Du er her:

Dette er oppdrettslaks, fisket opp etter ei rømming i Kåfjord i 2013. Enkelte år har det rømt flere oppdrettslaks fra norske anlegg enn det har kommet villfisk til norske elver. Foto: Anne-Karin Daniloff

Dette er oppdrettslaks, fisket opp etter ei rømming i Kåfjord i 2013. Enkelte år har det rømt flere oppdrettslaks fra norske anlegg enn det har kommet villfisk til norske elver. Foto: Anne-Karin Daniloff.

Superstjerne med tungt miljørulleblad

Laksen er en av Norges internasjonale superstjerner. Men det er skjær i sjøen for den planlagte veksten i lakseproduksjonen. Miljøproblemene er store, og enkelte kommuner har ytret ønsker om utslippsfrie anlegg.

I 2019 produserte vi svimlende 1 357 304 tonn laks i Norge. Skulle vi ha spist alt dette selv, hadde kostholdet blitt temmelig ensformig: det tilsvarer 685 gram laks per innbygger i Norge per dag. Men brorparten av dette går til eksport. Det er to store aktører i lakseoppdrett i verden: Norge, som står for drøyt halvparten av verdens produksjon, og Chile, som står for drøyt 25 prosent. Storbritannia og Canada har også en viss lakseindustri.

Over halvparten er norsk
Men Norge produserer altså over halvparten av verdens oppdrettslaks. Dette kommer ikke uten konsekvenser. Årlig lager Havforskningsinstituttet en risikovurdering av norsk lakseproduksjon, som summerer opp hvilke utfordringer som finnes. De fleste er natur- og miljøfunderte risikofaktorer, og i rapporten for 2019, som kom i juni i år, fremheves disse utfordringene:

■ Genetisk endring hos villaks. Enkelte år har det rømt flere oppdrettslaks enn det finnes villaks som går opp i vår elver. Det gir fare for at de genetisk unike og tilpassede laksebestandene i vassdragene får svekket sin naturlige tilpasning til sine leveområder.

■ Miljøeffekter av utslipp av næringssalter. På folkelig er dette fiskebæsj. Med rundt 400 millioner oppdrettslaks i norske merder til enhver tid, slipper disse ut næringssalter og kloakk tilsvarende en befolkning på 17 millioner mennesker.

■ Miljøpåvirkning på sjøbunnen av partikulære organiske utslipp fra fiskeoppdrett. Ikke all fiskebæsjen løser seg i vannet, noe havner også på havbunnen under anleggene. Dette kan påvirke lokalt bunnliv, og næringstilgangen for annen fisk.

■ Miljøeffekter på andre arter ved bruk av legemidler. Lusemidler, medisiner og fôr påvirker ikke bare laksen i merdene, men også annet liv i havet.

■ Miljøeffekter ved bruk av villfanget leppefisk i fiskeoppdrett. For å begrense mengden lusemidler som brukes, har bransjen i stor grad begynt å bruke rensefisk. Leppefisk spiser lakselus, men har et tøft liv i merdene. Mellom 50 og 60 millioner rensefisk dør årlig i norske oppdrettsmerder.

■ Velferd hos laks og rensefisk i merder i sjø. Har de det egentlig bra, disse laksene og rensefiskene? Lovverket er i stor grad det samme som for husdyr på land, men hvordan sikrer vi velferden til 400 millioner laks og 40 millioner rensefisk?

Image
Fiskeoppdrett gir store inntekter, men også store miljøproblemer. Flere kommuner har forsøkt å sette krav om utslippsfrie anlegg. Foto: Norsk Havbrukssenter/Flickr.com

Halvert siden åttitallet
I 2017 kom 530 000 villaks fra havet og opp i norske elver for å gyte. I 2019 var det 481 000 villaks, ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltnings årlige rapport. Tallene har gått litt opp og ned rundt 500 000 de siste årene, men dette utgjør en halvering siden begynnelsen av åttitallet. Det er nedgang overalt, men minst nedgang i Sør-Norge, i området med minst lakseoppdrett. Både på Vestlandet, i Trøndelag og i Nordland ser vi en kraftig nedgang i innsiget av villaks.

