Du er her:

Morgenavisens tegning av strilebonden som jaget NVE-folkene fra gården.

Morgenavisens tegning av strilebonden som jaget NVE-folkene fra gården.

Strilekrig mot atomkraft

Det ble snakket om kraftkrise på 1960- og 70 tallet. Det private strømforbruket økte, aluminiumsindustrien gikk for fullt, og det var krefter i sving for å bygge et nytt aluminiumsverk på Mongstad. Atomkraft skulle være løsningen.

Aluminium luktet arbeidsplasser. Men det var økende motstand mot vannkraftutbygging i landet. Spørsmålet var om atomkraft kunne avløse vannkraft som energikilde?

Slagordet «atomer for fred» gikk verden rundt på 1950- og 60-tallet. I andre land planla og bygget de atomkraftverk. Så hvorfor ikke i Norge? Også naturvernere lot seg rive med og mente vi kunne produsere ren kraft uten å ødelegge et eneste vassdrag. Farene var det lite kunnskap om, men naturvernerne snudde da det ble kjent at atomkraft kunne gi uopprettelige skader på naturen. I Stortingsmelding 97 (1969-70) sa Stortinget i prinsippet ja til at planlegging av det første kjernekraftverket i Norge kunne begynne. Det ble bevilget penger til arbeidet, og Norges vassdrags- og energiverk (NVE) fikk ansvaret for kartlegging.

Atomkraftverk på Eidetræ?
Lindås ved Fensfjorden nord for Bergen ligger i et område med solid grunnfjell. I 1973 ga lensmann Olav Jordal Olav M. Hodneland og Berge M. Hodneland demonstrerer på sin egen måte. Foto: Helge Sundetillatelse til at NVE kunne drive grunnundersøkelser. Han krevde at NVE varslet grunneierne i god tid. NVE kartla Lindås og kom frem til at Eidetræ på Ostereidet var det best egnete stedet. Bygdefolket ble holdt uvitende inntil 3. mai 1974. Da skrev Vidar Lehmann, leder av Arbeidsutvalget mot kjernekraftverk på Ostereidet, en stor artikkel i avisen Strilen. Her fikk nordhordlendingene for første gang se et kart over Eidetræ med atomkraftverket inntegnet. Bygda var i sjokk.

19. mai ble gymsalen på Ostereidet ungdomsskole fylt til randen på informasjonsmøte. Professor Harald Wergeland fra NTH gjorde greie for farene ved stråling fra kjernekraftverk, en stråling en verken kan lukte eller smake, den kan bare påvises med dyre måleapparater. Lagringen av avfall var også et stort problem. Ingvald Haga fra NVE forteller en annen historie. Den årlige strålingsdosen fra et atomkraftverk er ikke større enn den folk utsetter seg for på en påsketur i fjellet. Et kraftverk er så trygt at en kan bygge et hotell oppå det, og lagringen av avfall er ikke noe stort problem. Det er sjanse for en ulykke per ¼ million år, og da ikke noe verre enn en flyulykke.

Sjokkerte over planene
Vi i (daværende) Vestlandske Naturvernforening var sjokkerte over planene. Vi deltok på protestmøter, undertegnete husker spesielt møtet på Ostereidet der vi var 3-4 representanter fra VNV. Aksjon Mot Atomkraft (AMA) hadde også representanter til stede på folkemøtet. Aksjonen hadde sitt utspring i Oslofjordområdet der kjernekraftplanleggingen startet, men hadde egen avdeling i Bergen. Aksjonistene ville gjerne samarbeide med Arbeidsutvalget, men Vidar Lehmann ønsket at aksjonen i Lindås skulle stå på egne bein. AMA-folkene fikk likevel dele ut brosjyrer og slippe til med innlegg på folkemøtet.

På forsommeren sendte NVE uten forvarsel folk ut for å foreta grunnundersøkelser. 27. juni banket avdelingsingeniør Dag Roti på døren til grunneier Sigurd Smådal. Smådal forteller: «Han sa han heitte Roti. Han kom med ein lapp på at han hadde løyve frå lensmannen til å gjera grunnundersøkingar på min eigedom, sa han. Dette var ein torsdag. Måndag skulle han koma att og gjera prøveskytingar. Eg hevda at eg hadde tre vekers ankefrist. Roti sto på sitt. Han mislikte seg då han gjekk, det forsto eg.»

