Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.
Måten vi mennesker bruker landet vårt på har fått store konsekvenser for natur og arter. Av de 20 915 artene som er vurdert, står 4438 på rødlisten og hele 2355 er utrydningstruede. Når det gjelder naturtyper, står 123 av 258 på rødlisten, 74 av dem er truet. Arealinngrep er den viktigste årsaken til at arter og natur er truet i Norge.
For å hjelpe velgerne ved årets valg har vi laget en guide til partienes miljøpolitikk. Vi har bedt partiene på Stortinget om å ta stilling til 37 forskjellige miljøtiltak innen temaene naturens rettssikkerhet, samferdsel, naturmangfold, klima/olje og internasjonal miljøpolitikk.
Naturmangfold
Vi ba partiene som å si JA eller NEI til tolv spørsmål om naturmangfold. Her er partienes samlede skåre på dette temaet: Grønt lys: SV, MDG og Rødt Gult lys: Venstre og KrF Rødt lys: Ap, Sp, Høyre og Frp
Det er nå bare Norge og Papua Ny-Guinea som tillater nyer gruvedeponier i sjøen. Venstre, KrF, MDG, SV og Rødt mener at gruvedumpingen i Førdefjorden (bildet) og Repparfjorden må stanses. Foto: Wim Lassche
Spørsmålene
11. All naturødeleggende vindindustri må stanses. Utbygging av vindkraft på land må begrenses til mindre anlegg i industrialiserte områder.
Rødt SV Ap Sp MDG KrF Venstre Høyre Frp
12. Alle gitte vindkraftkonsesjoner som har konsekvensutredninger eldre enn 5 år må gjennomgå ny konsesjonsbehandling. Konsesjonshavere som søker om utsatt oppstart av drift må få avslag.
Rødt SV Ap Sp MDG KrF Venstre Høyre Frp
13. Ingen havvindutbygging før lovverk og forvaltning har ufravikelige krav om hensyn til natur og økosystem.
Rødt SV Ap Sp MDG KrF Venstre Høyre Frp
14. Utvide naturmangfoldloven slik at hele loven gjelder i alle norske havområder.
Rødt SV Ap Sp MDG KrF Venstre Høyre Frp
15. Minst 30 prosent av havområdene i Norge vernet innen 2030.
Rødt SV Ap Sp MDG KrF Venstre Høyre Frp
16. Stanse tildeling av nye konsesjoner til fiskeoppdrett, med mindre det skjer i lukkede og rømningssikre anlegg.
Rødt SV Ap Sp MDG KrF Venstre Høyre Frp
17. Stanse naturskadelige hytteprosjekter og lage regionale planer for skånsom og begrenset hyttebygging i egnede arealer.
Rødt SV Ap Sp MDG KrF Venstre Høyre Frp
18. Dumping av gruveavfall i sjø forbys i Norge, og gruveprosjektene med sjødeponi i Repparfjorden og Førdefjorden stanses.
Rødt SV Ap Sp MDG KrF Venstre Høyre Frp
19. Minst 10 prosent av den produktive skogen vernet innen 2025.
Rødt SV Ap Sp MDG KrF Venstre Høyre Frp
20. Vedta minst 20 nye prioriterte arter og 10 utvalgte naturtyper i neste stortingsperiode.
Rødt SV Ap Sp MDG KrF Venstre Høyre Frp
21. Reversere frislippet av vannskuter og fornøyelseskjøring med snøskuter gjennom strengere dispensasjonsordninger.
Rødt SV Ap Sp MDG KrF Venstre Høyre Frp
22. Innføre langvarig moratorium mot mineralutvinning på norsk kontinentalsokkel inntil et biologisk solid kunnskapsgrunnlag er etablert.
Veier, hyttefelt, kraftgater, vindkraftanlegg og vannkraftverk spiser seg stadig inn i norske naturområder. Bare 11,5 prosent av Norges areal er nå villmarkspreget. De siste tretti årene er villmarka redusert med 2350 kvadratkilometer, og det er inngrep i alle naturtyper. Hele 70 prosent av de store vassdragene våre er berørt av kraftutbygging. Det bygges mer enn seks tusen nye hytter i året, mange av dem i sårbare områder. Vindkraftverkene som er bygget og planlagt vil legge beslag på 630 kvadratkilometer inngrepsfri natur. Byggeaktiviteten i strandsonen er stor. Nå er 32,5 prosent av det tilgjengelige strandsonearealet utbygd. I tillegg er det gitt hundrevis av konsesjoner til oppdrettsanlegg, som påvirker og skader økosystemer langs kysten.
Om partiguiden
Partiguiden er laget av Natur & miljøs redaksjon med faglig støtte fra Naturvernforbundets fagavdeling. Undersøkelsen består av 37 spørsmål innen temaene naturens rettssikkerhet, samferdsel, naturmangfold, klima og olje, forbruk og internasjonal miljøpolitikk. Partiene besvarte undersøkelsen i perioden fra 8. mai – 2. juni.
Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder.
– Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.
Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.
Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.
Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.
Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.
Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.
Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.
Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet.
– Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth.
Han skulle bare ha visst.
Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?
– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess?
André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.
Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?