Krevde nullutslipp, men snudde
Enkelte kommuner har prøvd å gjøre noe med problemene. Både Tromsø og Alta kommune ville vedta at all oppdrettsvirksomhet i deres kommune skulle være utslippsfri. I praksis ville dette bety lukkede anlegg til sjøs, samme løsning som Naturvernforbundet har skissert for å få bedre kontroll med utslipp og lakselus. Men etter henvendelser fra Fiskeridirektoratet, som mente at kommunene ikke hadde rett til å sette bestemmelser til akvakulturdelen av arealplanen, snudde begge kommunene og vil fortsatt tillate konvensjonelle oppdrettsanlegg.

Advokatfirmaet DSA har i en utredning bestilt av Naturvernforbundet og Redd Villaksen sett nærmere på kommunens anledning til å regulere akvakultur. Konklusjonene til advokatfirmaet er svært tydelig:

«Plan- og bygningsloven gir Alta kommune hjemmel til å vedta planbestemmelse om nullutslipp fra akvakultur, slik Alta kommune har foreslått i ny kommuneplan», skriver de.

– Kommunene må bruke det styringsredskapet de har i slike saker, som er arealplanen. Her kan kommunene kreve nullutslipp, også fra oppdrettsanlegg, så får næringen velge hvilken teknologi de vil satse på for å oppnå det. Alta kommune er svært opptatt av å ta vare på villaksstammen, men ønsker også arbeidsplasser innen oppdrett. Da er det logisk å kreve nullutslipp, og man er jo veldig strenge på andre områder, så hvorfor ikke være like strenge overfor oppdrett? spør Leif Wasskog, leder i Naturvernforbundet i Finnmark.

Ønsker bredere begrensninger
Naturvernforbundet har et fiskeri- og oppdrettsutvalg, som bidrar med utarbeidelse av politikk og oppfølging av saker innen området. Kjetil Nilsen fra Naturvernforbundet i Rogaland er en av de aktive i utvalget, og er svært kritisk til måten man forvalter våre fjorder på i dag.

– Den begrensende faktoren for fiskeoppdrett er i dag trafikklyssystemet. Det tar imidlertid kun hensyn til én eneste miljøindikator: mengden lakselus og hvor mye utvandrende laksesmolt som sannsynligvis dør som følge av dette. Det er en håpløs ordning, sier Nilsen.

Rødt lys betyr at man skal redusere antall laks i et område, gult betyr at man kan fortsette som i dag, mens grønt lys betyr at det er rom for seks prosents økning i oppdrettsaktiviteten.

– I tillegg er det bare villaksen som gjelder, men oppdrettsnæringen har negativ påvirkning også på andre arter. Sjøørreten sliter minst like mye som villaksen. Overgjødsling er også et stort problem, sier Nilsen, som er kritisk til oppdrettsnæringens retorikk om at laksen er en viktig matkilde i globalt perspektiv.

– Se på prisene rundt om i verden. Laks er et luksusprodukt, det er en av de dyreste fiskene man kan få kjøpt. Og du redder ikke verden fra sult ved å selge dyr fisk, slår Nilsen fast.

Nilsen jobber også lokalt med oppdrettssaker i Rogaland.

– Vi har en sjokkerende sak i Årdal i Ryfylke, der et firma har et oppdrettsanlegg ved innløpet til et lakseførende vassdrag. Nå vil de opprette et nytt anlegg på andre siden av fjorden, slik at all laksen og sjøauren som skal inn til elva i fjordbunnen må bevege seg gjennom en portal av lakselus på veien. Det er helt utrolig at slike planer ikke bare blir stanset med en gang, sier Nilsen.

Nyheter

DSC_8530 sbi huddle_s foto IISD

Mer tillit, men lite håp om klimaavtale

09.06.2010

Bonn, Tyskland: Når den siste uken med klimaforhandlinger i Bonn nærmer seg slutten er det lite som gir håp om en ny klimaavtale i år. Likevel er Norges forhandlingsleder Audun Rosland optimistisk. Etter fiaskoen i København, vokser tilliten igjen mellom partene.

