Du er her:

Sørfjorden i Hardanger er en av områdene med kostholdsråd.

Sørfjorden i Hardanger er en av områdene med kostholdsråd. Foto: Dag Endre Opedal/Flickr.com

Stadig mindre til opprydding

Gamle og nye giftsynder forurenser norske fjorder og havneområder. De siste fire årene har bevilgningene til opprydding blitt kuttet til beinet, og fremdeles advares vi mot å spise sjømat fra over 30 steder langs norskekysten.

I flere tiår ble havet brukt som vår felles søppelplass, uten tanke på at det også var vårt felles matfat. Resultatene viser seg i Mattilsynets kostholdsråd. Giftinnholdet i sjømat er så høyt at det advares mot å spise enkelte sorter sjømat ved 31 lokaliteter, 28 ved kysten og tre i innsjøer. Fra 2010 til 2013 er bevilgningene til opprydding redusert med 100 millioner kroner.

Se kart over lokalitetene, med beskrivelse av hvilken sjømat det advares mot og hvilke tiltak som er satt i verk:
 

Forurenser skal betale, men…
- Miljøgiftene på bunnen av norske fjorder og havner forurenser vårt felles matfat og må fjernes så raskt som mulig. Derfor må bevilgningene økes, ikke reduseres, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

Miljødirektoratet varslet i 2011 at oppryddingsplanene ville bli forsinket dersom ikke bevilgningene økte. I prinsippet er det forurenseren som skal betale for opprydding, men det har ofte vist seg vanskelig å utløse midler på denne måten. Mange av tilfellene ligger langt tilbake i tid, og ble gjort av bedrifter som ikke eksisterer lenger.

-Det begynner å haste litt med å få fjernet gamle miljøgiftsynder. Den kommende regjeringens tiltaksvilje blir helt avgjørende siden 2020 er satt som Norges forpliktende dødlinje. Da skal farlige miljøgiftlekkasjer være stoppet og fjorder og vassdrag ha god miljøtilstand, sier miljøgiftkonsulent Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet.

Høyresiden vil prioritere
Påtroppende statsminister Erna Solberg nevner reduksjonen i oppryddingen av miljøgifter i fjorder og havner som en av de mest negative aspektene ved den rødgrønne regjeringens miljøpolitikk. Sammen med skogvern og annet klassisk naturvern er dette en sak Solberg ønsker å løfte, ifølge hennes uttalelser i forrige utgave av Natur & miljø.

I Stortingets spørretime i november i fjor spurte Kjell Ingolf Ropstad (Krf) og Nikolai Astrup (H) miljøvernministeren om nedgangen i bevilgningene.

- KLIF er helt krystallklar i sin anbefaling til Regjeringen om at det må bevilges mer penger. Likevel kutter de for tredje år på rad. Er det forsvarlig, spurte Astrup.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell sa da at Regjeringen var klar over at innsatsen må økes i årene som kommer.

- Det vil vere behov for meir i åra som kjem, og derfor svarar eg så lett her at: Yes, dette er vi nøydde til å prioritere vidare! Men det vart ikkje prioritert eit løft på akkurat det området i år, i konkurranse med mange andre viktige felt, svarte Solhjell ifølge stortingsreferatet.

Mer forurensning på vei
Samtidig som bevilgningene til opprydding har gått stadig ned, har søknadene om å få tilføre ny forurensning til fjordene kommet inn. Økende råvarepriser har ført til stor interesse for ny gruvevirksomhet. Det er søkt om utslipp til blant annet Førdefjorden og Repparfjorden, i tillegg til kraftig økning av utslippene til Ranfjorden og Bøkfjorden. Alle søknadene omfatter utslipp av flere millioner tonn gruveavfall per år, samt utslipp av betydelige mengder skadelige kjemikalier, og til dels tungmetaller. Utslippene vil skje i gyteområder for torsk og i nasjonale laksefjorder. Norge er ett av svært få land som tillater sjødeponi av gruveavfall, og Naturvernforbundet har arbeidet sterkt mot alle planene som innebærer slike deponier.

Bevilgninger til opprydding
2010: 158,5 millioner kroner
2011: 83,5 millioner kroner
2012: 64,8 millioner kroner
2013: 58,3 millioner kroner
Kilde: Miljødirektoratet

 

Nyheter

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

Viser fra 1 til 12 av totalt 352 artikler