge spiser kjøttmeisen mye sommerfugllarver om våren. Dette er larver som forsyner seg grovt av frukt og grønnsaker. I Tyskland gjorde Christel Mols og Marcel Visser et forsøk med å henge opp fuglekasser i eplehager. Resultatene var slående. I hagene med fuglekasser ble antall epler som var skadet av larver halvert, sammenlignet med eplehager uten. Områdene med flest kjøttmeis hadde dessuten langt flere store kvalitetsepler.

Her i Norge er det nå ganske vanlig å henge opp fuglekasser i eplehager. På Jønsi gård i Telemark hjelper kjøttmeiser og andre småfugler eplebonde Olav Jønsi med å lage de deiligste økologiske epler. I stedet for å sprøyte med insektsmidler, har Jønsi hengt opp meiskasser mellom trærne. Nå spiser fuglene skadedyrene, og de krever ingenting for jobben.

Har du frukt eller grønnsaker i hagen, finnes det knapt noe triveligere tiltak i kampen mot skadedyr enn å henge opp ei fuglekasse eller to.

Småfugler i fare
Kjøttmeisen hekker over hele landet, og bestanden er i vekst. Men ikke alle småfugler har det like bra som kjøttmeisen. Industrialisering av jordbrukslandskap, mindre tilgang på føde for trekkfugler og klimaendringer er noen årsaker til at en lang rekke småfugler sliter. Gransisik, sanglerke, bjørkefink, gjøk, sivspurv, gråtrost, grønnsisik, gjerdesmett, svarthvit fluesnapper, gulspurv, trepiplerke, rødstrupe, heipiplerke, storspove, vipe, heipiplerke og løvsanger har alle opplevd en tydelig nedgang i bestanden de siste 20 årene i Norge.

Kilder:
What Has Nature Ever Done For Us, Tony Juniper, Dyr i Norges natur, Bertmark Norge, Biologisk kontroll av skadeinsekter i skog, Norsk institutt for naturforkning, Store norske leksikon, Rødlista 2015, Artsdatabanken, Wikipedia

Kjøttmeis
■ Hindrer utbrudd av insekter.
■ Spiser larver som skader frukt og grønt
■ Lever i hager, parker, skog over hele landet.
■ Lengde: 14-17 centimeter
■ Hekking: reir i fuglekasse eller trehull, 6-13 egg, ofte to kull
■ Overvintring: standfugl
■ Hekkebestand: 1-2,4 millioner par
■ Status: Livskraftig (Norsk Rødliste 2015)

Slik bygger du fuglekasse
Dette trenger du: En planke (2 x 15 x 150 cm), hammer, sag, målebånd, boremaskin og spiker.
1. Sag planken opp i seks deler, som vist på tegningen. Husk å justere lengden på bunnen hvis planken har en annen tykkelse.
2. Spikre sammen veggene og bunnen. For at taket skal kunne åpnes borer du hull til spikrene før du slår dem inn, slik at de sitter løst og taket kan løftes rett opp.
3. Størrelsen på hullet avgjør hvem som flytter inn. Kjøttmeis, blåmeis og fluesnapper vil ha 3,2 centimeter, granmeis og svartmeis 2,8 centimeter og vendehals, stær og spettmeis 4,5 centimeter.
4. Heng kassa på en trestamme med ståltråd eller skru den opp på en vegg, ca to meter oppe. Det bør være minst 30-40 meter mellom hver fuglekasse. Husk å rense kassa hver vår, så den er klar for nye beboere.

Nyheter

Alta 4 justert
Alfred Nilsen ute med bok om Altavassdraget

Norges største miljøkamp

05.12.2019

En hær av politifolk marsjerer opp mot nullpunktet i Stilla. Der sitter nærmere tusen aksjonister og sperrer veien. De vil redde den fantastiske Altavassdraget og sikre samenes rett til å bruke sine egne områder. Blant dem er Alfred Nilsen. Han skal bli arrestert, fengslet og dømt for oppvigleri etter det som ble norgeshistoriens største miljøkamp.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Viser fra 1 til 12 av totalt 347 artikler