Du er her:

I det vakre og urørte øyriket Fleinvær i Nordland vil Gigante Salmon sprenge ut og bygge ned hele Feøya for å gjøre plass til lakseoppdrett på land. En rekke nye store landanlegg har allerede fått tillatelse og er i ferd med å bli bygget.. Foto: Kathryn James

I det vakre og urørte øyriket Fleinvær i Nordland vil Gigante Salmon sprenge ut og bygge ned hele Feøya for å gjøre plass til lakseoppdrett på land. En rekke nye store landanlegg har allerede fått tillatelse og er i ferd med å bli bygget.. Foto: Kathryn James.

Lakseoppdrett på land raserer kystnatur

Sprenger ut øyer for å gi plass til oppdrett

Nå skrives et nytt kapittel i historien om miljøødeleggende lakseoppdrett langs norskekysten. Holmer og svaberg sprenges bort for å gjøre plass til svære oppdrettsanlegg, mange steder i urørt natur ute i havgapet, hvor utslipp fra kloakk og fôrrester kan ramme sårbare økosystemer.

– Det gjøres akkurat nå monstrøse strandsoneinngrep for å plassere lakseoppdrett på land flere steder langs kysten. Det er helt nytt, og vi ser allerede hvordan det å gi oppdrettsnæringa gratis landkonsesjoner bærer helt galt av sted, sier leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.

Store anlegg med ambisiøse planer Forbundet ber den nye regjeringen om å stoppe videre tillatelser og evaluere hele ordningen fra et naturperspektiv. Staten har åpnet for å gi konsesjoner til landbasert oppdrett av matfisk. De siste årene er det gitt et dusin tillatelser til svært store anlegg, ofte ti-gangen av en vanlig sjøkonsesjon. Felles for mange av anleggene er at de har svært ambisiøse vekstplaner også ut over dette, og søker stadig nye arealer.

Store naturinngrep
– Kommunene ser ut til å gi frie tøyler for inngrepene. Her får vi dermed et enormt press for store naturinngrep i kystsonen om ikke staten nå tar en tenkepause, sier Gulowsen.

– Å utnytte eksisterende gråarealer som gamle industritomter ved sjøen til ny næring kan være bra. Å la en raskt ekspanderende laksenæring spise av den ellers beskyttede strandsonen vår er derimot ikke ok, sier han.

Sprenger en hel øy
Konsekvensutredningene gjort for enkelte av anleggene ser ut til å være svært svake på landskaps- og naturverdier. I Rødøy i Nordland holder Gigante Salmon på å sprenge en hel øy for å gjøre plass til et anlegg med en produksjonskapasitet på nærmere 14 000 tonn. Naturinngrepet blir voldsomt. Likevel konkluderer konsulenten for Gigante Salmon følgende: «Utbygging av Lille Indre Rosøy vil gi ingen til meget liten negativ påvirkning i forhold til sjøfuglers oppholds- og hekkeområder. Utbyggingen vil hovedsakelig ha negative innvirkninger på strandsonen i anleggsfasen, men dette vil ikke være permanent og det antas at restitusjon vil være rask». Sitatet er hentet fra konsekvensutredningen til anlegget. Gigante Salmons planer har skapt forargelse og forskrekkelse. Sprengningsarbeidet er i full gang på den vesle holmen.

– Selskapet sprenger inn bassenger i holmer, i praksis sprenger de bort størstedelen av holmene. Det merkelige er at kommunene godkjenner dette, sier Per-Erik Schulze, marinbiolog i Naturvernforbundet.

– Irreversible inngrep
Svært mange av oppdrettsanleggene ligger ute i havgapet i natur som er lite berørt av mennesker.

– Dette er irreversible inngrep. Når du sprenger bort fjell og svaberg må det en istid til for å reparere landskapet. Alt av økologisk funksjon i de utbygde områdene forsvinner, noe som vil ramme sårbar kystvegetasjon og dyreliv. Dette er typiske sitteplasser og hekkeplasser for sjøfugl. For bestander som allerede er i nedgang, er dette nok en negativ påvirkning, sier Schulze.

