Du er her:

Morgenavisens tegning av strilebonden som jaget NVE-folkene fra gården.

Morgenavisens tegning av strilebonden som jaget NVE-folkene fra gården.

Strilekrig mot atomkraft

Det ble snakket om kraftkrise på 1960- og 70 tallet. Det private strømforbruket økte, aluminiumsindustrien gikk for fullt, og det var krefter i sving for å bygge et nytt aluminiumsverk på Mongstad. Atomkraft skulle være løsningen.

Aluminium luktet arbeidsplasser. Men det var økende motstand mot vannkraftutbygging i landet. Spørsmålet var om atomkraft kunne avløse vannkraft som energikilde?

Slagordet «atomer for fred» gikk verden rundt på 1950- og 60-tallet. I andre land planla og bygget de atomkraftverk. Så hvorfor ikke i Norge? Også naturvernere lot seg rive med og mente vi kunne produsere ren kraft uten å ødelegge et eneste vassdrag. Farene var det lite kunnskap om, men naturvernerne snudde da det ble kjent at atomkraft kunne gi uopprettelige skader på naturen. I Stortingsmelding 97 (1969-70) sa Stortinget i prinsippet ja til at planlegging av det første kjernekraftverket i Norge kunne begynne. Det ble bevilget penger til arbeidet, og Norges vassdrags- og energiverk (NVE) fikk ansvaret for kartlegging.

Atomkraftverk på Eidetræ?
Lindås ved Fensfjorden nord for Bergen ligger i et område med solid grunnfjell. I 1973 ga lensmann Olav Jordal Olav M. Hodneland og Berge M. Hodneland demonstrerer på sin egen måte. Foto: Helge Sundetillatelse til at NVE kunne drive grunnundersøkelser. Han krevde at NVE varslet grunneierne i god tid. NVE kartla Lindås og kom frem til at Eidetræ på Ostereidet var det best egnete stedet. Bygdefolket ble holdt uvitende inntil 3. mai 1974. Da skrev Vidar Lehmann, leder av Arbeidsutvalget mot kjernekraftverk på Ostereidet, en stor artikkel i avisen Strilen. Her fikk nordhordlendingene for første gang se et kart over Eidetræ med atomkraftverket inntegnet. Bygda var i sjokk.

19. mai ble gymsalen på Ostereidet ungdomsskole fylt til randen på informasjonsmøte. Professor Harald Wergeland fra NTH gjorde greie for farene ved stråling fra kjernekraftverk, en stråling en verken kan lukte eller smake, den kan bare påvises med dyre måleapparater. Lagringen av avfall var også et stort problem. Ingvald Haga fra NVE forteller en annen historie. Den årlige strålingsdosen fra et atomkraftverk er ikke større enn den folk utsetter seg for på en påsketur i fjellet. Et kraftverk er så trygt at en kan bygge et hotell oppå det, og lagringen av avfall er ikke noe stort problem. Det er sjanse for en ulykke per ¼ million år, og da ikke noe verre enn en flyulykke.

Sjokkerte over planene
Vi i (daværende) Vestlandske Naturvernforening var sjokkerte over planene. Vi deltok på protestmøter, undertegnete husker spesielt møtet på Ostereidet der vi var 3-4 representanter fra VNV. Aksjon Mot Atomkraft (AMA) hadde også representanter til stede på folkemøtet. Aksjonen hadde sitt utspring i Oslofjordområdet der kjernekraftplanleggingen startet, men hadde egen avdeling i Bergen. Aksjonistene ville gjerne samarbeide med Arbeidsutvalget, men Vidar Lehmann ønsket at aksjonen i Lindås skulle stå på egne bein. AMA-folkene fikk likevel dele ut brosjyrer og slippe til med innlegg på folkemøtet.

På forsommeren sendte NVE uten forvarsel folk ut for å foreta grunnundersøkelser. 27. juni banket avdelingsingeniør Dag Roti på døren til grunneier Sigurd Smådal. Smådal forteller: «Han sa han heitte Roti. Han kom med ein lapp på at han hadde løyve frå lensmannen til å gjera grunnundersøkingar på min eigedom, sa han. Dette var ein torsdag. Måndag skulle han koma att og gjera prøveskytingar. Eg hevda at eg hadde tre vekers ankefrist. Roti sto på sitt. Han mislikte seg då han gjekk, det forsto eg.»

