Du er her:

Naturinngrepene i heiene i Sirdal ved byggingen av Tonstad vindkraftverk er omfattende. Foto: Jørn Arne Jørgensen

Naturinngrepene i heiene i Sirdal ved byggingen av Tonstad vindkraftverk er omfattende. Foto: Jørn Arne Jørgensen.

Tonstad vindkraftverk, Agder

Sprenger seg vei i ville heier

Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.

– Vi blir helt dårlige bare av tanken på hva som er i ferd med å skje i heia vår. Det er galskap, rett og slett. De ødelegger hele naturen der oppe, sier Elfrid Ovedal, en av innbyggerne i Tonstad som har tatt opp kampen mot prosjektet.

Byggingen av vindkraftverket øst for Sirdalsvannet pågår nå for fullt. Tonstad Vindpark, som eies av den franske energigiganten Energie, skal stå ferdig i 2020. Da vil turbintårnene rage 129 meter opp i lufta, hver av dem vil være tolv meter høyere enn Oslo Plaza. Når de 70 meter lange rotorene er montert, vil vindturbinene i Tonstad sveipe 200 meter over fjellnaturen. Det bygges nå et nett av veier fram til hver vindturbin, 5-6 meter brede. Med grøfter vil veitraseene bli ti meter brede, 40 kilometer til sammen.

Klager til Sivilombudsmannen
Ovedal har selv hytte i området der vindkraftverket nå bygges.

– Dette er fryktelig vanskelig for oss. At demokratiet i Norge kan godta denne raseringen av heia, de store veiene og fryktelige skjæringene i fjell og knauser, det er helt utrolig. Men det vi frykter mest er støyen fra anlegget, sier Ovedal, som nå klager saken inn til Sivilombudsmannen.

Bygging av veier, oppstillingsplasser og annen infrastruktur vil dekke et samlet område på 538 dekar. Det tilsvarer størrelsen på 75 fotballbaner. I tillegg til de direkte arealinngrepene, vil et større område fremstå som industrialisert og påvirke natur og dyreliv på flere forskjellige måter.

Image
Heiene i Sirdal blir ikke som før etter utbyggingen av de 51 vindturbinene i Tonstad vindkraftverk. Foto: Jørn Arne Jørgensen

20 rødlistearter i området
Planområdet til Tonstad vindkraftverk legger beslag på hele 30 kvadratkilometer fjellnatur, hvor livsbetingelsene for mange arter vil bli dramatisk endret. Norsk Ornitologisk Forening på Lista har registrert hele 20 rødlistearter i planområdet, ifølge Stavanger Aftenblad. Fem av artene hekker i der, blant dem den sterkt truede hubroen med minst tre lokaliteter.

Både Sirdal og Flekkefjord kommuner har gått inn for prosjektet. Etter NVEs vurdering er de samlede fordelene ved etablering av Tonstad vindkraftverk med nettilknytning større enn ulempene tiltaket medfører.

– De viktigste negative virkningene av tiltaket er etter NVEs vurdering knyttet til støy og skyggekast, landskap, friluftsliv og virkninger for rødlistet fugl, særlig hubro. På bakgrunn av dette har NVE satt en rekke vilkår til konsesjonen, skriver NVE i sin begrunnelse for tillatelsen til vindkraftverket. Det skal etableres buffersone på minimum tusen meter fra kjente reirlokaliteter for hubro, og tiltaket skal ikke medføre støynivå og skyggekast over fastsatte grenseverdier, krever NVE.

Les også: Vindkraftopprør i Agder

(Denne artikkelen ble først publisert i Natur & miljø nr. 1-2019, mai 2019)

Nyheter

DSC_2148

Hva er det med Silje Ask Lundberg?

24.05.2017

Hva er det med havet? Hva er det med Lofoten, Vesterålen og Senja? Hva er det med Silje Ask Lundberg, som får Norges eldste miljøorganisasjon til å reise seg i stående applaus?

DSC_2540

Havets Røst

10.05.2017

Du kan ikke forstå det uten å ha vært der. Uten å ha sett fiskerne, som rolig går langs kaiene i røde og blå kjeledresser, uten å ha hørt skrikene fra tusenvis av krykkjer, kjent lukten av torsk som tørker. Og du forstår det nok ikke helt, da heller. Men det du forstår, er at for folk på Røst er havet alt.

IStock_76607555_XLARGE Foto Jezperklauzen Istockphoto

Se tosken, se torsken

24.04.2017

Har du hørt historien om de tre små fisk … Ja, du har kanskje hørt at de endte sine liv i en fiskehandlers disk. Men visste du at kysttorsken er kjempeviktig for livet langs norskekysten

DSC_2672

Strender fulle av plast

14.04.2017

Plastforsøpling er i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer. Det har Kystlotteriet og elevene på Glemmen videregående skole tenkt å gjøre noe med.

Kjøttmeis 8 foto Jean-Daniel Echenard CC

Spiser kilovis av insekter

24.02.2017

Gjett hvordan hagen, parken eller skogen din ville sett ut uten kjøttmeis og andre småfugler! De ville blitt invadert av insekter.

Eibe_2009

Den gir oss alt vi har

19.01.2017

Alt vi har, stammer fra naturen. Den gir oss ressursene vi trenger for å leve, utvikle oss, bygge og bo. Den gir oss livsnødvendigheter som ren luft, rent vann og mat. Den gir oss grunnlaget for vår industri, vår produksjon og vårt forbruk. Så hvorfor tenker vi ikke mer på hva naturen faktisk gir oss? Og hvorfor tar vi ikke bedre vare på den?

DSC_1571

Smir så det holder

05.01.2017

Det er nesten magisk. En smed kjenner stålets hemmelighet og kan fikse det meste som er laget av metall. Men nå er hemmeligheten deres «stjålet» – og misbrukt på det groveste.

E6T43R Foto Nature Photographers Ltd  Alamy Stock Photo

Nattens effektive myggjeger

24.11.2016

Hver flaggermus fanger mellom tusenvis av mygg og andre insekter hvert døgn. Når du går og legger deg, flyr de skrikende ut i natten på jakt. Men du kan ikke høre dem.

Naturvenforb-SMALFORSKNINGkorr
3 av 4 undersøkte småkraftrapporter står til stryk

Finner lite der det skal bygges

10.11.2016

De finner lite, selv der det bugner av truede arter og sjeldne naturtyper. I det siste er det avdekket en rekke saker der kraftselskapenes innleide konsulenter har oversett store naturverdier. Det fører ofte til at utbyggeren får legge elva i rør.

Midtsidefisk

Arven etter lakseeventyret

15.06.2016

Norges største eksportartikkel etter oljen. Men også en næring som mange mener har fått vokse fritt, uten å rydde opp etter seg. I boka «Under overflaten» beskriver fiskerijournalist Kjersti Sandvik en arv etter lakseeventyret som kanskje aldri kan ryddes opp.

Selger forbudte arter
SE LISTA HER:

Selger forbudte fremmede planter

Sju forbudte fremmede planter er fortsatt til salgs i Norge. Dette er svartelista arter av verste sort, som sprer seg og gjør stor skade i norsk natur. Det viser en undersøkelse Natur & miljø har gjort.

Viser fra 61 til 72 av totalt 345 artikler