Du er her:

Ekstremt regnvær. Foto: fotojog/Istockphoto

Hvis verdens land gjør som Norge, er verden på vei mot en type ekstremvær vi hittil ikke har sett maken til. Foto: fotojog/Istockphoto.

Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Hvis alle land fører den samme politikken som Norge gjør, vil verden være på vei mot en masseutryddelse av arter, flyktningstrømmer og ekstremvær vi hittil ikke har sett maken til. Det er konklusjonen til Climate Action Tracker, et forskningsinstitutt som gjennomgår klimapolitikken til en lang rekke land. Climate Action Trackers dom over norsk klimapolitikk er like tydelig som den er fellende:

Norge styrer for øyeblikket mot en global oppvarming på 3-4 grader.

«Utilstrekkelig»
– Vi vurderer Norges nasjonale klimamål som utilstrekkelige. De er ikke i samsvar med å holde oppvarmingen under 2 grader, langt mindre med Parisavtalens 1,5 gradersmål, står det i Climate Action Trackers vurdering av Norge.

Forskningsinstituttets analyse står i skarp kontrast til Regjeringens beskrivelse av egen innsats. «Regjeringen fører en ambisiøs klima- og miljøpolitikk» står det å lese i statsbudsjettet for 2019.

– Hvis alle andre fulgte samme ambisjonsnivå ville den globale oppvarmingen bli mellom tre og fire grader, skriver Climate Action Tracker i sin analyse.

Statsbudsjett uten taktskifte
 Til tross for forskernes advarsler mot å lete etter mer olje og gass, bevilger Regjeringen også penger til kartlegging av petroleumsressurser helt nord i Barentshavet.

– FN etterlyser taktskifte, men i statsbudsjettet for 2019 fortsetter klimapolitikken omtrent som før, slår CICERO Senter for klimaforskning fast i en kommentar.

– Budsjettet for 2019 er en videreføring av klimapolitikken som har flertall i Stortinget, men svarer ikke på den Bjørn Samset, forsker i  CICERO. Foto: CICERO
Bjørn Samset, forsker i CICERO. Foto: CICERO
ambisjonsøkningen som FNs klimapanel mener må til for at vi skal oppfylle forpliktelsene i Parisavtalen, og holde oppvarmingen godt under to grader og helst ned mot 1,5 grader, sier forskningsleder ved CICERO, Bjørn Samset.

– Vi ser ingen tegn til at det haster å redusere utslippene, og vi finner ikke igjen den politiske viljen i budsjettet som er nødvendig for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, sier Samset.

Utslippsgapet
Ifølge Regjerningens beregninger vil dagens politikk føre til at utslippene kuttes med 13,5 prosent i 2030 og med nesten 40 prosent i 2050. Det er på kollisjonskurs med målene i Parisavtalen.

– For å være i tråd med togradersmålet må utslippene gå i null innen 2075. For å holde oppvarmingen under 1,5 grader konkluderer FNs klimapanel at utslippene må halveres innen 2030 og i praksis være null i 2050, sier Borgar Aamaas, forsker ved CICERO.

Ber om krisepakke
Sammen med miljøorganisasjonene Framtiden i våre hender, Natur og Ungdom og Greenpeace har Naturvernforbundet bedt om et møte med statsminister Erna Solberg for å understreke alvoret i situasjonen.

– Regjeringens klimapolitikk er direkte uansvarlig. Det vi trenger nå er ei krisepakke for klimaet. Vi kan ikke vente Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet
Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet
lenger med å komme i gang med klimatiltak som monner. Det er fortsatt mulig å endre kurs, men tiden begynner å bli knapp, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

I sitt forslag til krisepakke ber miljøorganisasjonene Regjeringen om å slutte å gi nye olje- og gasslisenser og trekke lisensene som ble gitt i 23. og 24. konsesjonsrunde tilbake. I tillegg ber de om økt CO2-avgift, belønningsordning for utslippskutt i byer og tettsteder, økt flypassasjeravgift og avvikling av taxfree-ordningen, innføre mål om 20-30 prosent reduksjon i veitrafikken i de største byene og nullvekst i resten av landet, et statlig klimakrisefond og innføring av sektorvise mål om utslippsreduksjoner.

