Du er her:

Hektisk aktivitet under gigantedderkoppen i vandrehallen under COP18 i Doha. Nå begynner innspurten mot en konklusjon i Doha.

Hektisk aktivitet under gigantedderkoppen i vandrehallen under COP18 i Doha. Nå begynner innspurten mot en konklusjon i Doha. Foto: C. Schubert, CCAFS

Spor av håp i Doha

DOHA, QATAR: Sannsynligvis får verden en ny klimaavtale i Qatar. Men bare 30 land vil være med på den, den vil knapt redusere verdens utslipp, og ikke vare lenger enn til 2020. Hva som skjer med forhandlingene om å trekke de andre 170 landene med i en avtale er svært usikkert.

Forhandlingene går nå inn i den intense fasen før ting skal avsluttes. Det forhandles i tre ulike spor, og små grupper diskuterer forskjellige detaljer i lukkede rom. Det er svært vanskelig å få informasjon om hva som faktisk pågår i denne fasen av konferansen, men det virker klart at EU har funnet en måte å omgå problemet med overskuddskvoter fra første Kyoto-periode. Hvis dette stemmer, er en av de største hindrene for å få vedtatt Kyoto 2 skjøvet til side.

Hva er Kyoto 2 egentlig? Les mer her.

Kritiske røster
Likevel er det fortsatt mange kritiske røster til ambisjonsnivået i Kyoto 2. Utviklingslandene mener de industrialiserte landene må ta større ansvar for sine historiske utslipp, og kutte mer. I tillegg bør de bidra med penger til klimatilpasning og erstatninger for tap og ødeleggelser forårsaket av klimarelaterte hendelser.
- Hvis det blir en svak avtale her i Doha: Hvordan skal jeg da kunne reise tilbake til mine barn og si at jeg har gjort mitt beste? Blir jeg nødt til å reise hjem og si at jeg gjorde det jeg kunne, men det var ikke nok? spurte den filippinske delegasjonslederen Yeb Sano i plenumssalen fredag.

Utslippene vokser rekordfort
Bakteppet for forhandlingene i Doha er dystert. Klimaendringene viser seg allerede i nær sagt alle verdensdeler, med økende ørkenspredning, smelting av is både i Arktis, på Grønland og i Antarktis, og økende forekomst av ekstremvær. Tyfonen Bopha, som traff Filippinene tirsdag denne uka, skjedde i en del av landet som normalt ikke har slikt ekstremvær, og der hus, veier og annen infrastruktur ikke er bygd for å tåle det. 418 mennesker er til nå rapportert døde etter uværet.
Utslippene vokser også raskere enn hva FNs klimapanel noen gang har sett for seg. I sine scenarier i den forrige rapporten fra 2007 så de på konsekvensene ved utslipp av 9,7 milliarder tonn CO2 årlig som sitt mest ytterliggående scenario. Nå er verden oppe i utslipp av 9,1 milliarder tonn CO2 bare fra fossile brensler, andre kilder kommer i tillegg.
- Vi har aldri sett på hva det vil bety for verden med en så rask økning i utslippene som vi faktisk har sett, sier klimapanel-forsker Christopher Fields til Scientific American.

«Graut»
To av de tre forhandlingssporene skal lukkes her i Doha. Det dreier seg om Kyoto-sporet, der mye altså tyder på at det blir en eller annen slags avtale. Derimot, i det så kalte konvensjonssporet, er det fortsatt uavklart. Nestlederen for den norske forhandligsdelegasjonen, Karine Hertzberg, beskrev forhandlingene i sporet som «graut» på et møte med norske organisasjoner i går.
- Du skal ha jobbet lenge med dette for å skjønne hva som skal komme ut av konvensjonssporet, sa Hertzberg lettere resignert.
Flere av emnene som til nå har vært behandlet i konvensjonssporet vil bli tatt videre i Durban-sporet, forkortet ADP. Dette sporet skal ende opp i en verdensomspennende klimaavtale i 2015, som skal tre i kraft i 2020.

Flere aksjoner
Avslutningsdagene i Doha har vært markert med flere aksjoner. Torsdag ettermiddag ble to arabiske miljøaktivister utvist fra konferansen og landet etter å ha vist et banner uten tillatelse i vandrehallen på konferansesenteret. Banneret spurte årets vert Qatar om hvorfor de var vertskap, når de ikke ville lede vei for forhandlingene. Utvisningen ble sett på som en overreaksjon av samtlige ungdomsdelegater på toppmøtet, og flere små markeringer til støtte for aktivistene har blitt gjennomført. Blant annet troppet de fleste ungdomsdelegatene opp med røde klistremerker på munnen under en lovlig, syngende demonstrasjon fredag.

Blir sen natt for forhandlere
FNs klimakonferanse skal etter planen avsluttes fredag kveld. Men det er det svært få som tror vil skje. Konferansene har en lang tradisjon med å gå over tiden, og med så mange utestående spørsmål vil det sannsynligvis skje også denne gangen.

Nyheter

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

Alta 4 justert
Alfred Nilsen ute med bok om Altavassdraget

Norges største miljøkamp

05.12.2019

En hær av politifolk marsjerer opp mot nullpunktet i Stilla. Der sitter nærmere tusen aksjonister og sperrer veien. De vil redde det fantastiske Altavassdraget og sikre samenes rett til å bruke sine egne områder. Blant dem er Alfred Nilsen. Han skal bli arrestert, fengslet og dømt for oppvigleri etter det som ble norgeshistoriens største miljøkamp.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Viser fra 1 til 12 av totalt 348 artikler