Du er her:

Plastsøppel brytes ikke ned og er en trussel mot livet i havet og på land. Strandryddedagen til Kystlotteriet resulterte i renere strender i Fredrikstad, takket være elever fra Glemmen skole, blant andre. Foto: Tor Bjarne Christensen

Plastsøppel brytes ikke ned og er en trussel mot livet i havet og på land. Strandryddedagen til Kystlotteriet resulterte i renere strender i Fredrikstad, takket være elever fra Glemmen skole, blant andre. Foto: Tor Bjarne Christensen.

Strender fulle av plast

Plastforsøpling er i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer. Det har Kystlotteriet og elevene på Glemmen videregående skole tenkt å gjøre noe med.

Men hva gjorde egentlig Rolf og Katrine på stranda Nedenfor Værste, på selveste julaften?

Fredrikstad, 31. mars 2017
– Vi finner mye Q-tips og sprøyter. Jeg har hørt at folk kaster det i do, og nå ligger det på stranda her. Helt vanvittig, egentlig, sier Vilde Dehli Evensen, elev på Glemmen skole i Fredrikstad.

Plaststranda ved Værste
Regnet siler ned over en gruppe ungdommer som driver på i strandkanten nedenfor «Værste» (lokal variant av Fredrikstad Mekaniske Verksted). De er våte, kalde. Refleksvestene med logoen til Kystlotteriet klistrer seg til fuktige jakker. Vilde sitter på huk sammen med Sirintip Tawongsa og Kesia Gjølberg fra klassen.

Se video fra strandryddingen her: 

Det høye strandsivet dekker dem nesten der de plukker opp ting mellom visne strå og fjorårets gress. Det er som noen har krydret området med en rikholdig krydderblanding, bare at det som ligger på stranda her ikke er særlig appetittlig. Plastbiter i alle størrelser og former, poser, tau, bildekk og masse – masse – isopor. Og graver du litt under det øverste dekket med strå, er det mye mer.

– Jeg fant en hanske med negler på, en sånn man bruker på halloween, forteller Sirintip.

Vilde har funnet et teppe, Kesia en sko.

– Dette har vært en øyeåpner. Jeg kommer til å se helt annerledes på avfall etter dette, sier Vilde.

Image

Flere dekk ble funnet på stranda. Foto: Tor Bjarne Christensen

Kystlotteriet
Strandområdet her er viktig for en rekke fugler. Her er det skarv, måker, forskjellige typer ender, vadefugler og sivspurv. Men de holder seg unna nå som strandkanten er full av ungdommer i oransje refleksvester.

Det er Kystlotteriet som står bak ryddeaksjonen. Over 300 ungdommer fra skoler i området er ute på seks strender i nærheten av Fredrikstad sentrum. Kystlotteriet drives av Naturvernforbundet i Østfold og er et prosjekt for rydding av søppel langs kysten. Nå er 17 kommuner med, og det er bare starten, skal vi tro prosjektleder og initiativtaker Sten Helberg i Naturvernforbundet i Østfold.

– Vi håper vi kan utgjøre en stor motivasjonsfaktor i arbeidet med å rydde kysten. Det er så mange mennesker i Norge som bruker naturen aktivt. Hvis alle plukket en sekk med søppel i året, så hadde vi fått vekk utrolig mye, sier Helberg.

Ikke kast Q-tips i do
Han har en klar oppfordring til alle som renser ørene sine.

– Én av ti nordmenn kaster Q-tips i do. Og det ser vi veldig godt på strendene når vi er ute og rydder.Kjøp Q-tips med papirkjerner, ikke plast, og kast dem i søpla, sier han.

Helberg vet hva plast på avveie gjør med dyrelivet.

– Plast og isopor i de størrelsene som ligger her er perfekt fuglemat. Derfor er viktig å ta dette nå, når det ligger så tilgjengelig inne i byen, før det blir spist av fugl og fisk, sier Helberg.

Han forteller at plasten blir liggende i magen til fuglene og gir dem en falsk metthetsfølelse. Til slutt dør de av underernæring.

Image

Søppel funnet på stranda nedenfor Værste. Foto: Tor Bjarne Christensen

Hindrer fotosyntesen
Litt bortenfor elevene går Synnøve Røsand. Hun har nylig meldt seg som frivillig i Naturvernforbundet i Østfold. Da hun hørte om elevenes ryddeaksjon, ba hun om å få bli med.

– Jeg vil bidra. Vi vet at det ligger gigantiske mengder plast ute i verdenshavene som tar livet av masse dyr. Det er så stor tetthet av plast enkelte plasser at det blir problemer for plankton å drive fotosyntese, fordi sollyset ikke slipper gjennom. Dette er et kjempeproblem, derfor er det så viktig å ta tak i det, sier Røsand, som arbeider som lærer og er utdannet innen økologi.

