Naturinngrepene i heiene i Sirdal ved byggingen av Tonstad vindkraftverk er omfattende. Foto: Jørn Arne Jørgensen.
Tonstad vindkraftverk, Agder
– Vi blir helt dårlige bare av tanken på hva som er i ferd med å skje i heia vår. Det er galskap, rett og slett. De ødelegger hele naturen der oppe, sier Elfrid Ovedal, en av innbyggerne i Tonstad som har tatt opp kampen mot prosjektet.
Byggingen av vindkraftverket øst for Sirdalsvannet pågår nå for fullt. Tonstad Vindpark, som eies av den franske energigiganten Energie, skal stå ferdig i 2020. Da vil turbintårnene rage 129 meter opp i lufta, hver av dem vil være tolv meter høyere enn Oslo Plaza. Når de 70 meter lange rotorene er montert, vil vindturbinene i Tonstad sveipe 200 meter over fjellnaturen. Det bygges nå et nett av veier fram til hver vindturbin, 5-6 meter brede. Med grøfter vil veitraseene bli ti meter brede, 40 kilometer til sammen.
Klager til Sivilombudsmannen
Ovedal har selv hytte i området der vindkraftverket nå bygges.
– Dette er fryktelig vanskelig for oss. At demokratiet i Norge kan godta denne raseringen av heia, de store veiene og fryktelige skjæringene i fjell og knauser, det er helt utrolig. Men det vi frykter mest er støyen fra anlegget, sier Ovedal, som nå klager saken inn til Sivilombudsmannen.
Bygging av veier, oppstillingsplasser og annen infrastruktur vil dekke et samlet område på 538 dekar. Det tilsvarer størrelsen på 75 fotballbaner. I tillegg til de direkte arealinngrepene, vil et større område fremstå som industrialisert og påvirke natur og dyreliv på flere forskjellige måter.
Heiene i Sirdal blir ikke som før etter utbyggingen av de 51 vindturbinene i Tonstad vindkraftverk. Foto: Jørn Arne Jørgensen
20 rødlistearter i området
Planområdet til Tonstad vindkraftverk legger beslag på hele 30 kvadratkilometer fjellnatur, hvor livsbetingelsene for mange arter vil bli dramatisk endret. Norsk Ornitologisk Forening på Lista har registrert hele 20 rødlistearter i planområdet, ifølge Stavanger Aftenblad. Fem av artene hekker i der, blant dem den sterkt truede hubroen med minst tre lokaliteter.
Både Sirdal og Flekkefjord kommuner har gått inn for prosjektet. Etter NVEs vurdering er de samlede fordelene ved etablering av Tonstad vindkraftverk med nettilknytning større enn ulempene tiltaket medfører.
– De viktigste negative virkningene av tiltaket er etter NVEs vurdering knyttet til støy og skyggekast, landskap, friluftsliv og virkninger for rødlistet fugl, særlig hubro. På bakgrunn av dette har NVE satt en rekke vilkår til konsesjonen, skriver NVE i sin begrunnelse for tillatelsen til vindkraftverket. Det skal etableres buffersone på minimum tusen meter fra kjente reirlokaliteter for hubro, og tiltaket skal ikke medføre støynivå og skyggekast over fastsatte grenseverdier, krever NVE.
Les også: Vindkraftopprør i Agder
(Denne artikkelen ble først publisert i Natur & miljø nr. 1-2019, mai 2019)
16.08.2021
SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.
06.09.2021
– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.
03.09.2021
Naturens rettsvern er veldig svakt når det er praksis er omtrent umulig å få prøvd forvaltningsvedtak for en domstol.
30.08.2021
Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.
24.08.2021
Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.
16.08.2021
Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?
16.08.2021
Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.
16.08.2021
Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?
16.08.2021
Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.
12.08.2021
Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.
01.08.2021 | Sist oppdatert: 31.08.2021
Tidligere generasjoner har vært stilt overfor store kriser, men natur- og miljøkrisene overgår dem alle, fordi konsekvensene kan bli voldsomme og langvarige. Hvordan svarer norske partier på denne utfordringen? Vi har bedt dem svare.
25.06.2021 | Sist oppdatert: 25.06.2021
Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.