Du er her:

Morgenavisens tegning av strilebonden som jaget NVE-folkene fra gården.

Morgenavisens tegning av strilebonden som jaget NVE-folkene fra gården.

Strilekrig mot atomkraft

Det ble snakket om kraftkrise på 1960- og 70 tallet. Det private strømforbruket økte, aluminiumsindustrien gikk for fullt, og det var krefter i sving for å bygge et nytt aluminiumsverk på Mongstad. Atomkraft skulle være løsningen.

Aluminium luktet arbeidsplasser. Men det var økende motstand mot vannkraftutbygging i landet. Spørsmålet var om atomkraft kunne avløse vannkraft som energikilde?

Slagordet «atomer for fred» gikk verden rundt på 1950- og 60-tallet. I andre land planla og bygget de atomkraftverk. Så hvorfor ikke i Norge? Også naturvernere lot seg rive med og mente vi kunne produsere ren kraft uten å ødelegge et eneste vassdrag. Farene var det lite kunnskap om, men naturvernerne snudde da det ble kjent at atomkraft kunne gi uopprettelige skader på naturen. I Stortingsmelding 97 (1969-70) sa Stortinget i prinsippet ja til at planlegging av det første kjernekraftverket i Norge kunne begynne. Det ble bevilget penger til arbeidet, og Norges vassdrags- og energiverk (NVE) fikk ansvaret for kartlegging.

Atomkraftverk på Eidetræ?
Lindås ved Fensfjorden nord for Bergen ligger i et område med solid grunnfjell. I 1973 ga lensmann Olav Jordal Olav M. Hodneland og Berge M. Hodneland demonstrerer på sin egen måte. Foto: Helge Sundetillatelse til at NVE kunne drive grunnundersøkelser. Han krevde at NVE varslet grunneierne i god tid. NVE kartla Lindås og kom frem til at Eidetræ på Ostereidet var det best egnete stedet. Bygdefolket ble holdt uvitende inntil 3. mai 1974. Da skrev Vidar Lehmann, leder av Arbeidsutvalget mot kjernekraftverk på Ostereidet, en stor artikkel i avisen Strilen. Her fikk nordhordlendingene for første gang se et kart over Eidetræ med atomkraftverket inntegnet. Bygda var i sjokk.

19. mai ble gymsalen på Ostereidet ungdomsskole fylt til randen på informasjonsmøte. Professor Harald Wergeland fra NTH gjorde greie for farene ved stråling fra kjernekraftverk, en stråling en verken kan lukte eller smake, den kan bare påvises med dyre måleapparater. Lagringen av avfall var også et stort problem. Ingvald Haga fra NVE forteller en annen historie. Den årlige strålingsdosen fra et atomkraftverk er ikke større enn den folk utsetter seg for på en påsketur i fjellet. Et kraftverk er så trygt at en kan bygge et hotell oppå det, og lagringen av avfall er ikke noe stort problem. Det er sjanse for en ulykke per ¼ million år, og da ikke noe verre enn en flyulykke.

Sjokkerte over planene
Vi i (daværende) Vestlandske Naturvernforening var sjokkerte over planene. Vi deltok på protestmøter, undertegnete husker spesielt møtet på Ostereidet der vi var 3-4 representanter fra VNV. Aksjon Mot Atomkraft (AMA) hadde også representanter til stede på folkemøtet. Aksjonen hadde sitt utspring i Oslofjordområdet der kjernekraftplanleggingen startet, men hadde egen avdeling i Bergen. Aksjonistene ville gjerne samarbeide med Arbeidsutvalget, men Vidar Lehmann ønsket at aksjonen i Lindås skulle stå på egne bein. AMA-folkene fikk likevel dele ut brosjyrer og slippe til med innlegg på folkemøtet.

På forsommeren sendte NVE uten forvarsel folk ut for å foreta grunnundersøkelser. 27. juni banket avdelingsingeniør Dag Roti på døren til grunneier Sigurd Smådal. Smådal forteller: «Han sa han heitte Roti. Han kom med ein lapp på at han hadde løyve frå lensmannen til å gjera grunnundersøkingar på min eigedom, sa han. Dette var ein torsdag. Måndag skulle han koma att og gjera prøveskytingar. Eg hevda at eg hadde tre vekers ankefrist. Roti sto på sitt. Han mislikte seg då han gjekk, det forsto eg.»

