Kjøttmeisen gjør en viktig jobb i norske hager og skoger. Du kan hjelpe den ved å henge opp ei fuglekass. Foto: Jean-Daniel Echenard.

Publisert 24.02.2017 av

Gjett hvordan hagen, parken eller skogen din ville sett ut uten kjøttmeis og andre småfugler! De ville blitt invadert av insekter.

Bare i løpet av de tre ukene med unger i redet spiser en kjøttmeisfamilie over 10 000 insekter. Ved å snekre ei fuglekasse, hjelper du kjøttmeisen å gjøre jobben sin. Som takk får du flottere epler og grønnsaker, færre insekter og verdens triveligste naboer!

Jakter i hagen din
Hvis du setter opp ei meisekasse, er sjansen stor for at du får naboer om våren. Da kan du sette deg ned en fin dag og se på fuglene. Du tror kanskje at de også nyter finværet, men sannheten er at de er på jobb. De skal finne mat til ungene sine. Ett kjøttmeispar kan fange rundt 500 insektslarver i døgnet. I tillegg spiser de også mygg, edderkopper og andre insekter.

Hvert år fjerner hver kjøttmeis noen kilo insekter fra hagen, parken og skogen der du bor. Tenk deg hvordan det ville vært om de ikke gjorde jobben sin!

Sammen med andre småfugler er de med og opprettholder en fin balanse i naturen. Fjerner vi denne brikken i det store samspillet, kan konsekvensene bli katastrofale. Det fikk kommunistleder Mao Zedong erfare da han erklærte krig mot småfuglene i Kina på slutten av 1950-tallet.

Da Mao slåss mot småfugler
I 1958 lanserte Mao «Drep en spurv»-kampanjen for å få slutt på at småfuglene forsynte seg av såkornet. Bøndene fikk beskjed om å slå på gryter, kar og trommer for å tvinge fuglene til å holde seg i luften. Da de forsøkte å lande, ble de skremt opp igjen, helt til de falt til jorden av utmattelse. Reir ble ødelagt, egg knust og ungene drept. Til slutt var det knapt småfugler igjen Kina.

I begynnelsen lyktes kampanjen. Avlingene økte, og folket fikk mer mat. Men det skulle ikke gå mer enn to år før Mao fant ut at medaljen hadde en bakside. Uten fuglene fikk insektene fritt spillerom. Gresshopper kom i store svermer, flommet over landsbygdene og ødela avlingene. Ingenting kunne stanse dem. «Drep en spurv»-kampanjen var med på å utløse en hungersnød som tok livet av minst 20 millioner mennesker i årene som fulgte.

Lagrer ikke mat
Kjøttmeisen lagrer ikke mat til vinteren, slik som en del andre småfugler. Legger du ut fuglemat, hjelper du dem gjennom den kalde årstiden. Har du først begynt å mate småfuglene, bør du fortsette helt frem til våren. Fuglene venner seg til tilgangen på næring, og det kan være vanskelig å finne nye matkilder raskt nok hvis matingen opphører. Det kan bli særlig vanskelig hvis de blir utsatt for kraftig snøvær eller tøff kulde.

Gir finere frukt
I Norge spiser kjøttmeisen mye sommerfugllarver om våren. Dette er larver som forsyner seg grovt av frukt og grønnsaker. I Tyskland gjorde Christel Mols og Marcel Visser et forsøk med å henge opp fuglekasser i eplehager. Resultatene var slående. I hagene med fuglekasser ble antall epler som var skadet av larver halvert, sammenlignet med eplehager uten. Områdene med flest kjøttmeis hadde dessuten langt flere store kvalitetsepler.

Her i Norge er det nå ganske vanlig å henge opp fuglekasser i eplehager. På Jønsi gård i Telemark hjelper kjøttmeiser og andre småfugler eplebonde Olav Jønsi med å lage de deiligste økologiske epler. I stedet for å sprøyte med insektsmidler, har Jønsi hengt opp meiskasser mellom trærne. Nå spiser fuglene skadedyrene, og de krever ingenting for jobben.

Har du frukt eller grønnsaker i hagen, finnes det knapt noe triveligere tiltak i kampen mot skadedyr enn å henge opp ei fuglekasse eller to.

Småfugler i fare
Kjøttmeisen hekker over hele landet, og bestanden er i vekst. Men ikke alle småfugler har det like bra som kjøttmeisen. Industrialisering av jordbrukslandskap, mindre tilgang på føde for trekkfugler og klimaendringer er noen årsaker til at en lang rekke småfugler sliter. Gransisik, sanglerke, bjørkefink, gjøk, sivspurv, gråtrost, grønnsisik, gjerdesmett, svarthvit fluesnapper, gulspurv, trepiplerke, rødstrupe, heipiplerke, storspove, vipe, heipiplerke og løvsanger har alle opplevd en tydelig nedgang i bestanden de siste 20 årene i Norge.

Kilder:
What Has Nature Ever Done For Us, Tony Juniper, Dyr i Norges natur, Bertmark Norge, Biologisk kontroll av skadeinsekter i skog, Norsk institutt for naturforkning, Store norske leksikon, Rødlista 2015, Artsdatabanken, Wikipedia

Kjøttmeis
■ Hindrer utbrudd av insekter.
■ Spiser larver som skader frukt og grønt
■ Lever i hager, parker, skog over hele landet.
■ Lengde: 14-17 centimeter
■ Hekking: reir i fuglekasse eller trehull, 6-13 egg, ofte to kull
■ Overvintring: standfugl
■ Hekkebestand: 1-2,4 millioner par
■ Status: Livskraftig (Norsk Rødliste 2015)

Slik bygger du fuglekasse
Dette trenger du: En planke (2 x 15 x 150 cm), hammer, sag, målebånd, boremaskin og spiker.
1. Sag planken opp i seks deler, som vist på tegningen. Husk å justere lengden på bunnen hvis planken har en annen tykkelse.
2. Spikre sammen veggene og bunnen. For at taket skal kunne åpnes borer du hull til spikrene før du slår dem inn, slik at de sitter løst og taket kan løftes rett opp.
3. Størrelsen på hullet avgjør hvem som flytter inn. Kjøttmeis, blåmeis og fluesnapper vil ha 3,2 centimeter, granmeis og svartmeis 2,8 centimeter og vendehals, stær og spettmeis 4,5 centimeter.
4. Heng kassa på en trestamme med ståltråd eller skru den opp på en vegg, ca to meter oppe. Det bør være minst 30-40 meter mellom hver fuglekasse. Husk å rense kassa hver vår, så den er klar for nye beboere.

Artikkelen ble sist oppdatert: 16.05.2020