Du er her:

En japansk businessmann spiser sushi av en filippinsk likpose. Det ble ikke spart på virkemidlene under Climate Action Networks pressekonferanse i Warszawa.

En japansk businessmann spiser sushi av en filippinsk likpose. Det ble ikke spart på virkemidlene under Climate Action Networks pressekonferanse i Warszawa. Foto: Kristian S. Aas

Svekker sine klimamål

Mange håpet at flere land ville bruke klimaforhandlingene i Warszawa til å skjerpe sine klimamål. Men til nå har Australia og Japan gjort det motsatte, og ingen har økt sine mål om kutt.

Mens miljøbevegelsen faster for en ambisiøs klimaavtale, svekker Japan og Australia sine klimamål. Mange i Warszawa frykter at dette kan gjøre at klimaforhandlingene går i stå.
- Folkene i land som Filippinene blir tråkket på av regjeringene i Japan og Australia. Tidligere i uken bestemte Australia å endre sin klimalovgiving, og nå går Japan tilbake på sine klimamål, sa Wael Hmaidan fra Climate Action Network på en pressekonferanse i Warszawa i dag, og fortsatte:
- Dette er min femte dag med fasting. Mer enn hundre personer har blitt med i fastekampanjen. Det er vanskelig å spise når man vet at katastrofen utspiller seg, og land agerer slik Japan og Australia gjør.

Japan fjerner målsetting
Etter tsunamitragedien i 2011, og ødeleggelsen av atomkraftverket i Fukushima, har Japan revidert sin energipolitikk. På klimaforhandlingene annonserte Japan at deres ambisiøse mål om 25 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2020 ikke kommer til å bli gjennomført. Signalet er nå at Japan vil forsøke å holde utslippene på 1990-nivået.
- Alle atomkraftverk er stengt for sikkerheskontroll. Derfor økte utslippene med 7,5 prosent i fjor, sammenlignet med 2010. Men dette betyr ikke at vi ikke kan redusere utslippene. Hverken atomkraft eller fossil energi kan være løsningen for Japan. Ved satsing på fornybar energi og sparing kan vi fortsatt ha et mål om 25 prosents reduksjon, sa Kimiko Harara fra Climate Action Network Japan. Hun fortsatte:
- Japan er den femte største utslipperen i verden. Vi må komme med ambisiøse utslippsmål, og bidra til en klimaavtale, ikke jobbe mot det.

Atomstenging forklarer ikke utslippstall
Marion Wieveg fra Climate Analytics la fram tall som viser at Japans stenging av atomkraftverk ikke forklarer hele klimamål-kuttet.
- Hvis vi erstatter all atomkraft i Japan i 2020 med dagens energimiks, vil Japan fortsatt få redusert sine utslipp med 17-18 prosent fra 1990. Japans nye ståsted går i feil retning, selv korrigert for etttervirkningene av tsunamien, sa Wieveg, som tok til orde for en mer forpliktende klimaavtale.
- Dette viser et strukturelt problem ved klimaforhandlingene. En ordning der land melder inn frivillige utslippsmål, som så kan droppes når som helst, kan ikke løse klimaproblemet.

- Australia går baklengs
Australias nye regjering, med statsminister Tony Abbott i spissen, har lagt alle ambisjoner om kutt i klimagassutslippene døde. De har lagt ned landets klimadepartement, fjernet landets skatt på klimagassutslipp, og sier nå at landet ikke skal ha noe utslippsmål. Landet har hatt store skogbranner de siste årene, samtidig som temperaturene har økt. Tross at flere vitenskapelige rapporter avdekker at klimaendringer er en av årsakene til at brannene blir verre, nekter statsminister Abbott for dette, og kritiserer FNs klimasjef Christiana Figueres som sa at skogbrannene viser at «folk betaler prisen for karbonutslipp».
- De er desperate etter å finne noe som de tror kan passere som ammunisjon for deres sak, sa Abbott til nyhetsbyrået AP.
- Tony Abbott og vår nye regjering går baklengs i klimaspørsmålet. Vi vet hvor mye klimaendringer koster oss og våre naboer i Stillehavet. Det australske folket vil ha mer handling i klimaspørsmålet, ikke mindre, sa Heather Bruer fra Australian Youth Climate Action under klimatoppmøtet i Warszawa.

Nyheter

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Tryllestav med stjerner

Tre leksjoner i klimatallmagi

13.11.2018

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap.

Øystein Dahle Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Viser fra 1 til 12 av totalt 324 artikler