Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.
Måten vi mennesker bruker landet vårt på har fått store konsekvenser for natur og arter. Av de 20 915 artene som er vurdert, står 4438 på rødlisten og hele 2355 er utrydningstruede. Når det gjelder naturtyper, står 123 av 258 på rødlisten, 74 av dem er truet. Arealinngrep er den viktigste årsaken til at arter og natur er truet i Norge.
For å hjelpe velgerne ved årets valg har vi laget en guide til partienes miljøpolitikk. Vi har bedt partiene på Stortinget om å ta stilling til 37 forskjellige miljøtiltak innen temaene naturens rettssikkerhet, samferdsel, naturmangfold, klima/olje og internasjonal miljøpolitikk.
Naturmangfold
Vi ba partiene som å si JA eller NEI til tolv spørsmål om naturmangfold. Her er partienes samlede skåre på dette temaet: Grønt lys: SV, MDG og Rødt Gult lys: Venstre og KrF Rødt lys: Ap, Sp, Høyre og Frp
Det er nå bare Norge og Papua Ny-Guinea som tillater nyer gruvedeponier i sjøen. Venstre, KrF, MDG, SV og Rødt mener at gruvedumpingen i Førdefjorden (bildet) og Repparfjorden må stanses. Foto: Wim Lassche
Spørsmålene
11. All naturødeleggende vindindustri må stanses. Utbygging av vindkraft på land må begrenses til mindre anlegg i industrialiserte områder.
Rødt SV Ap Sp MDG KrF Venstre Høyre Frp
12. Alle gitte vindkraftkonsesjoner som har konsekvensutredninger eldre enn 5 år må gjennomgå ny konsesjonsbehandling. Konsesjonshavere som søker om utsatt oppstart av drift må få avslag.
Rødt SV Ap Sp MDG KrF Venstre Høyre Frp
13. Ingen havvindutbygging før lovverk og forvaltning har ufravikelige krav om hensyn til natur og økosystem.
Rødt SV Ap Sp MDG KrF Venstre Høyre Frp
14. Utvide naturmangfoldloven slik at hele loven gjelder i alle norske havområder.
Rødt SV Ap Sp MDG KrF Venstre Høyre Frp
15. Minst 30 prosent av havområdene i Norge vernet innen 2030.
Rødt SV Ap Sp MDG KrF Venstre Høyre Frp
16. Stanse tildeling av nye konsesjoner til fiskeoppdrett, med mindre det skjer i lukkede og rømningssikre anlegg.
Rødt SV Ap Sp MDG KrF Venstre Høyre Frp
17. Stanse naturskadelige hytteprosjekter og lage regionale planer for skånsom og begrenset hyttebygging i egnede arealer.
Rødt SV Ap Sp MDG KrF Venstre Høyre Frp
18. Dumping av gruveavfall i sjø forbys i Norge, og gruveprosjektene med sjødeponi i Repparfjorden og Førdefjorden stanses.
Rødt SV Ap Sp MDG KrF Venstre Høyre Frp
19. Minst 10 prosent av den produktive skogen vernet innen 2025.
Rødt SV Ap Sp MDG KrF Venstre Høyre Frp
20. Vedta minst 20 nye prioriterte arter og 10 utvalgte naturtyper i neste stortingsperiode.
Rødt SV Ap Sp MDG KrF Venstre Høyre Frp
21. Reversere frislippet av vannskuter og fornøyelseskjøring med snøskuter gjennom strengere dispensasjonsordninger.
Rødt SV Ap Sp MDG KrF Venstre Høyre Frp
22. Innføre langvarig moratorium mot mineralutvinning på norsk kontinentalsokkel inntil et biologisk solid kunnskapsgrunnlag er etablert.
Veier, hyttefelt, kraftgater, vindkraftanlegg og vannkraftverk spiser seg stadig inn i norske naturområder. Bare 11,5 prosent av Norges areal er nå villmarkspreget. De siste tretti årene er villmarka redusert med 2350 kvadratkilometer, og det er inngrep i alle naturtyper. Hele 70 prosent av de store vassdragene våre er berørt av kraftutbygging. Det bygges mer enn seks tusen nye hytter i året, mange av dem i sårbare områder. Vindkraftverkene som er bygget og planlagt vil legge beslag på 630 kvadratkilometer inngrepsfri natur. Byggeaktiviteten i strandsonen er stor. Nå er 32,5 prosent av det tilgjengelige strandsonearealet utbygd. I tillegg er det gitt hundrevis av konsesjoner til oppdrettsanlegg, som påvirker og skader økosystemer langs kysten.
Om partiguiden
Partiguiden er laget av Natur & miljøs redaksjon med faglig støtte fra Naturvernforbundets fagavdeling. Undersøkelsen består av 37 spørsmål innen temaene naturens rettssikkerhet, samferdsel, naturmangfold, klima og olje, forbruk og internasjonal miljøpolitikk. Partiene besvarte undersøkelsen i perioden fra 8. mai – 2. juni.
Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!
I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?
Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.
Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde.
– Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.
Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?
Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.
Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.
Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?