Du er her:

Import av mørk jordhumle (Bombus terrestris) fra Belgia kan få alvorlige følger for norsk natur, ifølge Norsk institutt for naturforskning.

Import av mørk jordhumle (Bombus terrestris) fra Belgia kan få alvorlige følger for norsk natur, ifølge Norsk institutt for naturforskning. Foto: Atle Mjelde

«Superhumler» truer norsk natur

Ved å kalle humlebol «emballasje» har Landbruksdepartementet åpnet for import av belgiske superhumler. – I de aller fleste land som har tillatt fremmede humler har følgene vært dramatiske, sier humleekspert Atle Mjelde. Naturvernforbundet og Sabima har nå politianmeldt humleimportøren Norgro.

–  helt sprøtt! Humlebol er ikke emballasje, sier Atle Mjelde, biolog og humleekspert.

I løpet av det siste året er oppdrettshumler fra Belgia tatt i bruk i gartnerier over store deler av Norge, som en følge av en endring i en EØS-forskrift.

Mattilsynet måtte snu
Foran seg har Mjelde et brev han knapt kan tro. Mattilsynet må oppheve sitt eget avslag på Norgros søknad om import av mørk jordhumle (Bombus terrestris) fra Belgia. Etter instruks fra Landbruksdepartementet skal saken behandles etter andre regler. Humlebolene skal ikke vurderes som «smitteførende gjenstander», men behandles som «emballasje».

«Slik emballasje vil ikke være forbudt, og det kreves heller ingen søknad for å kunnegjennomføre transporten», skriver Mattilsynet i brevet til Norgro 15. mars i år. Dermed er det fritt frem for humleimportørene.

– Skremmende, sier Mjelde. – I USA er to humlearter utdødd og ytterligere én er i ferd med å bli det som en direkte følge av importerte humler. Forskere i en rekke land advarer mot dette, men det synes som departementet lar kortsiktige økonomiske interesser gå foran, sier Mjelde.

Politianmeldt
Torsdag 25. april anmeldte Naturvernforbundet og Sabima humleimportøren Norgro til politiet

– Innførsel av mørk jordhumle er i strid med naturmangfoldloven § 6, generell aktsomhetsplikt. Vi mener Norgro AS opptrår uaktsomt og forsettlig ved å importere og distribuere mørk jordhumle på bakgrunn av foreliggende fagkunnskap og klare faglige advarsler mot import av denne arten, står de i anmeldelsen fra de to miljørganisasjonene.

Mer effektive Image
Fotograf: Atle Mjelde

Humler er flittige pollinatorer, og de brukes blant annet til å bestøve tomatplanter i gartneriene. Hittil har bransjen brukt norske humler, men i fjor begynte gartnerier å ta i bruk de utenlandske oppdrettshumlene fra Belgia. Slike humler er billigere og mer effektive enn de norske, særlig i vinterhalvåret. Derfor får veksthus som bruker dem et konkurransefortrinn. Nå har mange norske tomatprodusenter gått over til de utenlandske superhumlene.

Problemet er at veksthusene ikke er tette, slik at tusenvis av importhumler kan rømme. Humler på rømmen kan utkonkurrere lokale humlearter, spre smitte og gener til norske artsfrender.

– I USA har humlebestanden gått ned med opptil 96 prosent som resultat av slik import. Det samme ser man i Canada, Japan, Europa, Sør-Amerika og overalt hvor humler er tatt i bruk. Amerikanske forskere sier vi må lære av de tabbene de gjorde på 1990-tallet. Skadene blir bare verre og verre. Også i Danmark og Sør-Sverige forsvinner de lokale humlene i stort monn, sier Mjelde.

Høy risiko
Saken kom opp i fjor sommer, da Mjelde fikk tips om at gartnerier i Stavanger hadde begynt å bruke importhumler. I en risikovurdering fra oktober i fjor slår Norsk institutt for naturforskning (NINA) fast at humleimport medfører høy risiko.

«Innført mørk jordhumle har stort potensiale for etablering og spredning i Norge og stor negativ økologisk effekt» står det i rapporten.

NINA fraråder norske myndigheter å tillate import av humletypen, og i november følger Direktoratet for naturforvaltning opp NINAs råd rapport med en klar advarsel mot importen.

Ingen kommentar
Natur & miljø har vært i kontakt med daglig leder hos humleimportørene Norgro og Vekstmiljø, men ingen av dem har villet kommentere saken overfor oss. Heller ikke fra daglig leder i Miljøgartneriet, en av Norges store tomatprodusenter, får vi noen kommentar. Vi blir henvist til generalsekretær Kathrine Røed Meberg i Norsk Gartneriforbund. Da Natur & miljø ble sendt i trykken hadde hun ikke svart på våre henvendelser. I et brev til Mattilsynet 5. mars skriver Norgro at det er innført rutiner og tekniske innretninger som skal hindre at humlene rømmer.

«Vi vurderer at risikoen for spredning til naturen ikke er til stede med mindre bolene aktivt settes ut og ødelegges fysisk. I tillegg mener vi at de fytosanitære tiltak gjort av Biobest i Belgia er så sikre at det ikke foreligger trussel på innførsel av sykdom med disse humlene».

– Har ikke instruert
Overfor Stavanger Aftenblad avviser ekspedisjonssjef Gunnar Hagen i Landbruks- og matdepartementet at departementet formelt har instruert Mattilsynet. Hensynet til biologisk mangfold har imidlertid ikke vært en del av Landbruksdepartementets vurdering, fordi dette ikke er en del av det aktuelle EØS-regelverket Mattilsynet har ansvar for å forvalte, forteller Hagen til Stavanger Aftenblad.

Humler på retrett Image
Fotograf: Atle Mjelde

Ville humler, bier og veps er på retrett verden over. I Norge er 15 arter utryddet, mens ytterligere 85 er utrydningstruede, ifølge Norsk rødliste. Et stort antall plantearter blir bare bestøvet av humler. Lushatthumla vil ikke bestøve noen andre enn tyrihjelmen, også kalt lushatten. For å få tak i nektaren trengs en svært lang tunge, og det er det bare to norske humler som har. Blir de borte, vil også tyrihjelmen forsvinne. Årsakene til humlenes tilbakegang er mange, og alle handler om de store endringene i kulturlandskapet de siste hundre årene. Færre blomster, tap av bolplasser, fragmentering av leveområder, sprøytemidler, parasitter og sykdommer er blant de viktigste. Med importen av superhumler fra utlandet har de fått en ny truende fiende.

Nyheter

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

Alta 4 justert
Alfred Nilsen ute med bok om Altavassdraget

Norges største miljøkamp

05.12.2019

En hær av politifolk marsjerer opp mot nullpunktet i Stilla. Der sitter nærmere tusen aksjonister og sperrer veien. De vil redde det fantastiske Altavassdraget og sikre samenes rett til å bruke sine egne områder. Blant dem er Alfred Nilsen. Han skal bli arrestert, fengslet og dømt for oppvigleri etter det som ble norgeshistoriens største miljøkamp.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Viser fra 1 til 12 av totalt 348 artikler