Sørfjorden i Hardanger er en av områdene med kostholdsråd. Foto: Dag Endre Opedal/Flickr.com
I flere tiår ble havet brukt som vår felles søppelplass, uten tanke på at det også var vårt felles matfat. Resultatene viser seg i Mattilsynets kostholdsråd. Giftinnholdet i sjømat er så høyt at det advares mot å spise enkelte sorter sjømat ved 31 lokaliteter, 28 ved kysten og tre i innsjøer. Fra 2010 til 2013 er bevilgningene til opprydding redusert med 100 millioner kroner.
Se kart over lokalitetene, med beskrivelse av hvilken sjømat det advares mot og hvilke tiltak som er satt i verk:
Forurenser skal betale, men…
- Miljøgiftene på bunnen av norske fjorder og havner forurenser vårt felles matfat og må fjernes så raskt som mulig. Derfor må bevilgningene økes, ikke reduseres, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.
Miljødirektoratet varslet i 2011 at oppryddingsplanene ville bli forsinket dersom ikke bevilgningene økte. I prinsippet er det forurenseren som skal betale for opprydding, men det har ofte vist seg vanskelig å utløse midler på denne måten. Mange av tilfellene ligger langt tilbake i tid, og ble gjort av bedrifter som ikke eksisterer lenger.
-Det begynner å haste litt med å få fjernet gamle miljøgiftsynder. Den kommende regjeringens tiltaksvilje blir helt avgjørende siden 2020 er satt som Norges forpliktende dødlinje. Da skal farlige miljøgiftlekkasjer være stoppet og fjorder og vassdrag ha god miljøtilstand, sier miljøgiftkonsulent Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet.
Høyresiden vil prioritere
Påtroppende statsminister Erna Solberg nevner reduksjonen i oppryddingen av miljøgifter i fjorder og havner som en av de mest negative aspektene ved den rødgrønne regjeringens miljøpolitikk. Sammen med skogvern og annet klassisk naturvern er dette en sak Solberg ønsker å løfte, ifølge hennes uttalelser i forrige utgave av Natur & miljø.
I Stortingets spørretime i november i fjor spurte Kjell Ingolf Ropstad (Krf) og Nikolai Astrup (H) miljøvernministeren om nedgangen i bevilgningene.
- KLIF er helt krystallklar i sin anbefaling til Regjeringen om at det må bevilges mer penger. Likevel kutter de for tredje år på rad. Er det forsvarlig, spurte Astrup.
Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell sa da at Regjeringen var klar over at innsatsen må økes i årene som kommer.
- Det vil vere behov for meir i åra som kjem, og derfor svarar eg så lett her at: Yes, dette er vi nøydde til å prioritere vidare! Men det vart ikkje prioritert eit løft på akkurat det området i år, i konkurranse med mange andre viktige felt, svarte Solhjell ifølge stortingsreferatet.
Mer forurensning på vei
Samtidig som bevilgningene til opprydding har gått stadig ned, har søknadene om å få tilføre ny forurensning til fjordene kommet inn. Økende råvarepriser har ført til stor interesse for ny gruvevirksomhet. Det er søkt om utslipp til blant annet Førdefjorden og Repparfjorden, i tillegg til kraftig økning av utslippene til Ranfjorden og Bøkfjorden. Alle søknadene omfatter utslipp av flere millioner tonn gruveavfall per år, samt utslipp av betydelige mengder skadelige kjemikalier, og til dels tungmetaller. Utslippene vil skje i gyteområder for torsk og i nasjonale laksefjorder. Norge er ett av svært få land som tillater sjødeponi av gruveavfall, og Naturvernforbundet har arbeidet sterkt mot alle planene som innebærer slike deponier.
Bevilgninger til opprydding
2010: 158,5 millioner kroner
2011: 83,5 millioner kroner
2012: 64,8 millioner kroner
2013: 58,3 millioner kroner
Kilde: Miljødirektoratet
24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022
Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?
05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022
Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!
16.12.2021
Oppe i fjellene på Fosen ligger Norges største vindkraftanlegg, ulovlig og uten konsesjon. Etter at Høyesterett bestemte at det er bygget i strid med urfolks rettigheter, står det som et monument over norske myndigheters overkjøring av samene. – Denne dommen er et historisk vendepunkt, sier Kjell M. Derås, sentralstyremedlem i Naturvernforbundet
22.11.2021
Hogges de siste unike gammelskogene våre uten at skogbruket kartlegger naturmangfoldet? Ved Follsjå i Telemark er flere skoger med nasjonale verneverdier hogd ned. Natur & miljø har bedt om dokumentasjon på at skogene er miljøregistrert, slik miljøsertifiseringen krever. Svaret er at dataene ikke finnes.
19.11.2021
Hvorfor finner jeg meg selv på Slottsplassen, bærende på et reinskinn, og hva i all verden har det med miljøpolitikken til Norges nye regjering å gjøre? Ikke så reint lite!
11.11.2021
Nordmenn flyr tre ganger oftere innenlands enn de som flyr nest mest i Europa. Dette viser en gjennomgang som Natur & miljø har gjort av Eurostats statistikk for flytrafikk i 2019.
10.11.2021 | Sist oppdatert: 10.11.2021
Nå skrives et nytt kapittel i historien om miljøødeleggende lakseoppdrett langs norskekysten. Holmer og svaberg sprenges bort for å gjøre plass til svære oppdrettsanlegg, mange steder i urørt natur ute i havgapet, hvor utslipp fra kloakk og fôrrester kan ramme sårbare økosystemer.
15.10.2021
Storsatsing på energisparing er blant miljøsakene det er stort flertall for på det nye Stortinget. Saken støttes også av regjeringspartiene Ap og Sp, samt SV og flere andre partier, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – De høye strømprisene viser hvor nødvendig det er å få ned strømforbruket. Her har den nye regjeringen et effektivt miljøtiltak, som også vil bedre folks økonomi og gi tusenvis av nye arbeidsplasser. Derfor foreslår vi en strømsparepakke fra Støre, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
23.09.2021
Betydelige klimakutt, satsing på tog, energisparing og vern av strandsonen er blant en lang rekke med miljøsaker som Ap, Sp og SV er enige om, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – Ap, SV og Sp trenger ikke lete lenge etter en miljøpolitikk de kan samles om. Naturvernforbundets partiguide viser at de har et godt grunnlag for å gi landet et taktskifte i miljøpolitikken, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
16.09.2021
SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.
06.09.2021
– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.
03.09.2021
Naturens rettsvern er veldig svakt når det er praksis er omtrent umulig å få prøvd forvaltningsvedtak for en domstol.