Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft er på plass i Warszawa til klimatoppmøte. Tirsdag starter møtets høynivådel. Foto: Kristian S. Aas
Bekrefter bevilgning til kortlivede klimagass-kutt:
Allerede før hun hadde sjekket inn på sitt hotell var statsråd Sundtoft på plass på et seminar om kortlivede klimadrivere. Hennes forgjenger Bård Vegar Solhjell kalte kutting av disse kortlivede klimagassene «førstehjelp for klimaet», og Sundtoft fulgte opp på seminaret med å bekrefte en bevilgning på 110 millioner kroner til å kutte disse utslippene, som Solhjell annonserte i september.
- Vil ha stor effekt
- Å kutte disse gassene vil ha stor effekt, både for klimaet og for folks helse. Vi støtter FNs klimaforhandlinger sterkt, sammen med alle gode initiativ som tas utenfor disse. Norge er klar til å oppskalere vår innsats for å kutte kortlivede klimagasser både hjemme og i utlandet. Den norske regjeringen vil sette av 110 millioner kroner til å kutte kortlivede klimagasser i 2013 og 2014. Vi vil også utarbeide en handlingsplan som viser muligheter for å kutte slike utslipp frem mot 2030, sa Sundtoft på seminaret.
Lettere å kutte
Metan, bakkenær ozon, hydrofluorkarboner og sot er de mest sentrale gassene og partiklene som har innvirkning på klimaet i større eller mindre grad over kort tid. Felles for alle er at det er lettere å kutte utslippene av disse enn av «storebror» CO2. Norge ønsker å kutte utslippene av disse gassene for å raskt kunne redusere den globale oppvarmingen, og tok initiativet til et seminar om saken under klimatoppmøtet i Warszawa. Utslipp av slike gasser står for opp mot 40-45 prosent av den globale oppvarmingseffekten, ifølge en rapport fra Institute for Governance and Sustainable Development. I tillegg øker utslippene av disse stoffene, særlig av hydrofluorkarboner.
- Vil føre en offensiv klimapolitikk hjemme og ute
Natur & miljø spurte Sundtoft i forkant av klimatoppmøtet i Warszawa om hun hadde mindre penger til å bekjempe klimaendringene enn sine forgjengere. Hun svarte på e-post:
- Jeg har med meg en regjeringsplattform som er konkret og ambisiøs, både hva gjelder mål og midler. Regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk hjemme og ute. Vi viderefører et høyt nivå på norsk offentlig støtte til klimatiltak ute. Den store utfordringen vi står ovenfor er å legge om til en global lavutslippsøkonomi, der det er dyrt å forurense og der vi isteden stimulerer til innovasjon, forskning og ny teknologi. Skal vi lykkes med dette, må vi sette en internasjonal pris på CO2, vi må ha fungerende effektive karbonmarkeder og vi må utforske nye og innovative kilder til å mobilisere klimafinansiering. Jeg vil særlig være opptatt av hvordan vi kan bruke offentlige midler strategisk for å mobilisere privat klimafinansiering i større skala.
26.11.2015
Mandag 30. november startet det 21. klimatoppmøtet i Paris, og det forventes at verden endelig skal komme frem til en internasjonal klimaavtale som omfatter alle land. Men veien dit har vært tornefull, dramatisk, underholdende, frustrerende og lang. Les Natur & miljøs historiske skråblikk på 23 år med klimaforhandlinger.
06.11.2015
- Mellom tre og syv ganger flere mennesker fordrives av naturkatastrofer enn av krig. Flyktninghjelpen og Naturvernforbundet har felles sak i å kjempe mot klimaendringer, arbeide for å gjøre land mer robuste overfor klimaendringer og for å forebygge klima- og naturødeleggelser. Det var budskapet fra generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen da han sparket i gang Naturvernforbundets landsmøte i Sarpsborg.
12.10.2015
Det er ikke lønnsomt, det forurenser og blir forbudt om noen år. Likevel fyrte 232 kommuner med olje i løpet av perioden 2012-2014. Bare seksten kommuner hadde null i CO²-utslipp fra sine bygg. Hvorfor er det så vanskelig å bli helt oljefri? Natur & miljø har listen over de fossile kommunene.
02.10.2015
Sauemelk, smakfulle oster og vokterhunder kan være redningen for bønder som vil beskytte sauene sine mot rovdyr. – Hunder har voktet sauer i tusenvis av år. Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt, sier Slavomir Janda.
21.09.2015
Man tager et stykke sårbar natur, åpner for snøskuterkjøring, dumping av gruveslam, oljeboring og rasering av villmark. Overse faglige råd og krydre det hele med blyhagl. Serveres med jevnt stigende temperatur til kommende generasjoner.
14.09.2015
Norske kommuner har lenge gitt grønt lys til folk som vil kjøre i skog og mark. Dagens kommunestyrer sa knapt nei til noen søknader om dispensasjon fra kjøreforbundet i perioden 2011-2014. Kystpartikommuner sa ja til flest, mens Ap og Venstre hadde lavest andel dispensasjoner.
31.08.2015
Fra 2011-2014 ble det drept 51 ulver, 44 bjørner, 346 jerver og 413 gauper i Norge, til sammen 854 dyr. Det er 53 flere enn i perioden 2007-2010. Her er kommunene hvor det ble drept flest rovdyr de fire siste årene:
26.08.2015
Fra 2013 til 2014 ble Norges totale klimagassutslipp redusert med 0,15 prosent. Hver nordmann slapp ut 0,9 tonn CO2 mindre årlig i perioden 2011-2014 sammenlignet med 2007-2010. Det gir en prosentvis nedgang på 7,4 prosent per hode.
24.08.2015
Nordmenn kaster stadig mer husholdningsavfall. De fire siste årene kastet hver og en av oss i snitt 437 kilo årlig. Det er 10 kilo mer enn i perioden 2007-2010.
21.08.2015
Stadig mer avfall går til gjenvinning og energiproduksjon. I perioden 2011-2014 ble 9 prosent mer husholdningsavfall gjenvunnet sammenlignet med 2007-2010.
19.08.2015
Antall dispensasjoner til nybygg i strandsonen, langs ferskvann og i andre områder med byggeforbud øker. Fra2011-2014 ble det gitt 852 flere dispensasjoner enn i perioden 2007-2010. Andelen dispensasjoner økte fra 75 prosent til 86 prosent.
10.08.2015
Forbudet mot bygging i strandsonen er ikke mye verdt når kommunestyret settes. Kommunepolitikere må ta skylden for at en lang rekke arter og naturtyper i dag er truet, mener biologiprofessor Dag Olav Hessen.