Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft er på plass i Warszawa til klimatoppmøte. Tirsdag starter møtets høynivådel. Foto: Kristian S. Aas
Bekrefter bevilgning til kortlivede klimagass-kutt:
Allerede før hun hadde sjekket inn på sitt hotell var statsråd Sundtoft på plass på et seminar om kortlivede klimadrivere. Hennes forgjenger Bård Vegar Solhjell kalte kutting av disse kortlivede klimagassene «førstehjelp for klimaet», og Sundtoft fulgte opp på seminaret med å bekrefte en bevilgning på 110 millioner kroner til å kutte disse utslippene, som Solhjell annonserte i september.
- Vil ha stor effekt
- Å kutte disse gassene vil ha stor effekt, både for klimaet og for folks helse. Vi støtter FNs klimaforhandlinger sterkt, sammen med alle gode initiativ som tas utenfor disse. Norge er klar til å oppskalere vår innsats for å kutte kortlivede klimagasser både hjemme og i utlandet. Den norske regjeringen vil sette av 110 millioner kroner til å kutte kortlivede klimagasser i 2013 og 2014. Vi vil også utarbeide en handlingsplan som viser muligheter for å kutte slike utslipp frem mot 2030, sa Sundtoft på seminaret.
Lettere å kutte
Metan, bakkenær ozon, hydrofluorkarboner og sot er de mest sentrale gassene og partiklene som har innvirkning på klimaet i større eller mindre grad over kort tid. Felles for alle er at det er lettere å kutte utslippene av disse enn av «storebror» CO2. Norge ønsker å kutte utslippene av disse gassene for å raskt kunne redusere den globale oppvarmingen, og tok initiativet til et seminar om saken under klimatoppmøtet i Warszawa. Utslipp av slike gasser står for opp mot 40-45 prosent av den globale oppvarmingseffekten, ifølge en rapport fra Institute for Governance and Sustainable Development. I tillegg øker utslippene av disse stoffene, særlig av hydrofluorkarboner.
- Vil føre en offensiv klimapolitikk hjemme og ute
Natur & miljø spurte Sundtoft i forkant av klimatoppmøtet i Warszawa om hun hadde mindre penger til å bekjempe klimaendringene enn sine forgjengere. Hun svarte på e-post:
- Jeg har med meg en regjeringsplattform som er konkret og ambisiøs, både hva gjelder mål og midler. Regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk hjemme og ute. Vi viderefører et høyt nivå på norsk offentlig støtte til klimatiltak ute. Den store utfordringen vi står ovenfor er å legge om til en global lavutslippsøkonomi, der det er dyrt å forurense og der vi isteden stimulerer til innovasjon, forskning og ny teknologi. Skal vi lykkes med dette, må vi sette en internasjonal pris på CO2, vi må ha fungerende effektive karbonmarkeder og vi må utforske nye og innovative kilder til å mobilisere klimafinansiering. Jeg vil særlig være opptatt av hvordan vi kan bruke offentlige midler strategisk for å mobilisere privat klimafinansiering i større skala.
23.08.2019
Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.
23.08.2019
Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.
21.08.2019
Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.
12.08.2019
Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.
02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019
Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.
01.06.2019 | Sist oppdatert: 01.06.2019
Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.
01.06.2019 | Sist oppdatert: 14.11.2019
Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?
31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019
– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.
28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019
2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?
06.12.2018
Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?
30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018
Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.
16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020
Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.