Historien om Rolf og Katrine
Etter å ha tatt bilder og gjort intervjuer begynner jeg å plukke søppel selv. Langsomt arbeider jeg meg bortover stranda. I løpet av noen få minutter har jeg fylt en sekk med følgende innhold: isoporbiter, Q-tips, bruskorker, store og små plastbiter, en plastskje, plastposer, en plastflaske, søppelsekker, en sko, taustumper, sugerør, en gummistøvel, en arbeidshanske, en metallrist, et beslag i aluminium, flere store plastnett og en skobørste. Jeg finner også to bildekk, men dem får jeg ikke oppi posen.

Mellom to steiner ligger et rødt gavebånd med en til og fra-lapp. «To Rolf From Katrine», står det. Hvordan har det kommet hit? Feiret de julaften her? Eller tok vinden det med seg da Rolf gikk ut med gavepapiret første juledag?

Litt lenger borte stikker noe gult opp av sanden. Det ser ut som gummi. Jeg griper tak i biten og drar. Snart haler jeg en hel sammenrullet hageslange opp av sanden. Den ser helt ny ut. Like ved står en støvel halvt begravd. Hvordan havnet dette her?

Og så forstår jeg med ett hvordan det hele henger sammen. Rolf og Katrine var faktisk her på julaften, og Katrine ga Rolf en hageslange. Og da var det sikkert Rolf som mistet den støvelen også. Men hva fikk Katrine?

Én ting er i alle fall sikkert. Det er ikke kjedelig å være på strandrydding, bare du er åpen for en god historie …

Image

Til Rolf fra Katrine ...

Nyheter

Avfall nettsak
Valg 2015

Fullere søppelkasser

24.08.2015

Nordmenn kaster stadig mer husholdningsavfall. De fire siste årene kastet hver og en av oss i snitt 437 kilo årlig. Det er 10 kilo mer enn i perioden 2007-2010.

Resirkulering nettsak
Valg 2015

Hvilken kommune gjenvant mest?

21.08.2015

Stadig mer avfall går til gjenvinning og energiproduksjon. I perioden 2011-2014 ble 9 prosent mer husholdningsavfall gjenvunnet sammenlignet med 2007-2010.

Strandsone nettsak(1)
Valg 2015

86 av 100 fikk bygge

19.08.2015

Antall dispensasjoner til nybygg i strandsonen, langs ferskvann og i andre områder med byggeforbud øker. Fra2011-2014 ble det gitt 852 flere dispensasjoner enn i perioden 2007-2010. Andelen dispensasjoner økte fra 75 prosent til 86 prosent.

Ordførerbilder

Med rett til å dispensere

10.08.2015

Forbudet mot bygging i strandsonen er ikke mye verdt når kommunestyret settes. Kommunepolitikere må ta skylden for at en lang rekke arter og naturtyper i dag er truet, mener biologiprofessor Dag Olav Hessen.

Illustration [Converted] tilpasset
Finn din kommune!

Miljøregnskap norske kommuner 2015

05.08.2015

Nedbygging av sårbar natur. Tusenvis av kjøretillatelser i skog og mark. Klimagassutslipp, avfall og strømforbruk. Lurer du på hvordan forholdene er der du bor? Natur & miljø har laget miljøprofil for alle norske kommuner. Finn din kommune her!

Lysefjorden No_limit-pictures Istockphoto
Valget 2015: Miljøregnskap for norske kommuner

Hva gjør din kommune for miljøet?

17.06.2015

Hvor mye kastes, hvor mye gjenvinnes, hvor mye slippes ut, hvor mange rovdyr drepes og hvor mange el-biler er det der du bor? Natur & miljø har laget en enkel miljøprofil for din kommune og sammenlignet innsatsen til dagens kommunepolitikere med deres forgjengere.

Strandsonebygg Kragerø 1

Der ingen skulle tro at noen får bo

16.06.2015

Det er forbudt å bygge i strandsonen, langs elver og i naturområder. Likevel får nesten alle som søker tillatelse. Tall Natur & miljø har undersøkt viser at kommunene sier ja til 86 av 100 nybygg i områder med byggeforbud.

P1020466

Hverken topp eller Bonn

11.06.2015

Alle virker mellomfornøyde med utfallet av klimaforhandlingene i Bonn. Det lover godt frem mot høstens forhandlinger, mener Norges sjefforhandler Aslak Brun.

Reifsnyder djoghlaf

- Utkast til klimaavtale klart i oktober

11.06.2015

Lederne for forhandlingene om en ny klimaavtale møtte pressen i Bonn i dag. De er fornøyde med prosessen og fremgangen, og ønsker å ha et forslag til klimaavtale klart i god tid før klimatoppmøtet i Paris i desember.

P1020408

Positive til klimatiltak

10.06.2015

Nær 70 prosent av de spurte mener tiltak for å hindre klimaendringer vil øke deres livskvalitet. Det viser en undersøkelse som ble lagt fram under klimaforhandlingene i Bonn onsdag.

P1020370

Håper og tror på klimaavtale

09.06.2015

Optimismen er større enn noensinne i FNs klimaforhandlinger. Støtte fra G7 og en stadig utfasing av fossil energi i mange land gjør at mange håper på en sterkere klimaavtale enn ventet i Paris i desember. Men det er mange skjær i sjøen innen den tid.

Viser fra 121 til 132 av totalt 354 artikler