Les også: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen vil styre mot 1,5 grader

Norges klimaansvar
Naturvernforbundet mener at Norge har et langt større klimaansvar enn det som følger av Parisavtalen på grunn av vårt historiske bidrag til klimakrisen. Rapporten Norway’s Fair Share, som forskere ved anerkjente Stockholm Environmental Institute står bak, anslår at Norge ifølge dette ansvaret må kutte minst 53 prosent i egne utslipp og betale for kutt i andre land tilsvarende 430 prosent av våre nasjonale utslipp innen 2030. For øyeblikket viser regnskapet for Norges klimainnsats helt andre tall.

Artikkelen ble sist oppdatert: 03.01.2020

Nyheter

Gulrot med logo
BRUK MATVETT

Ikke kast den slappe gulrota!

27.07.2017

Den kan du i stedet putte i buljonggryta. Med sin friske sødmefylte smak spiller den en viktig birolle i så mang en rett – på bunn av søppelspannet derimot, går den til grunne.

Dyrkeprosjektet på Vaterland ble etablert av Helene Gallis i Nabolagshager, på oppdrag fra Bymiljøetaten Foto Monica Løvdahl
BRUK MATVETT

Gallis i eventyrland

27.07.2017

Helene (39) var oppgitt og frustrert over hvor lite som ble gjort for miljøet. Men så oppdaget hun en skjult inngang som viste henne veien til et grønt byliv.

Terje_AsahidakeJapan_Moran_1004953
BRUK MATVETT

— Vi må spise mindre kjøtt

27.07.2017

Snøbrettlegenden Terje Håkonsen er opptatt av hva han putter i kroppen. Han er en av mange som mener det er lurt å spise mindre kjøtt generelt, men også mer bærekraftig kjøtt når man først velger det.

Stortinget,_Oslo,_Norway_(cropped) Foto Stortinget

Hvem skal få din stemme?

27.07.2017

Lofoten med oljeplattformer, vernede elver lagt i rør, tidenes ulveslakt og økte klimagassutslipp? Eller skal vi endelig komme i gang med det grønne skiftet? Hva som skjer de fire neste årene avgjøres av hva du stemmer ved høstens valg.

DSC_2148

Hva er det med Silje Ask Lundberg?

24.05.2017

Hva er det med havet? Hva er det med Lofoten, Vesterålen og Senja? Hva er det med Silje Ask Lundberg, som får Norges eldste miljøorganisasjon til å reise seg i stående applaus?

DSC_2540

Havets Røst

10.05.2017

Du kan ikke forstå det uten å ha vært der. Uten å ha sett fiskerne, som rolig går langs kaiene i røde og blå kjeledresser, uten å ha hørt skrikene fra tusenvis av krykkjer, kjent lukten av torsk som tørker. Og du forstår det nok ikke helt, da heller. Men det du forstår, er at for folk på Røst er havet alt.

IStock_76607555_XLARGE Foto Jezperklauzen Istockphoto

Se tosken, se torsken

24.04.2017 | Sist oppdatert: 24.04.2017

Har du hørt historien om de tre små fisk … Ja, du har kanskje hørt at de endte sine liv i en fiskehandlers disk. Men visste du at kysttorsken er kjempeviktig for livet langs norskekysten

DSC_2672

Strender fulle av plast

14.04.2017

Plastforsøpling er i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer. Det har Kystlotteriet og elevene på Glemmen videregående skole tenkt å gjøre noe med.

Kjøttmeis 8 foto Jean-Daniel Echenard CC

Spiser kilovis av insekter

24.02.2017 | Sist oppdatert: 16.05.2020

Gjett hvordan hagen, parken eller skogen din ville sett ut uten kjøttmeis og andre småfugler! De ville blitt invadert av insekter.

Eibe_2009

Den gir oss alt vi har

19.01.2017

Alt vi har, stammer fra naturen. Den gir oss ressursene vi trenger for å leve, utvikle oss, bygge og bo. Den gir oss livsnødvendigheter som ren luft, rent vann og mat. Den gir oss grunnlaget for vår industri, vår produksjon og vårt forbruk. Så hvorfor tenker vi ikke mer på hva naturen faktisk gir oss? Og hvorfor tar vi ikke bedre vare på den?

Viser fra 73 til 84 av totalt 362 artikler