Du er her:

I det vakre og urørte øyriket Fleinvær i Nordland vil Gigante Salmon sprenge ut og bygge ned hele Feøya for å gjøre plass til lakseoppdrett på land. En rekke nye store landanlegg har allerede fått tillatelse og er i ferd med å bli bygget.. Foto: Kathryn James

I det vakre og urørte øyriket Fleinvær i Nordland vil Gigante Salmon sprenge ut og bygge ned hele Feøya for å gjøre plass til lakseoppdrett på land. En rekke nye store landanlegg har allerede fått tillatelse og er i ferd med å bli bygget.. Foto: Kathryn James.

Lakseoppdrett på land raserer kystnatur

Sprenger ut øyer for å gi plass til oppdrett

Nå skrives et nytt kapittel i historien om miljøødeleggende lakseoppdrett langs norskekysten. Holmer og svaberg sprenges bort for å gjøre plass til svære oppdrettsanlegg, mange steder i urørt natur ute i havgapet, hvor utslipp fra kloakk og fôrrester kan ramme sårbare økosystemer.

– Det gjøres akkurat nå monstrøse strandsoneinngrep for å plassere lakseoppdrett på land flere steder langs kysten. Det er helt nytt, og vi ser allerede hvordan det å gi oppdrettsnæringa gratis landkonsesjoner bærer helt galt av sted, sier leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.

Store anlegg med ambisiøse planer Forbundet ber den nye regjeringen om å stoppe videre tillatelser og evaluere hele ordningen fra et naturperspektiv. Staten har åpnet for å gi konsesjoner til landbasert oppdrett av matfisk. De siste årene er det gitt et dusin tillatelser til svært store anlegg, ofte ti-gangen av en vanlig sjøkonsesjon. Felles for mange av anleggene er at de har svært ambisiøse vekstplaner også ut over dette, og søker stadig nye arealer.

Store naturinngrep
– Kommunene ser ut til å gi frie tøyler for inngrepene. Her får vi dermed et enormt press for store naturinngrep i kystsonen om ikke staten nå tar en tenkepause, sier Gulowsen.

– Å utnytte eksisterende gråarealer som gamle industritomter ved sjøen til ny næring kan være bra. Å la en raskt ekspanderende laksenæring spise av den ellers beskyttede strandsonen vår er derimot ikke ok, sier han.

Sprenger en hel øy
Konsekvensutredningene gjort for enkelte av anleggene ser ut til å være svært svake på landskaps- og naturverdier. I Rødøy i Nordland holder Gigante Salmon på å sprenge en hel øy for å gjøre plass til et anlegg med en produksjonskapasitet på nærmere 14 000 tonn. Naturinngrepet blir voldsomt. Likevel konkluderer konsulenten for Gigante Salmon følgende: «Utbygging av Lille Indre Rosøy vil gi ingen til meget liten negativ påvirkning i forhold til sjøfuglers oppholds- og hekkeområder. Utbyggingen vil hovedsakelig ha negative innvirkninger på strandsonen i anleggsfasen, men dette vil ikke være permanent og det antas at restitusjon vil være rask». Sitatet er hentet fra konsekvensutredningen til anlegget. Gigante Salmons planer har skapt forargelse og forskrekkelse. Sprengningsarbeidet er i full gang på den vesle holmen.

– Selskapet sprenger inn bassenger i holmer, i praksis sprenger de bort størstedelen av holmene. Det merkelige er at kommunene godkjenner dette, sier Per-Erik Schulze, marinbiolog i Naturvernforbundet.

– Irreversible inngrep
Svært mange av oppdrettsanleggene ligger ute i havgapet i natur som er lite berørt av mennesker.

– Dette er irreversible inngrep. Når du sprenger bort fjell og svaberg må det en istid til for å reparere landskapet. Alt av økologisk funksjon i de utbygde områdene forsvinner, noe som vil ramme sårbar kystvegetasjon og dyreliv. Dette er typiske sitteplasser og hekkeplasser for sjøfugl. For bestander som allerede er i nedgang, er dette nok en negativ påvirkning, sier Schulze.

Utslipp av næringssalter
I tillegg til selve naturinngrepet, kommer store utslipp fra driften av anleggene. Få av landanleggene har lagt opp til skikkelig rensing av utslippene. Det betyr at utslipp fra fôrrester, medisiner, avføring og urin fra opptil førti tusen tonn laks slippes ut i den sårbare kystnaturen. Det tilsvarer kloakken fra en middels stor norsk by, med den forskjellen at slike utslipp naturligvis blir skikkelig renset. I oppdrettsanleggene på land er det lagt opp til en enklere rensing før utslippene går rett ut i sjøen. Det står i motsetning til vanlig kloakkrensing med høy rensningsgrad av avløpsvannet.