Utslipp av næringssalter
I tillegg til selve naturinngrepet, kommer store utslipp fra driften av anleggene. Få av landanleggene har lagt opp til skikkelig rensing av utslippene. Det betyr at utslipp fra fôrrester, medisiner, avføring og urin fra opptil førti tusen tonn laks slippes ut i den sårbare kystnaturen. Det tilsvarer kloakken fra en middels stor norsk by, med den forskjellen at slike utslipp naturligvis blir skikkelig renset. I oppdrettsanleggene på land er det lagt opp til en enklere rensing før utslippene går rett ut i sjøen. Det står i motsetning til vanlig kloakkrensing med høy rensningsgrad av avløpsvannet.

– Områdene rundt anleggene kan bli preget av grønske, slimalger og trådalger, i stedet for friske tang- og tareområder. Man kan også trigge farlige planktonoppblomstringer i større kystområder. Det kan i neste omgang påvirke gyte- og oppvekstområder for fisk og ramme mattilgangen for sjøfugl. Dette har vi sett inne i fjordene, men vi er ikke vant til det i de ytre fjordområdene, sier Schulze.

– Et skritt i feil retning
Oppdrett i sjøen har lenge blitt kritisert for å spre lakselus, lusemidler og rømt oppdrettsfisk, i tillegg til alle utslippene. Likevel er ikke oppdrett på land noen god løsning for miljøet:

– Dette er et skritt i feil retning. De tror at de får bedre kontroll på luseproblematikken, fordi de kan hente vannet på en dybde hvor det ikke er noe lus. Men den negative effekten av utslippene og de voldsomme naturinngrepene gjør miljøregnskapet minst like negativt, sier Schulze.

Fleinvær og Feøya
I tillegg til konsesjonene som allerede er gitt, er det planer om nye anlegg en rekke steder. Naturvernforbundet jobber nå for å stanse flere av planene. I øyriket Fleinvær i Gildeskål i Nordland har Gigante Salmon planer om å bygge et anlegg på Feøya. Planen omfatter hele øya og sjøområdene rundt. I dag er området inngrepsfritt. Arter av nasjonal betydning, sjøfugler og oter, holder til på stedet. Utbyggingen vil også ramme en svært viktig forekomst av skjellsand, store tareskoger og kulturbeitelandskap.

– Jeg ser på disse planene med forferdelse, sier Magne Jensen, styremedlem i Naturvernforbundet i Salten.

Han har bodd på Fleinvær i hele sitt liv og kan fortelle om en veldig tilbakegang i antall sjøfugler.

– Sjøfuglene er redusert med 80 prosent, bare i min levetid. På Feøya, hvor de vil bygge oppdrettsanlegget, er det kolonier av gråmåke og sildemåke, to av artene som sliter mest, forteller Jensen.

– Vi står i en naturkrise, og vi vet at hovedårsaken er tap av natur. Hvis de åpner for et så voldsomt naturinngrep, vil det skape presedens. Her i Fleinvær har det alltid vært strenge regler for utbygging. Derfor er det uforståelig om de som vil sprenge bort en hel holme skal få ja, sier Jensen.

Toft i Brønnøy
Sør for Toft i Brønnøy kommune vil Aquaculture Innovation bygge et anlegg som kan produsere 26 000 tonn laks i året. Det vil føre til store naturinngrep, som vil ramme folk som bor i nærheten. Statsforvalteren har kommet med sterk innsigelse mot planene, derfor havnet saken på kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrups (H) bord. På Solberg-regjeringens siste dag ga Astrup grønt lys, slik at Brønnøy kommune nå kan gå videre med omregulering av det aktuelle området for å legge til rette for oppdrettsanlegget.

– Vi har mye oppdrett i Nordland, og med disse nye anleggene blir det altfor mye. Anleggene på land gjør store naturinngrep, det er helt enormt. På Toft vil nasjonale naturverdier gå tapt. Her vil viktige og sårbare økosystemer bli rammet. Samtidig  er folk fortvilte fordi anlegget vil bli veldig dominerende i landskapet. Dette er også et viktig friluftsområde, sier Tone Toft, leder i Naturvernforbundet i Ytre Helgeland.

