Du er her:

Import av mørk jordhumle (Bombus terrestris) fra Belgia kan få alvorlige følger for norsk natur, ifølge Norsk institutt for naturforskning.

Import av mørk jordhumle (Bombus terrestris) fra Belgia kan få alvorlige følger for norsk natur, ifølge Norsk institutt for naturforskning. Foto: Atle Mjelde

«Superhumler» truer norsk natur

Ved å kalle humlebol «emballasje» har Landbruksdepartementet åpnet for import av belgiske superhumler. – I de aller fleste land som har tillatt fremmede humler har følgene vært dramatiske, sier humleekspert Atle Mjelde. Naturvernforbundet og Sabima har nå politianmeldt humleimportøren Norgro.

–  helt sprøtt! Humlebol er ikke emballasje, sier Atle Mjelde, biolog og humleekspert.

I løpet av det siste året er oppdrettshumler fra Belgia tatt i bruk i gartnerier over store deler av Norge, som en følge av en endring i en EØS-forskrift.

Mattilsynet måtte snu
Foran seg har Mjelde et brev han knapt kan tro. Mattilsynet må oppheve sitt eget avslag på Norgros søknad om import av mørk jordhumle (Bombus terrestris) fra Belgia. Etter instruks fra Landbruksdepartementet skal saken behandles etter andre regler. Humlebolene skal ikke vurderes som «smitteførende gjenstander», men behandles som «emballasje».

«Slik emballasje vil ikke være forbudt, og det kreves heller ingen søknad for å kunnegjennomføre transporten», skriver Mattilsynet i brevet til Norgro 15. mars i år. Dermed er det fritt frem for humleimportørene.

– Skremmende, sier Mjelde. – I USA er to humlearter utdødd og ytterligere én er i ferd med å bli det som en direkte følge av importerte humler. Forskere i en rekke land advarer mot dette, men det synes som departementet lar kortsiktige økonomiske interesser gå foran, sier Mjelde.

Politianmeldt
Torsdag 25. april anmeldte Naturvernforbundet og Sabima humleimportøren Norgro til politiet

– Innførsel av mørk jordhumle er i strid med naturmangfoldloven § 6, generell aktsomhetsplikt. Vi mener Norgro AS opptrår uaktsomt og forsettlig ved å importere og distribuere mørk jordhumle på bakgrunn av foreliggende fagkunnskap og klare faglige advarsler mot import av denne arten, står de i anmeldelsen fra de to miljørganisasjonene.

Mer effektive Image
Fotograf: Atle Mjelde

Humler er flittige pollinatorer, og de brukes blant annet til å bestøve tomatplanter i gartneriene. Hittil har bransjen brukt norske humler, men i fjor begynte gartnerier å ta i bruk de utenlandske oppdrettshumlene fra Belgia. Slike humler er billigere og mer effektive enn de norske, særlig i vinterhalvåret. Derfor får veksthus som bruker dem et konkurransefortrinn. Nå har mange norske tomatprodusenter gått over til de utenlandske superhumlene.

Problemet er at veksthusene ikke er tette, slik at tusenvis av importhumler kan rømme. Humler på rømmen kan utkonkurrere lokale humlearter, spre smitte og gener til norske artsfrender.

– I USA har humlebestanden gått ned med opptil 96 prosent som resultat av slik import. Det samme ser man i Canada, Japan, Europa, Sør-Amerika og overalt hvor humler er tatt i bruk. Amerikanske forskere sier vi må lære av de tabbene de gjorde på 1990-tallet. Skadene blir bare verre og verre. Også i Danmark og Sør-Sverige forsvinner de lokale humlene i stort monn, sier Mjelde.

Høy risiko
Saken kom opp i fjor sommer, da Mjelde fikk tips om at gartnerier i Stavanger hadde begynt å bruke importhumler. I en risikovurdering fra oktober i fjor slår Norsk institutt for naturforskning (NINA) fast at humleimport medfører høy risiko.

«Innført mørk jordhumle har stort potensiale for etablering og spredning i Norge og stor negativ økologisk effekt» står det i rapporten.

NINA fraråder norske myndigheter å tillate import av humletypen, og i november følger Direktoratet for naturforvaltning opp NINAs råd rapport med en klar advarsel mot importen.

Ingen kommentar
Natur & miljø har vært i kontakt med daglig leder hos humleimportørene Norgro og Vekstmiljø, men ingen av dem har villet kommentere saken overfor oss. Heller ikke fra daglig leder i Miljøgartneriet, en av Norges store tomatprodusenter, får vi noen kommentar. Vi blir henvist til generalsekretær Kathrine Røed Meberg i Norsk Gartneriforbund. Da Natur & miljø ble sendt i trykken hadde hun ikke svart på våre henvendelser. I et brev til Mattilsynet 5. mars skriver Norgro at det er innført rutiner og tekniske innretninger som skal hindre at humlene rømmer.

«Vi vurderer at risikoen for spredning til naturen ikke er til stede med mindre bolene aktivt settes ut og ødelegges fysisk. I tillegg mener vi at de fytosanitære tiltak gjort av Biobest i Belgia er så sikre at det ikke foreligger trussel på innførsel av sykdom med disse humlene».

– Har ikke instruert
Overfor Stavanger Aftenblad avviser ekspedisjonssjef Gunnar Hagen i Landbruks- og matdepartementet at departementet formelt har instruert Mattilsynet. Hensynet til biologisk mangfold har imidlertid ikke vært en del av Landbruksdepartementets vurdering, fordi dette ikke er en del av det aktuelle EØS-regelverket Mattilsynet har ansvar for å forvalte, forteller Hagen til Stavanger Aftenblad.

Humler på retrett Image
Fotograf: Atle Mjelde

Ville humler, bier og veps er på retrett verden over. I Norge er 15 arter utryddet, mens ytterligere 85 er utrydningstruede, ifølge Norsk rødliste. Et stort antall plantearter blir bare bestøvet av humler. Lushatthumla vil ikke bestøve noen andre enn tyrihjelmen, også kalt lushatten. For å få tak i nektaren trengs en svært lang tunge, og det er det bare to norske humler som har. Blir de borte, vil også tyrihjelmen forsvinne. Årsakene til humlenes tilbakegang er mange, og alle handler om de store endringene i kulturlandskapet de siste hundre årene. Færre blomster, tap av bolplasser, fragmentering av leveområder, sprøytemidler, parasitter og sykdommer er blant de viktigste. Med importen av superhumler fra utlandet har de fått en ny truende fiende.

Nyheter

Repparfjorden 09-06-2021_45-kopi

Før gruveavfallet ødelegger fjorden

13.06.2022

Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord. – Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.

IStock-174641086 foto PaulAnthonyWilson Istockphoto(1)
KRONIKK

Hvem husker Verdens miljødag?

05.06.2022 | Sist oppdatert: 05.06.2022

I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.

Marin forsøpling Foto Bo Eise

Plastbomben

30.05.2022

Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 420 artikler