Sørfjorden i Hardanger er en av områdene med kostholdsråd. Foto: Dag Endre Opedal/Flickr.com
I flere tiår ble havet brukt som vår felles søppelplass, uten tanke på at det også var vårt felles matfat. Resultatene viser seg i Mattilsynets kostholdsråd. Giftinnholdet i sjømat er så høyt at det advares mot å spise enkelte sorter sjømat ved 31 lokaliteter, 28 ved kysten og tre i innsjøer. Fra 2010 til 2013 er bevilgningene til opprydding redusert med 100 millioner kroner.
Se kart over lokalitetene, med beskrivelse av hvilken sjømat det advares mot og hvilke tiltak som er satt i verk:
Forurenser skal betale, men…
- Miljøgiftene på bunnen av norske fjorder og havner forurenser vårt felles matfat og må fjernes så raskt som mulig. Derfor må bevilgningene økes, ikke reduseres, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.
Miljødirektoratet varslet i 2011 at oppryddingsplanene ville bli forsinket dersom ikke bevilgningene økte. I prinsippet er det forurenseren som skal betale for opprydding, men det har ofte vist seg vanskelig å utløse midler på denne måten. Mange av tilfellene ligger langt tilbake i tid, og ble gjort av bedrifter som ikke eksisterer lenger.
-Det begynner å haste litt med å få fjernet gamle miljøgiftsynder. Den kommende regjeringens tiltaksvilje blir helt avgjørende siden 2020 er satt som Norges forpliktende dødlinje. Da skal farlige miljøgiftlekkasjer være stoppet og fjorder og vassdrag ha god miljøtilstand, sier miljøgiftkonsulent Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet.
Høyresiden vil prioritere
Påtroppende statsminister Erna Solberg nevner reduksjonen i oppryddingen av miljøgifter i fjorder og havner som en av de mest negative aspektene ved den rødgrønne regjeringens miljøpolitikk. Sammen med skogvern og annet klassisk naturvern er dette en sak Solberg ønsker å løfte, ifølge hennes uttalelser i forrige utgave av Natur & miljø.
I Stortingets spørretime i november i fjor spurte Kjell Ingolf Ropstad (Krf) og Nikolai Astrup (H) miljøvernministeren om nedgangen i bevilgningene.
- KLIF er helt krystallklar i sin anbefaling til Regjeringen om at det må bevilges mer penger. Likevel kutter de for tredje år på rad. Er det forsvarlig, spurte Astrup.
Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell sa da at Regjeringen var klar over at innsatsen må økes i årene som kommer.
- Det vil vere behov for meir i åra som kjem, og derfor svarar eg så lett her at: Yes, dette er vi nøydde til å prioritere vidare! Men det vart ikkje prioritert eit løft på akkurat det området i år, i konkurranse med mange andre viktige felt, svarte Solhjell ifølge stortingsreferatet.
Mer forurensning på vei
Samtidig som bevilgningene til opprydding har gått stadig ned, har søknadene om å få tilføre ny forurensning til fjordene kommet inn. Økende råvarepriser har ført til stor interesse for ny gruvevirksomhet. Det er søkt om utslipp til blant annet Førdefjorden og Repparfjorden, i tillegg til kraftig økning av utslippene til Ranfjorden og Bøkfjorden. Alle søknadene omfatter utslipp av flere millioner tonn gruveavfall per år, samt utslipp av betydelige mengder skadelige kjemikalier, og til dels tungmetaller. Utslippene vil skje i gyteområder for torsk og i nasjonale laksefjorder. Norge er ett av svært få land som tillater sjødeponi av gruveavfall, og Naturvernforbundet har arbeidet sterkt mot alle planene som innebærer slike deponier.
Bevilgninger til opprydding
2010: 158,5 millioner kroner
2011: 83,5 millioner kroner
2012: 64,8 millioner kroner
2013: 58,3 millioner kroner
Kilde: Miljødirektoratet
15.11.2019
Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.
14.11.2019
Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.
08.11.2019
Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.
05.11.2019
Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?
28.10.2019
Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.
13.09.2019
Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.
02.09.2019
Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?
28.08.2019
Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.
28.08.2019
Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.
23.08.2019
Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.
23.08.2019
Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.
21.08.2019
Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.