Svært polariserende sak
Lokallaget har jobbet med denne saken fra første stund og skulle vært med på en befaring på Toft i september. Da møtet ble fremskyndet, kunne ikke lokallaget delta og valgte å skrive et brev til departementet. Der peker de blant annet på at saken har vært svært polariserende.

– Maken til den polariseringen som viobserverer på Toft, har vi aldri observert, står det i brevet. 

– Hvis denne planen blir realisert, vil detbety nedbygging av et område tilsvarende 6,5 fotballbaner, hvorav en tiendedel med en bygningsmasse på 44 meters høyde. Noe som vil endre landskaps-linjene og utsikten til beboerne over store deler av boligområdet for godt, står det i brevet fra Naturvernforbundet i Ytre Helgeland.

Selv om kommunen nå har fått grønt lys til omregulering av området, er det langt fram før oppdrettsanlegget kan få sin tillatelse. Lokallaget vil stå på for å forsøke å hindre at det skjer.

– Å ta i bruk urørt natur til dette, går ikke an, sier Toft.

Artikkelen ble sist oppdatert: 10.11.2021

Nyheter

Flatehogst av gammelskog på Vikåsen Foto Sigve Reiso

Det er noe råttent i skogriket Norge

22.11.2021

Hogges de siste unike gammelskogene våre uten at skogbruket kartlegger naturmangfoldet? Ved Follsjå i Telemark er flere skoger med nasjonale verneverdier hogd ned. Natur & miljø har bedt om dokumentasjon på at skogene er miljøregistrert, slik miljøsertifiseringen krever. Svaret er at dataene ikke finnes.

DSC_1513
KOMMENTAR

Et reinskinn til Jonas Gahr Støre

19.11.2021

Hvorfor finner jeg meg selv på Slottsplassen, bærende på et reinskinn, og hva i all verden har det med miljøpolitikken til Norges nye regjering å gjøre? Ikke så reint lite!

79dc1d83-5804-4a7c-b664-3baca2e2b9c0

Det flygende landet

11.11.2021

Nordmenn flyr tre ganger oftere innenlands enn de som flyr nest mest i Europa. Dette viser en gjennomgang som Natur & miljø har gjort av Eurostats statistikk for flytrafikk i 2019.

Fleinvær_P1000198 foto Kathryn james – P1000198 CC BY SA 2
Lakseoppdrett på land raserer kystnatur

Sprenger ut øyer for å gi plass til oppdrett

10.11.2021 | Sist oppdatert: 10.11.2021

Nå skrives et nytt kapittel i historien om miljøødeleggende lakseoppdrett langs norskekysten. Holmer og svaberg sprenges bort for å gjøre plass til svære oppdrettsanlegg, mange steder i urørt natur ute i havgapet, hvor utslipp fra kloakk og fôrrester kan ramme sårbare økosystemer.

Istockphoto-523564455-612x612 lite foto BrianAJackson
Partiguide viser rødgrønn enighet om viktig miljøsak

– Energisparing kan bli bærebjelke i ny regjerings miljøpolitikk

15.10.2021

Storsatsing på energisparing er blant miljøsakene det er stort flertall for på det nye Stortinget. Saken støttes også av regjeringspartiene Ap og Sp, samt SV og flere andre partier, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – De høye strømprisene viser hvor nødvendig det er å få ned strømforbruket. Her har den nye regjeringen et effektivt miljøtiltak, som også vil bedre folks økonomi og gi tusenvis av nye arbeidsplasser. Derfor foreslår vi en strømsparepakke fra Støre, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Stortinget foto  Silje R
Partiguide viser rødgrønn enighet om miljøsaker

Disse miljøsakene har flertall på Stortinget

23.09.2021

Betydelige klimakutt, satsing på tog, energisparing og vern av strandsonen er blant en lang rekke med miljøsaker som Ap, Sp og SV er enige om, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – Ap, SV og Sp trenger ikke lete lenge etter en miljøpolitikk de kan samles om. Naturvernforbundets partiguide viser at de har et godt grunnlag for å gi landet et taktskifte i miljøpolitikken, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.09.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

IMG_2848

Vei og bane gjennom vernet natur

30.08.2021

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Viser fra 1 til 12 av totalt 403 artikler