Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft er på plass i Warszawa til klimatoppmøte. Tirsdag starter møtets høynivådel. Foto: Kristian S. Aas
Bekrefter bevilgning til kortlivede klimagass-kutt:
Allerede før hun hadde sjekket inn på sitt hotell var statsråd Sundtoft på plass på et seminar om kortlivede klimadrivere. Hennes forgjenger Bård Vegar Solhjell kalte kutting av disse kortlivede klimagassene «førstehjelp for klimaet», og Sundtoft fulgte opp på seminaret med å bekrefte en bevilgning på 110 millioner kroner til å kutte disse utslippene, som Solhjell annonserte i september.
- Vil ha stor effekt
- Å kutte disse gassene vil ha stor effekt, både for klimaet og for folks helse. Vi støtter FNs klimaforhandlinger sterkt, sammen med alle gode initiativ som tas utenfor disse. Norge er klar til å oppskalere vår innsats for å kutte kortlivede klimagasser både hjemme og i utlandet. Den norske regjeringen vil sette av 110 millioner kroner til å kutte kortlivede klimagasser i 2013 og 2014. Vi vil også utarbeide en handlingsplan som viser muligheter for å kutte slike utslipp frem mot 2030, sa Sundtoft på seminaret.
Lettere å kutte
Metan, bakkenær ozon, hydrofluorkarboner og sot er de mest sentrale gassene og partiklene som har innvirkning på klimaet i større eller mindre grad over kort tid. Felles for alle er at det er lettere å kutte utslippene av disse enn av «storebror» CO2. Norge ønsker å kutte utslippene av disse gassene for å raskt kunne redusere den globale oppvarmingen, og tok initiativet til et seminar om saken under klimatoppmøtet i Warszawa. Utslipp av slike gasser står for opp mot 40-45 prosent av den globale oppvarmingseffekten, ifølge en rapport fra Institute for Governance and Sustainable Development. I tillegg øker utslippene av disse stoffene, særlig av hydrofluorkarboner.
- Vil føre en offensiv klimapolitikk hjemme og ute
Natur & miljø spurte Sundtoft i forkant av klimatoppmøtet i Warszawa om hun hadde mindre penger til å bekjempe klimaendringene enn sine forgjengere. Hun svarte på e-post:
- Jeg har med meg en regjeringsplattform som er konkret og ambisiøs, både hva gjelder mål og midler. Regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk hjemme og ute. Vi viderefører et høyt nivå på norsk offentlig støtte til klimatiltak ute. Den store utfordringen vi står ovenfor er å legge om til en global lavutslippsøkonomi, der det er dyrt å forurense og der vi isteden stimulerer til innovasjon, forskning og ny teknologi. Skal vi lykkes med dette, må vi sette en internasjonal pris på CO2, vi må ha fungerende effektive karbonmarkeder og vi må utforske nye og innovative kilder til å mobilisere klimafinansiering. Jeg vil særlig være opptatt av hvordan vi kan bruke offentlige midler strategisk for å mobilisere privat klimafinansiering i større skala.
14.11.2019
Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.
08.11.2019
Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.
05.11.2019 | Sist oppdatert: 05.11.2019
Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?
28.10.2019
Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.
13.09.2019
Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.
02.09.2019
Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?
28.08.2019
Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.
28.08.2019
Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.
23.08.2019
Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.
23.08.2019
Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.
21.08.2019
Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.
12.08.2019
Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.