Du er her:

Naturvernforbundet frykter at regjeringen vil gjøre naturen til en lekearena for motorsport.

Naturvernforbundet frykter at regjeringen vil gjøre naturen til en lekearena for motorsport. Foto: Leaf/Istockphoto

Ny skuterpolitikk kan motorisere norsk utmark

Sterk vekst i antall snøskutere

Det er 73 514 registrerte snøskutere i Norge. De fyller nå tanken for å kjøre i en utmark nær deg. Med den blåblå regjeringen blir det langt mer kjøring i skog og mark.

Det har aldri vært så mange snøskutere i Norge som nå, og snøskuterparken vokser stadig. Bare i fjor økte den med 2550 skutere, og ferske tall viser at det ligger an til enda sterkere vekst i år. 2013 ser ut til å bli et av de beste årene for skuterforhandlerne, bare slått av rekordåret 2008.

Siden 1990 har antall registrerte skutere mer enn doblet seg. Se tabell her.

I Elverum, Orkdal og Vågan har økningen i antall skutere vært størst, over 170 prosent siden 2000. Vår ti på topp-oversikt viser at tallet på skutere øker sterkt i kommuner over ulike deler av landet.

Her øker antall skutere mest
      Antall Posent
  Kommune Fylke 2000 2012 Økning
1 Elverum Hedmark 73 202 177
2 Orkdal Sør-Trøndelag 77 212 175
3 Vågan Nordland 45 122 171
4 Bærum Akershus 127 339 167
5 Kvæfjord Troms 40 104 160
6 Klæbu Sør-Trøndelag 46 117 154
7 Malvik Sør-Trøndelag 85 207 144
8 Porsgrunn Telemark 47 110 134
9 Hadsel Nordland 66 154 133
10 Brønnøy Nordland 51 119 133
Kommuner med mer enn 100 snøskutere som har hatt størst prosentvis økning i antall registrerte snøskutere fra 2000 til 2012. Kilde: SSB/Vegdirektoratet

– Lekearena for motorsport
De siste års økning er troliger trolig liten sammenlignet med det som vil komme når regjeringen setter sin nye skuterpolitikk ut i livet. Regjeringen vil åpne for hundrevis av kilometer med skuterløyper i skog og mark, over hele landet.

– Regjeringen vil gjøre naturen til en lekearena for motorsport for de få. Folk flest ønsker ikke dette. De vil ha en natur hvor de kan nyte fred og ro, og ikke motorstøy, sier fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

Skuterfolket på sin side har imidlertid god grunn til å smile. Muligheten til å kjøre i utmark har til nå vært svært begrenset. Fornøyelseskjøring i utmark er forbudt, bortsett fra i Finnmark og Nord-Troms. I 2000 ble imidlertid åtte kommuner invitert med i en forsøksordning hvor de fikk lage løyper for fornøyelseskjøring, og i år utvidet den rødgrønne regjeringen ordningen til å gjelde førti kommuner. Nå vil de blåblå ta skrittet helt ut og la alle kommuner få denne retten.

Skadelig for sårbar natur
– Jeg tror ikke folk er klar over hvor stort dette vil bli. Det vil bli titusenvis av nye skutere i naturen. Om få år vil folk se hvor negativt dette er, men da vil det være umulig å stoppe det, sier Håpnes.

Hvor mange skutere er det i din kommune, og hvor stor har økningen vært siden 1990? Se full oversikt over antall skutere i norske kommuner her.

Håpnes frykter skadevirkningene på sårbar natur.

– En lang rekke dyr som villrein, fjellrev, rovfugler og rovdyr kan bli skremt bort fra leveområdene sine i en tid på året hvor de er særlig sårbare. Vi har rett og slett ikke god nok kunnskap om norsk natur til å sikre at løypene legges slik at de ikke gjør skade, sier Håpnes.

Frykter for folkehelsen
Også Den Norske Turistforening frykter konsekvensene av regjeringens varslede skuterpolitikk.

