Du er her:

Naturvernforbundet frykter at regjeringen vil gjøre naturen til en lekearena for motorsport.

Naturvernforbundet frykter at regjeringen vil gjøre naturen til en lekearena for motorsport. Foto: Leaf/Istockphoto

Ny skuterpolitikk kan motorisere norsk utmark

Sterk vekst i antall snøskutere

Det er 73 514 registrerte snøskutere i Norge. De fyller nå tanken for å kjøre i en utmark nær deg. Med den blåblå regjeringen blir det langt mer kjøring i skog og mark.

Det har aldri vært så mange snøskutere i Norge som nå, og snøskuterparken vokser stadig. Bare i fjor økte den med 2550 skutere, og ferske tall viser at det ligger an til enda sterkere vekst i år. 2013 ser ut til å bli et av de beste årene for skuterforhandlerne, bare slått av rekordåret 2008.

Siden 1990 har antall registrerte skutere mer enn doblet seg. Se tabell her.

I Elverum, Orkdal og Vågan har økningen i antall skutere vært størst, over 170 prosent siden 2000. Vår ti på topp-oversikt viser at tallet på skutere øker sterkt i kommuner over ulike deler av landet.

Her øker antall skutere mest
      Antall Posent
  Kommune Fylke 2000 2012 Økning
1 Elverum Hedmark 73 202 177
2 Orkdal Sør-Trøndelag 77 212 175
3 Vågan Nordland 45 122 171
4 Bærum Akershus 127 339 167
5 Kvæfjord Troms 40 104 160
6 Klæbu Sør-Trøndelag 46 117 154
7 Malvik Sør-Trøndelag 85 207 144
8 Porsgrunn Telemark 47 110 134
9 Hadsel Nordland 66 154 133
10 Brønnøy Nordland 51 119 133
Kommuner med mer enn 100 snøskutere som har hatt størst prosentvis økning i antall registrerte snøskutere fra 2000 til 2012. Kilde: SSB/Vegdirektoratet

– Lekearena for motorsport
De siste års økning er troliger trolig liten sammenlignet med det som vil komme når regjeringen setter sin nye skuterpolitikk ut i livet. Regjeringen vil åpne for hundrevis av kilometer med skuterløyper i skog og mark, over hele landet.

– Regjeringen vil gjøre naturen til en lekearena for motorsport for de få. Folk flest ønsker ikke dette. De vil ha en natur hvor de kan nyte fred og ro, og ikke motorstøy, sier fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

Skuterfolket på sin side har imidlertid god grunn til å smile. Muligheten til å kjøre i utmark har til nå vært svært begrenset. Fornøyelseskjøring i utmark er forbudt, bortsett fra i Finnmark og Nord-Troms. I 2000 ble imidlertid åtte kommuner invitert med i en forsøksordning hvor de fikk lage løyper for fornøyelseskjøring, og i år utvidet den rødgrønne regjeringen ordningen til å gjelde førti kommuner. Nå vil de blåblå ta skrittet helt ut og la alle kommuner få denne retten.

Skadelig for sårbar natur
– Jeg tror ikke folk er klar over hvor stort dette vil bli. Det vil bli titusenvis av nye skutere i naturen. Om få år vil folk se hvor negativt dette er, men da vil det være umulig å stoppe det, sier Håpnes.

Hvor mange skutere er det i din kommune, og hvor stor har økningen vært siden 1990? Se full oversikt over antall skutere i norske kommuner her.

Håpnes frykter skadevirkningene på sårbar natur.

– En lang rekke dyr som villrein, fjellrev, rovfugler og rovdyr kan bli skremt bort fra leveområdene sine i en tid på året hvor de er særlig sårbare. Vi har rett og slett ikke god nok kunnskap om norsk natur til å sikre at løypene legges slik at de ikke gjør skade, sier Håpnes.

Frykter for folkehelsen
Også Den Norske Turistforening frykter konsekvensene av regjeringens varslede skuterpolitikk.

– Vi er bekymret over at det skal gå slik vi har sett i Nord-Troms, Finnmark og Sverige, hvor skuterløypene har tatt stadig større plass over lengre tid. Bruken av natur endres fra det enkle naturvennlige til stadig mer motoriserte aktiviteter. Vi ønsker at kroppen skal brukes som motor i naturen, sier Kjartan Askim, fagleder i Turistforeningen.

Han etterlyser mer fokus på folkehelsen i debatten.

– Helseaspektet har nesten ikke vært diskutert. Hvis dette gjennomføres, frykter vi store konsekvenser for folkehelsen, sier Askim.

Kautokeino, Porsanger og Røyrvik har flest registrerte snøskutere per innbygger, og Alta, Sør-Varanger og Tromsø har det høyeste antallet. Her er ti på topp.

Vinje kommune
Vinje kommune er blant de åtte kommunene som fikk lage egne skuterløyper i forsøksordningen. De har hatt skuterløyper siden 2002, og erfaringene er gode, forteller ordfører Arne Vinje (SV). Før løypene ble etablert hadde de store konflikter og problemer med ulovlig kjøring i utmark.

– Da vi åpnet løypene ble det slutt på ulovlig kjøring i snaufjellet. Det var tilfredsstillende, både for de som liker og de som ikke liker motorisert ferdsel, sier Vinje.

– Hva med hensynet til sårbar natur og friluftsliv?

– Erfaringene våre er gode der. Løypene ligger stort sett i grendene og langs veier. De går knapt i det man kan kalle villmark i det hele tatt. For oss har det også vært viktig at skuterløpene skal skilles fra skiløypene, slik at de som går på ski ikke plages av støy, sier Vinje.

Alta, Sør-Varanger er kommunene med flest

Rauma kommune
I Rauma er det imidlertid ingen planer om skuterløyper ennå.