Folkelig motstand
I NVE forsto de at de hadde «gått på trynet». Roti fikk beskjed om å komme hjem til Oslo.

Det ble store oppslag i bergensavisene om hendingen på Ostereidet. «Bonden jaget atommannen» skrev BA. Morgenavisen hadde en karikaturtegning der bonden jager NVE-folkene med høygaffel. Hodneland er et annet sted i Lindås der NVE ønsket å undersøke grunnforholdene. Planen var å tappe ut et vann og legge atomkraftverket der. Folkene fra NVE trengte båt, men ingen ville låne dem båtene sine. Dit kom Dag Roti og landmåler Terje Aasen med en aluminiumsbåt på biltaket. Da de skulle bære båten ned stien mot vannet ble de møtt av en mur av folk. Tre av dem steg opp i båten. Grunneier Olav M. Hodneland sa: «Forstår de no at det er alvor?» NVE-folkene måtte snu.

Stanset planene
Arbeidsutvalget mot atomkraftverk forsøkte å nå frem til styresmaktene med det meningsløse i å bygge atomkraftverk på i Lindås. De anket til Justisdepartementet. Men allerede før anken var behandlet meldte NVE at de vil starte grunnundersøkelser 7. oktober. I avisene ble det satt frem påstander om trusler om vold mot personer som forbereder grunnundersøkinger. «Vi føler oss truet av folk på Ostereidet», sier NVE til Morgenavisen. Påstandene om voldstrusler satte sinnene enda mer i kok på Ostereidet. «Eg kan ikkje hugse at nokon her på Ostereidet har sagt at dei vil bruka vald mot folka frå NVE», uttalte Sigurd Smådal til Bergens Tidende.

NVE fikk så mye motbør at de oppga planleggingen. Lindås-aksjonen satte nytt mot i folk alle stedene der det var snakk om å bygge atomkraftverk; i Fusa, Os og ved Oslofjorden. De lovet å bruke samme oppskrift som var brukt i Lindås, de skulle hindre NVE i å få gjort arbeidet sitt. Kjernekraftsaken måtte legges på is til Stortinget hadde diskutert om vi skulle ha atomkraft i Norge. For atomkraft, det skulle vi ikke ha!

Les historier fra miljøkampen i andre fylker her.

Kampen om Stølsheimen

I 1960 ble det fremlagt planer om en kjempeutbygging av vannkraft i Stølsheimen i Nordhordland, mellom Vikafjellet, Modalen, Masfjorden og Sognefjorden. Dette førte til en bitter kamp om vassdrags- og fjellnaturen i området. Naturvernforbundet kjempet for å få hele området vernet. I 1975 ble et kompromiss vedtatt, der mye av naturen ble spart. Men verneområdet kom ikke på plass før i 1990, etter mange, lange og harde kamper. 30 års kamp for Stølsheimen ble kronet med det som kanskje er Naturvernforbundet Hordalands største seier noensinne, ifølge deres blad NaturVest.

 

Fakta
NATURVERNFORBUNDET I HORDALAND

Jobber nå med
■■ Beskyttelse av naturmangfold og vassdrag
■■ Redusere energiforbruk i bolig og bygg og utfasing av oljefyr
■■ Redusere luftforurensing og arealbruk til samferdsel.
■■ Naturlig onsdag: foredrag, diskusjon og handling.
■■ Gir ut medlemsbladet Naturvest

Nøkkelinfo
Antall lokallag: 7
Leder: Signe Sandberg
Daglig leder: Nils Tore Skogland
E-post: hordaland@naturvernforbundet.no

Historie
Stiftet 1918
Første leder: Jens Holmboe
Viktige saker:
■■ Vern av vassdrag
■■ Stølsheimen
■■ Atomkraft
■■ Bymiljø
■■ Energieffektivisering
■■ Vettisfossen

 

Nyheter

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019 | Sist oppdatert: 01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt fisk 1

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019 | Sist oppdatert: 14.11.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Viser fra 25 til 36 av totalt 358 artikler