– Områdene rundt anleggene kan bli preget av grønske, slimalger og trådalger, i stedet for friske tang- og tareområder. Man kan også trigge farlige planktonoppblomstringer i større kystområder. Det kan i neste omgang påvirke gyte- og oppvekstområder for fisk og ramme mattilgangen for sjøfugl. Dette har vi sett inne i fjordene, men vi er ikke vant til det i de ytre fjordområdene, sier Schulze.

– Et skritt i feil retning
Oppdrett i sjøen har lenge blitt kritisert for å spre lakselus, lusemidler og rømt oppdrettsfisk, i tillegg til alle utslippene. Likevel er ikke oppdrett på land noen god løsning for miljøet:

– Dette er et skritt i feil retning. De tror at de får bedre kontroll på luseproblematikken, fordi de kan hente vannet på en dybde hvor det ikke er noe lus. Men den negative effekten av utslippene og de voldsomme naturinngrepene gjør miljøregnskapet minst like negativt, sier Schulze.

Fleinvær og Feøya
I tillegg til konsesjonene som allerede er gitt, er det planer om nye anlegg en rekke steder. Naturvernforbundet jobber nå for å stanse flere av planene. I øyriket Fleinvær i Gildeskål i Nordland har Gigante Salmon planer om å bygge et anlegg på Feøya. Planen omfatter hele øya og sjøområdene rundt. I dag er området inngrepsfritt. Arter av nasjonal betydning, sjøfugler og oter, holder til på stedet. Utbyggingen vil også ramme en svært viktig forekomst av skjellsand, store tareskoger og kulturbeitelandskap.

– Jeg ser på disse planene med forferdelse, sier Magne Jensen, styremedlem i Naturvernforbundet i Salten.

Han har bodd på Fleinvær i hele sitt liv og kan fortelle om en veldig tilbakegang i antall sjøfugler.

– Sjøfuglene er redusert med 80 prosent, bare i min levetid. På Feøya, hvor de vil bygge oppdrettsanlegget, er det kolonier av gråmåke og sildemåke, to av artene som sliter mest, forteller Jensen.

– Vi står i en naturkrise, og vi vet at hovedårsaken er tap av natur. Hvis de åpner for et så voldsomt naturinngrep, vil det skape presedens. Her i Fleinvær har det alltid vært strenge regler for utbygging. Derfor er det uforståelig om de som vil sprenge bort en hel holme skal få ja, sier Jensen.

Toft i Brønnøy
Sør for Toft i Brønnøy kommune vil Aquaculture Innovation bygge et anlegg som kan produsere 26 000 tonn laks i året. Det vil føre til store naturinngrep, som vil ramme folk som bor i nærheten. Statsforvalteren har kommet med sterk innsigelse mot planene, derfor havnet saken på kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrups (H) bord. På Solberg-regjeringens siste dag ga Astrup grønt lys, slik at Brønnøy kommune nå kan gå videre med omregulering av det aktuelle området for å legge til rette for oppdrettsanlegget.

– Vi har mye oppdrett i Nordland, og med disse nye anleggene blir det altfor mye. Anleggene på land gjør store naturinngrep, det er helt enormt. På Toft vil nasjonale naturverdier gå tapt. Her vil viktige og sårbare økosystemer bli rammet. Samtidig  er folk fortvilte fordi anlegget vil bli veldig dominerende i landskapet. Dette er også et viktig friluftsområde, sier Tone Toft, leder i Naturvernforbundet i Ytre Helgeland.

Svært polariserende sak
Lokallaget har jobbet med denne saken fra første stund og skulle vært med på en befaring på Toft i september. Da møtet ble fremskyndet, kunne ikke lokallaget delta og valgte å skrive et brev til departementet. Der peker de blant annet på at saken har vært svært polariserende.

– Maken til den polariseringen som viobserverer på Toft, har vi aldri observert, står det i brevet. 

– Hvis denne planen blir realisert, vil detbety nedbygging av et område tilsvarende 6,5 fotballbaner, hvorav en tiendedel med en bygningsmasse på 44 meters høyde. Noe som vil endre landskaps-linjene og utsikten til beboerne over store deler av boligområdet for godt, står det i brevet fra Naturvernforbundet i Ytre Helgeland.

Selv om kommunen nå har fått grønt lys til omregulering av området, er det langt fram før oppdrettsanlegget kan få sin tillatelse. Lokallaget vil stå på for å forsøke å hindre at det skjer.

– Å ta i bruk urørt natur til dette, går ikke an, sier Toft.

Artikkelen ble sist oppdatert: 10.11.2021

Nyheter

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Roan vindkraftverk Foto Statkraft Ole Martin Wold

Ulovlig vindkraft står for fall

16.12.2021

Oppe i fjellene på Fosen ligger Norges største vindkraftanlegg, ulovlig og uten konsesjon. Etter at Høyesterett bestemte at det er bygget i strid med urfolks rettigheter, står det som et monument over norske myndigheters overkjøring av samene. – Denne dommen er et historisk vendepunkt, sier Kjell M. Derås, sentralstyremedlem i Naturvernforbundet

Viser fra 1 til 12 av totalt 415 artikler