Flytoget-ved-Oslo-Lufthavn utsnitt

På skinner til flyet

01.06.2010

Mange steder i Europa har togtrafikken nærmest erstattet flyet. Men i Norge er det investert milliarder for at toget skal få deg raskere til flyet. Selv på pendlerstrekningene inn mot Oslo prioriteres flypassasjerene.

Seehund foto Marcel Burkhand  Wiki commons

Skuddpremie truer rødlistet sel

21.05.2010

Mens USA og EU tar avstand fra fangst av sel, er det skuddpremie på dem i Norge. Steinkobbene er sårbare og står på rødlisten, likevel skytes det hundrevis hvert år. Nå frykter havforskerne at jakten skal utrydde lokale selbestander.

D, K in front of waste dump water

Renvasker skitten russisk aluminium

11.05.2010

Skitten aluminium fra Russland blir til «verdens reneste aluminium» i Norge. Nesten 15 prosent av Hydros aluminium stammer fra russiske aluminiumsverk. Ifølge en ny rapport skaper anleggene alvorlige miljø- og helseproblemer i en rekke russiske byer.

Jameshansentilweb

Sofiepris til Hansen

08.04.2010

Sofieprisen for 2010 ble onsdag 7. april tildelt direktør James Hansen ved NASA Goddard Institute for Space Studies. Hansen har i flere tiår vært en av verdens fremste klimaforskere, og har stadig advart mot ødeleggende klimaendringer. Han er berømt for sin tale til den amerikanske Kongressen i 1988, der han var den første til å offisielt advare dem mot menneskeskapte klimaendringer.

Lunde foto Sven Hoppe Istockphoto

2010 – året da utryddelsen fortsetter

06.04.2010

I 2010, året da utryddelsen av arter skulle stanse, vil det bli fisket titusener av tonn med truede fiskeslag. Unike gammelskoger vil bli hugget, med støtte fra staten. Ødeleggelsen av tareskoger vil fortsette, og det vil bli bygget i sårbar natur. Det kan koste oss dyrt ifølge ny forskning.

Pigghå Foto JC Schou Biopix

Svømmer mot full kollaps

23.03.2010

Pigghå var en av Nord-Atlanterens mest tallrike fisker, men et massivt overfiske har sendt bestanden rett til bunns. Likevel fanges hundrevis av tonn av den kritisk truede haien i Norge, hvert år. At folk flest går rundt med en dråpe pigghå i blodet, visste du nok ikke.

Kolumbus_0505

Bergen dyrest og billigst

11.03.2010

Bergen har den dyreste kollektivtrafikken i Norge for pendlere som skal internt i byen. Kommer du fra distriktene rundt, blir den imidlertid billigst sammenlignet med andre norske byer. Stavanger utmerker seg med rimelig bytrafikk.

Uer foto David T Gomez Istockphoto

Fanget 106 000 tonn truet fisk

24.02.2010

I 2009 ble det fisket 106 000 tonn med fisk som står oppført på den nasjonale rødlisten. Havforskerne anbefaler full stans i fisket etter flere av artene. Bestandene tåler ikke beskatning.

Bergen-matthias ripp

Skjær i sjøen for havnerydding

20.01.2010

32 fjord- og havneområder i Norge er så forurenset at enkelte typer fisk og skalldyr ikke er egnet som mat. 17 av disse skal det nå ryddes opp i, men lokal motstand, fortsatt tilsig av forurensning og feil ved deponering fører til forsinkelser og krøll.

Haakon Haaverstad 010

Trillemarkas vokter

13.01.2010

148 kvadratkilometer gammel skog med over 130 rødlistearter har fått sin egen politimann. Haakon Haaverstad skal stanse ulovlig snøskuterkjøring, vokte ørnereder og etterforske miljøkriminalitet i Norges største skogreservat, Trillemarka.

Viser fra 385 til 396 av totalt 416 artikler