Du er her:

Naturinngrepene i heiene i Sirdal ved byggingen av Tonstad vindkraftverk er omfattende. Foto: Jørn Arne Jørgensen

Naturinngrepene i heiene i Sirdal ved byggingen av Tonstad vindkraftverk er omfattende. Foto: Jørn Arne Jørgensen.

Tonstad vindkraftverk, Agder

Sprenger seg vei i ville heier

Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.

– Vi blir helt dårlige bare av tanken på hva som er i ferd med å skje i heia vår. Det er galskap, rett og slett. De ødelegger hele naturen der oppe, sier Elfrid Ovedal, en av innbyggerne i Tonstad som har tatt opp kampen mot prosjektet.

Byggingen av vindkraftverket øst for Sirdalsvannet pågår nå for fullt. Tonstad Vindpark, som eies av den franske energigiganten Energie, skal stå ferdig i 2020. Da vil turbintårnene rage 129 meter opp i lufta, hver av dem vil være tolv meter høyere enn Oslo Plaza. Når de 70 meter lange rotorene er montert, vil vindturbinene i Tonstad sveipe 200 meter over fjellnaturen. Det bygges nå et nett av veier fram til hver vindturbin, 5-6 meter brede. Med grøfter vil veitraseene bli ti meter brede, 40 kilometer til sammen.

Klager til Sivilombudsmannen
Ovedal har selv hytte i området der vindkraftverket nå bygges.

– Dette er fryktelig vanskelig for oss. At demokratiet i Norge kan godta denne raseringen av heia, de store veiene og fryktelige skjæringene i fjell og knauser, det er helt utrolig. Men det vi frykter mest er støyen fra anlegget, sier Ovedal, som nå klager saken inn til Sivilombudsmannen.

Bygging av veier, oppstillingsplasser og annen infrastruktur vil dekke et samlet område på 538 dekar. Det tilsvarer størrelsen på 75 fotballbaner. I tillegg til de direkte arealinngrepene, vil et større område fremstå som industrialisert og påvirke natur og dyreliv på flere forskjellige måter.

Image
Heiene i Sirdal blir ikke som før etter utbyggingen av de 51 vindturbinene i Tonstad vindkraftverk. Foto: Jørn Arne Jørgensen

20 rødlistearter i området
Planområdet til Tonstad vindkraftverk legger beslag på hele 30 kvadratkilometer fjellnatur, hvor livsbetingelsene for mange arter vil bli dramatisk endret. Norsk Ornitologisk Forening på Lista har registrert hele 20 rødlistearter i planområdet, ifølge Stavanger Aftenblad. Fem av artene hekker i der, blant dem den sterkt truede hubroen med minst tre lokaliteter.

Både Sirdal og Flekkefjord kommuner har gått inn for prosjektet. Etter NVEs vurdering er de samlede fordelene ved etablering av Tonstad vindkraftverk med nettilknytning større enn ulempene tiltaket medfører.

– De viktigste negative virkningene av tiltaket er etter NVEs vurdering knyttet til støy og skyggekast, landskap, friluftsliv og virkninger for rødlistet fugl, særlig hubro. På bakgrunn av dette har NVE satt en rekke vilkår til konsesjonen, skriver NVE i sin begrunnelse for tillatelsen til vindkraftverket. Det skal etableres buffersone på minimum tusen meter fra kjente reirlokaliteter for hubro, og tiltaket skal ikke medføre støynivå og skyggekast over fastsatte grenseverdier, krever NVE.

Les også: Vindkraftopprør i Agder

(Denne artikkelen ble først publisert i Natur & miljø nr. 1-2019, mai 2019)

Nyheter

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt fisk 1

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Tryllestav med stjerner

Tre leksjoner i klimatallmagi

13.11.2018

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap.

Viser fra 13 til 24 av totalt 344 artikler