Du er her:

Naturvernforbundet frykter at regjeringen vil gjøre naturen til en lekearena for motorsport.

Naturvernforbundet frykter at regjeringen vil gjøre naturen til en lekearena for motorsport. Foto: Leaf/Istockphoto

Ny skuterpolitikk kan motorisere norsk utmark

Sterk vekst i antall snøskutere

Det er 73 514 registrerte snøskutere i Norge. De fyller nå tanken for å kjøre i en utmark nær deg. Med den blåblå regjeringen blir det langt mer kjøring i skog og mark.

Det har aldri vært så mange snøskutere i Norge som nå, og snøskuterparken vokser stadig. Bare i fjor økte den med 2550 skutere, og ferske tall viser at det ligger an til enda sterkere vekst i år. 2013 ser ut til å bli et av de beste årene for skuterforhandlerne, bare slått av rekordåret 2008.

Siden 1990 har antall registrerte skutere mer enn doblet seg. Se tabell her.

I Elverum, Orkdal og Vågan har økningen i antall skutere vært størst, over 170 prosent siden 2000. Vår ti på topp-oversikt viser at tallet på skutere øker sterkt i kommuner over ulike deler av landet.

Her øker antall skutere mest
      Antall Posent
  Kommune Fylke 2000 2012 Økning
1 Elverum Hedmark 73 202 177
2 Orkdal Sør-Trøndelag 77 212 175
3 Vågan Nordland 45 122 171
4 Bærum Akershus 127 339 167
5 Kvæfjord Troms 40 104 160
6 Klæbu Sør-Trøndelag 46 117 154
7 Malvik Sør-Trøndelag 85 207 144
8 Porsgrunn Telemark 47 110 134
9 Hadsel Nordland 66 154 133
10 Brønnøy Nordland 51 119 133
Kommuner med mer enn 100 snøskutere som har hatt størst prosentvis økning i antall registrerte snøskutere fra 2000 til 2012. Kilde: SSB/Vegdirektoratet

– Lekearena for motorsport
De siste års økning er troliger trolig liten sammenlignet med det som vil komme når regjeringen setter sin nye skuterpolitikk ut i livet. Regjeringen vil åpne for hundrevis av kilometer med skuterløyper i skog og mark, over hele landet.

– Regjeringen vil gjøre naturen til en lekearena for motorsport for de få. Folk flest ønsker ikke dette. De vil ha en natur hvor de kan nyte fred og ro, og ikke motorstøy, sier fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

Skuterfolket på sin side har imidlertid god grunn til å smile. Muligheten til å kjøre i utmark har til nå vært svært begrenset. Fornøyelseskjøring i utmark er forbudt, bortsett fra i Finnmark og Nord-Troms. I 2000 ble imidlertid åtte kommuner invitert med i en forsøksordning hvor de fikk lage løyper for fornøyelseskjøring, og i år utvidet den rødgrønne regjeringen ordningen til å gjelde førti kommuner. Nå vil de blåblå ta skrittet helt ut og la alle kommuner få denne retten.

Skadelig for sårbar natur
– Jeg tror ikke folk er klar over hvor stort dette vil bli. Det vil bli titusenvis av nye skutere i naturen. Om få år vil folk se hvor negativt dette er, men da vil det være umulig å stoppe det, sier Håpnes.

Hvor mange skutere er det i din kommune, og hvor stor har økningen vært siden 1990? Se full oversikt over antall skutere i norske kommuner her.

Håpnes frykter skadevirkningene på sårbar natur.

– En lang rekke dyr som villrein, fjellrev, rovfugler og rovdyr kan bli skremt bort fra leveområdene sine i en tid på året hvor de er særlig sårbare. Vi har rett og slett ikke god nok kunnskap om norsk natur til å sikre at løypene legges slik at de ikke gjør skade, sier Håpnes.

Frykter for folkehelsen
Også Den Norske Turistforening frykter konsekvensene av regjeringens varslede skuterpolitikk.

– Vi er bekymret over at det skal gå slik vi har sett i Nord-Troms, Finnmark og Sverige, hvor skuterløypene har tatt stadig større plass over lengre tid. Bruken av natur endres fra det enkle naturvennlige til stadig mer motoriserte aktiviteter. Vi ønsker at kroppen skal brukes som motor i naturen, sier Kjartan Askim, fagleder i Turistforeningen.