Folkelig motstand
I NVE forsto de at de hadde «gått på trynet». Roti fikk beskjed om å komme hjem til Oslo.

Det ble store oppslag i bergensavisene om hendingen på Ostereidet. «Bonden jaget atommannen» skrev BA. Morgenavisen hadde en karikaturtegning der bonden jager NVE-folkene med høygaffel. Hodneland er et annet sted i Lindås der NVE ønsket å undersøke grunnforholdene. Planen var å tappe ut et vann og legge atomkraftverket der. Folkene fra NVE trengte båt, men ingen ville låne dem båtene sine. Dit kom Dag Roti og landmåler Terje Aasen med en aluminiumsbåt på biltaket. Da de skulle bære båten ned stien mot vannet ble de møtt av en mur av folk. Tre av dem steg opp i båten. Grunneier Olav M. Hodneland sa: «Forstår de no at det er alvor?» NVE-folkene måtte snu.

Stanset planene
Arbeidsutvalget mot atomkraftverk forsøkte å nå frem til styresmaktene med det meningsløse i å bygge atomkraftverk på i Lindås. De anket til Justisdepartementet. Men allerede før anken var behandlet meldte NVE at de vil starte grunnundersøkelser 7. oktober. I avisene ble det satt frem påstander om trusler om vold mot personer som forbereder grunnundersøkinger. «Vi føler oss truet av folk på Ostereidet», sier NVE til Morgenavisen. Påstandene om voldstrusler satte sinnene enda mer i kok på Ostereidet. «Eg kan ikkje hugse at nokon her på Ostereidet har sagt at dei vil bruka vald mot folka frå NVE», uttalte Sigurd Smådal til Bergens Tidende.

NVE fikk så mye motbør at de oppga planleggingen. Lindås-aksjonen satte nytt mot i folk alle stedene der det var snakk om å bygge atomkraftverk; i Fusa, Os og ved Oslofjorden. De lovet å bruke samme oppskrift som var brukt i Lindås, de skulle hindre NVE i å få gjort arbeidet sitt. Kjernekraftsaken måtte legges på is til Stortinget hadde diskutert om vi skulle ha atomkraft i Norge. For atomkraft, det skulle vi ikke ha!

Les historier fra miljøkampen i andre fylker her.

Kampen om Stølsheimen

I 1960 ble det fremlagt planer om en kjempeutbygging av vannkraft i Stølsheimen i Nordhordland, mellom Vikafjellet, Modalen, Masfjorden og Sognefjorden. Dette førte til en bitter kamp om vassdrags- og fjellnaturen i området. Naturvernforbundet kjempet for å få hele området vernet. I 1975 ble et kompromiss vedtatt, der mye av naturen ble spart. Men verneområdet kom ikke på plass før i 1990, etter mange, lange og harde kamper. 30 års kamp for Stølsheimen ble kronet med det som kanskje er Naturvernforbundet Hordalands største seier noensinne, ifølge deres blad NaturVest.

 

Fakta
NATURVERNFORBUNDET I HORDALAND

Jobber nå med
■■ Beskyttelse av naturmangfold og vassdrag
■■ Redusere energiforbruk i bolig og bygg og utfasing av oljefyr
■■ Redusere luftforurensing og arealbruk til samferdsel.
■■ Naturlig onsdag: foredrag, diskusjon og handling.
■■ Gir ut medlemsbladet Naturvest

Nøkkelinfo
Antall lokallag: 7
Leder: Signe Sandberg
Daglig leder: Nils Tore Skogland
E-post: hordaland@naturvernforbundet.no

Historie
Stiftet 1918
Første leder: Jens Holmboe
Viktige saker:
■■ Vern av vassdrag
■■ Stølsheimen
■■ Atomkraft
■■ Bymiljø
■■ Energieffektivisering
■■ Vettisfossen

 

Nyheter

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019 | Sist oppdatert: 05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Vindkraftverk, Sirdal
Tonstad vindkraftverk, Agder

Sprenger seg vei i ville heier

28.08.2019

Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.

Viser fra 13 til 24 av totalt 358 artikler