Folkelig motstand
I NVE forsto de at de hadde «gått på trynet». Roti fikk beskjed om å komme hjem til Oslo.

Det ble store oppslag i bergensavisene om hendingen på Ostereidet. «Bonden jaget atommannen» skrev BA. Morgenavisen hadde en karikaturtegning der bonden jager NVE-folkene med høygaffel. Hodneland er et annet sted i Lindås der NVE ønsket å undersøke grunnforholdene. Planen var å tappe ut et vann og legge atomkraftverket der. Folkene fra NVE trengte båt, men ingen ville låne dem båtene sine. Dit kom Dag Roti og landmåler Terje Aasen med en aluminiumsbåt på biltaket. Da de skulle bære båten ned stien mot vannet ble de møtt av en mur av folk. Tre av dem steg opp i båten. Grunneier Olav M. Hodneland sa: «Forstår de no at det er alvor?» NVE-folkene måtte snu.

Stanset planene
Arbeidsutvalget mot atomkraftverk forsøkte å nå frem til styresmaktene med det meningsløse i å bygge atomkraftverk på i Lindås. De anket til Justisdepartementet. Men allerede før anken var behandlet meldte NVE at de vil starte grunnundersøkelser 7. oktober. I avisene ble det satt frem påstander om trusler om vold mot personer som forbereder grunnundersøkinger. «Vi føler oss truet av folk på Ostereidet», sier NVE til Morgenavisen. Påstandene om voldstrusler satte sinnene enda mer i kok på Ostereidet. «Eg kan ikkje hugse at nokon her på Ostereidet har sagt at dei vil bruka vald mot folka frå NVE», uttalte Sigurd Smådal til Bergens Tidende.

NVE fikk så mye motbør at de oppga planleggingen. Lindås-aksjonen satte nytt mot i folk alle stedene der det var snakk om å bygge atomkraftverk; i Fusa, Os og ved Oslofjorden. De lovet å bruke samme oppskrift som var brukt i Lindås, de skulle hindre NVE i å få gjort arbeidet sitt. Kjernekraftsaken måtte legges på is til Stortinget hadde diskutert om vi skulle ha atomkraft i Norge. For atomkraft, det skulle vi ikke ha!

Les historier fra miljøkampen i andre fylker her.

Kampen om Stølsheimen

I 1960 ble det fremlagt planer om en kjempeutbygging av vannkraft i Stølsheimen i Nordhordland, mellom Vikafjellet, Modalen, Masfjorden og Sognefjorden. Dette førte til en bitter kamp om vassdrags- og fjellnaturen i området. Naturvernforbundet kjempet for å få hele området vernet. I 1975 ble et kompromiss vedtatt, der mye av naturen ble spart. Men verneområdet kom ikke på plass før i 1990, etter mange, lange og harde kamper. 30 års kamp for Stølsheimen ble kronet med det som kanskje er Naturvernforbundet Hordalands største seier noensinne, ifølge deres blad NaturVest.

 

Fakta
NATURVERNFORBUNDET I HORDALAND

Jobber nå med
■■ Beskyttelse av naturmangfold og vassdrag
■■ Redusere energiforbruk i bolig og bygg og utfasing av oljefyr
■■ Redusere luftforurensing og arealbruk til samferdsel.
■■ Naturlig onsdag: foredrag, diskusjon og handling.
■■ Gir ut medlemsbladet Naturvest

Nøkkelinfo
Antall lokallag: 7
Leder: Signe Sandberg
Daglig leder: Nils Tore Skogland
E-post: hordaland@naturvernforbundet.no

Historie
Stiftet 1918
Første leder: Jens Holmboe
Viktige saker:
■■ Vern av vassdrag
■■ Stølsheimen
■■ Atomkraft
■■ Bymiljø
■■ Energieffektivisering
■■ Vettisfossen

 

Nyheter

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018 | Sist oppdatert: 16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Tryllestav med stjerner

Tre leksjoner i klimatallmagi

13.11.2018 | Sist oppdatert: 14.11.2018

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap.

Øystein Dahle formisket Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018 | Sist oppdatert: 02.12.2019

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018 | Sist oppdatert: 01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide - lite(1)

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Viser fra 37 til 48 av totalt 358 artikler