Han etterlyser mer fokus på folkehelsen i debatten.

– Helseaspektet har nesten ikke vært diskutert. Hvis dette gjennomføres, frykter vi store konsekvenser for folkehelsen, sier Askim.

Kautokeino, Porsanger og Røyrvik har flest registrerte snøskutere per innbygger, og Alta, Sør-Varanger og Tromsø har det høyeste antallet. Her er ti på topp.

Vinje kommune
Vinje kommune er blant de åtte kommunene som fikk lage egne skuterløyper i forsøksordningen. De har hatt skuterløyper siden 2002, og erfaringene er gode, forteller ordfører Arne Vinje (SV). Før løypene ble etablert hadde de store konflikter og problemer med ulovlig kjøring i utmark.

– Da vi åpnet løypene ble det slutt på ulovlig kjøring i snaufjellet. Det var tilfredsstillende, både for de som liker og de som ikke liker motorisert ferdsel, sier Vinje.

– Hva med hensynet til sårbar natur og friluftsliv?

– Erfaringene våre er gode der. Løypene ligger stort sett i grendene og langs veier. De går knapt i det man kan kalle villmark i det hele tatt. For oss har det også vært viktig at skuterløpene skal skilles fra skiløypene, slik at de som går på ski ikke plages av støy, sier Vinje.

Alta, Sør-Varanger er kommunene med flest

Rauma kommune
I Rauma er det imidlertid ingen planer om skuterløyper ennå.

– Rauma kommune har vært restriktive på motorferdsel i utmark lenge, og alltid vært strenge. Vi har heller ikke opplevd så voldsomme krav om å få ferdes i kommunens utmark med motoriserte farkoster, men det kan jo komme nå, og da er vi klare til å ta debatten, sier varaordfører Oddbjørn Wærås (Ap) til nettavisen Fri Flyt.

Han forteller at store deler av kommunens areal er vernet, blant annet av hensyn til villreinen.

– Dessuten ønsker vi å framstå som en kommune for naturopplevelser og myke brukere, og det lar seg vanskelig kombinere med motorkjøretøy til fjells, sier han.

Etterspørselen øker
På Tromsø Motorcenter merker de allerede økt etterspørsel etter snøskutere etter nyheten om den blåblå skuterpolitikken. Daglig leder Jonny Olsen regner med at salget vil gå opp med minst 50 prosent. Han tror ikke etablering av snøskuterløyper vil føre til mindre ulovlig kjøring i utmark. Olsen forteller at de fleste kundene hans har kjørt ulovlig, eller kjører ulovlig til vanlig.

– Folk vil alltid søke mer ekstreme forhold, og det er alltid noen som skal på de høyeste toppene. Dit vil det aldri legges løyper, sier Olsen til nettavisen iTromsø.

Miljøvernministeren
Miljøvernminister Tine Sundtoft sier at målet med den nye skuterpolitikken er at kommunene selv skal forvalte motorferdsel i utmark.

– Det er ikke noe mål at det skal kjøres mer i utmark. Målet er å styrke det lokale selvstyret på dette feltet, og vi har en tro på at kommunene vil forvalte dette ansvaret på en god måte, sier Sundtoft.

– Men når dere vil tillate fornøyelseskjøring over hele landet blir det vel mer kjøring i skog og mark?

– Vi vil at kommunene skal forvalte dette. Da må de også ta hensyn til friluftsliv og naturmangfold, sier Sundtoft.

 

Nyheter

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Roan vindkraftverk Foto Statkraft Ole Martin Wold

Ulovlig vindkraft står for fall

16.12.2021

Oppe i fjellene på Fosen ligger Norges største vindkraftanlegg, ulovlig og uten konsesjon. Etter at Høyesterett bestemte at det er bygget i strid med urfolks rettigheter, står det som et monument over norske myndigheters overkjøring av samene. – Denne dommen er et historisk vendepunkt, sier Kjell M. Derås, sentralstyremedlem i Naturvernforbundet

Viser fra 1 til 12 av totalt 415 artikler