– Rauma kommune har vært restriktive på motorferdsel i utmark lenge, og alltid vært strenge. Vi har heller ikke opplevd så voldsomme krav om å få ferdes i kommunens utmark med motoriserte farkoster, men det kan jo komme nå, og da er vi klare til å ta debatten, sier varaordfører Oddbjørn Wærås (Ap) til nettavisen Fri Flyt.

Han forteller at store deler av kommunens areal er vernet, blant annet av hensyn til villreinen.

– Dessuten ønsker vi å framstå som en kommune for naturopplevelser og myke brukere, og det lar seg vanskelig kombinere med motorkjøretøy til fjells, sier han.

Etterspørselen øker
På Tromsø Motorcenter merker de allerede økt etterspørsel etter snøskutere etter nyheten om den blåblå skuterpolitikken. Daglig leder Jonny Olsen regner med at salget vil gå opp med minst 50 prosent. Han tror ikke etablering av snøskuterløyper vil føre til mindre ulovlig kjøring i utmark. Olsen forteller at de fleste kundene hans har kjørt ulovlig, eller kjører ulovlig til vanlig.

– Folk vil alltid søke mer ekstreme forhold, og det er alltid noen som skal på de høyeste toppene. Dit vil det aldri legges løyper, sier Olsen til nettavisen iTromsø.

Miljøvernministeren
Miljøvernminister Tine Sundtoft sier at målet med den nye skuterpolitikken er at kommunene selv skal forvalte motorferdsel i utmark.

– Det er ikke noe mål at det skal kjøres mer i utmark. Målet er å styrke det lokale selvstyret på dette feltet, og vi har en tro på at kommunene vil forvalte dette ansvaret på en god måte, sier Sundtoft.

– Men når dere vil tillate fornøyelseskjøring over hele landet blir det vel mer kjøring i skog og mark?

– Vi vil at kommunene skal forvalte dette. Da må de også ta hensyn til friluftsliv og naturmangfold, sier Sundtoft.

 

Nyheter

CAI aksjon
Satser på partnerskap med oljebransjen:

Miljøorganisasjoner sier stopp

07.12.2015

På klimatoppmøtet i Paris presenterte Norge et partnerskap med oljebransjen for å få ned metanutslipp og fakling fra oljeutvinning. Miljøorganisasjoner mener dette grønnvasker oljebransjen, og ber om at slike initiativer stenges ute fra FNs klimaprosess.

IMG_3811

Besteforeldre marsjerte for klimahandling

06.12.2015

Aksjonister fra Besteforeldrenes klimaaksjon gjorde seg bemerket på Folkets klimatoppmøte i Montreuil utenfor Paris i dag. Med kassegitar, bannere og høye rop krevde de klimahandling fra Norge.

P1030578

Norge skal lede arbeidsgruppe

06.12.2015

Norge har fått i oppgave å lede arbeidsgruppen om ambisjoner for den nye klimaavtalen, sammen med St. Lucia. Fire slike uformelle arbeidsgrupper skal utmeisle basisen for den nye avtalen.

P1030432

Fem på klimatoget

03.12.2015

Torsdag 3. desember, 13.00: Klimatoget er nå på vei gjennom Østfold, på vei mot Paris. Natur & miljø har snakket med fem deltakere på toget om hvorfor de er med på aktivisttoget mot den franske hovedstaden og klimatoppmøtet.

Svensken, dansken og nordmannen4

Norge sinke i utslippskutt

03.12.2015

Mens danskene har kuttet sine utslipp med 15 prosent siden 1990, og svenskene har kuttet hele 25 prosent, har utslippene i Norge økt med hele 3,5 prosent.

Volkswagen-frank behrens

Dieseljuks kan ha bidratt til dødsfall

02.12.2015

Volkswagens dieseljuks kan ifølge Natur & miljøs beregninger ha bidratt med rundt 4000 tonn ekstra NOx i lufta i Norge siden 2008. Amerikanske utregninger viser at dette kan ha bidratt til mellom 22 og 57 dødsfall.

Nullpunkt1

Det er nå vi må kutte

02.12.2015

Går vi mot klimakaos, eller tar vi vare på verden slik vi kjenner den? Det er store spørsmål som tas opp på klimatoppmøtet som nå finner sted i Paris. Vi befinner oss ved nullpunktet. Hvor går vi herfra?

Kate evans cifor

Kjemper for kvoter

01.12.2015

Ønsker Norge å få godskrevet sin skogsatsing som klimakvoter, som gir oss rett til å slippe ut mer klimagasser hjemme? Det kan virke slik etter gårsdagens pressekonferanse med Erna Solberg. Begrepet «klimanøytralitet» skaper forvirringen.

Erna paris

- Ikke en tid for taktikkeri og spill

30.11.2015

- Norge vil arbeide konstruktivt med alle parter for å gjøre Paris til en suksess. Dette er ikke en tid for taktikkeri og spill. Det sa statsminister Erna Solberg da hun holdt det norske hovedinnlegget under klimaforhandlingene i Paris mandag ettermiddag.

3K1A7505

Åpner med store ord

30.11.2015

Klimatoppmøtet i Paris er i gang. USAs president Barack Obama var av de aller første på talerstolen. Han leverte en følelsesladet tale, men med få konkrete løsninger.

Eiffeltårnet foto Mapics Istockphoto

Hva skjer egentlig i Paris?

27.11.2015

Fra mandag 30.november til fredag 11. desember sitter delegater fra 195 land og skal forhandle frem en internasjonal klimaavtale. For første gang er målet at alle land skal påta seg klimaforpliktelser. På nett kan du følge forhandlingene tett.

Viser fra 85 til 96 av totalt 338 artikler