– Vi er bekymret over at det skal gå slik vi har sett i Nord-Troms, Finnmark og Sverige, hvor skuterløypene har tatt stadig større plass over lengre tid. Bruken av natur endres fra det enkle naturvennlige til stadig mer motoriserte aktiviteter. Vi ønsker at kroppen skal brukes som motor i naturen, sier Kjartan Askim, fagleder i Turistforeningen.

Han etterlyser mer fokus på folkehelsen i debatten.

– Helseaspektet har nesten ikke vært diskutert. Hvis dette gjennomføres, frykter vi store konsekvenser for folkehelsen, sier Askim.

Kautokeino, Porsanger og Røyrvik har flest registrerte snøskutere per innbygger, og Alta, Sør-Varanger og Tromsø har det høyeste antallet. Her er ti på topp.

Vinje kommune
Vinje kommune er blant de åtte kommunene som fikk lage egne skuterløyper i forsøksordningen. De har hatt skuterløyper siden 2002, og erfaringene er gode, forteller ordfører Arne Vinje (SV). Før løypene ble etablert hadde de store konflikter og problemer med ulovlig kjøring i utmark.

– Da vi åpnet løypene ble det slutt på ulovlig kjøring i snaufjellet. Det var tilfredsstillende, både for de som liker og de som ikke liker motorisert ferdsel, sier Vinje.

– Hva med hensynet til sårbar natur og friluftsliv?

– Erfaringene våre er gode der. Løypene ligger stort sett i grendene og langs veier. De går knapt i det man kan kalle villmark i det hele tatt. For oss har det også vært viktig at skuterløpene skal skilles fra skiløypene, slik at de som går på ski ikke plages av støy, sier Vinje.

Alta, Sør-Varanger er kommunene med flest

Rauma kommune
I Rauma er det imidlertid ingen planer om skuterløyper ennå.

– Rauma kommune har vært restriktive på motorferdsel i utmark lenge, og alltid vært strenge. Vi har heller ikke opplevd så voldsomme krav om å få ferdes i kommunens utmark med motoriserte farkoster, men det kan jo komme nå, og da er vi klare til å ta debatten, sier varaordfører Oddbjørn Wærås (Ap) til nettavisen Fri Flyt.

Han forteller at store deler av kommunens areal er vernet, blant annet av hensyn til villreinen.

– Dessuten ønsker vi å framstå som en kommune for naturopplevelser og myke brukere, og det lar seg vanskelig kombinere med motorkjøretøy til fjells, sier han.

Etterspørselen øker
På Tromsø Motorcenter merker de allerede økt etterspørsel etter snøskutere etter nyheten om den blåblå skuterpolitikken. Daglig leder Jonny Olsen regner med at salget vil gå opp med minst 50 prosent. Han tror ikke etablering av snøskuterløyper vil føre til mindre ulovlig kjøring i utmark. Olsen forteller at de fleste kundene hans har kjørt ulovlig, eller kjører ulovlig til vanlig.

– Folk vil alltid søke mer ekstreme forhold, og det er alltid noen som skal på de høyeste toppene. Dit vil det aldri legges løyper, sier Olsen til nettavisen iTromsø.

Miljøvernministeren
Miljøvernminister Tine Sundtoft sier at målet med den nye skuterpolitikken er at kommunene selv skal forvalte motorferdsel i utmark.

– Det er ikke noe mål at det skal kjøres mer i utmark. Målet er å styrke det lokale selvstyret på dette feltet, og vi har en tro på at kommunene vil forvalte dette ansvaret på en god måte, sier Sundtoft.

– Men når dere vil tillate fornøyelseskjøring over hele landet blir det vel mer kjøring i skog og mark?

– Vi vil at kommunene skal forvalte dette. Da må de også ta hensyn til friluftsliv og naturmangfold, sier Sundtoft.

 

Nyheter

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Tryllestav med stjerner

Tre leksjoner i klimatallmagi

13.11.2018

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap.

Øystein Dahle Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Viser fra 13 til 24 av totalt 338 artikler