Du er her:

En japansk businessmann spiser sushi av en filippinsk likpose. Det ble ikke spart på virkemidlene under Climate Action Networks pressekonferanse i Warszawa.

En japansk businessmann spiser sushi av en filippinsk likpose. Det ble ikke spart på virkemidlene under Climate Action Networks pressekonferanse i Warszawa. Foto: Kristian S. Aas

Svekker sine klimamål

Mange håpet at flere land ville bruke klimaforhandlingene i Warszawa til å skjerpe sine klimamål. Men til nå har Australia og Japan gjort det motsatte, og ingen har økt sine mål om kutt.

Mens miljøbevegelsen faster for en ambisiøs klimaavtale, svekker Japan og Australia sine klimamål. Mange i Warszawa frykter at dette kan gjøre at klimaforhandlingene går i stå.
- Folkene i land som Filippinene blir tråkket på av regjeringene i Japan og Australia. Tidligere i uken bestemte Australia å endre sin klimalovgiving, og nå går Japan tilbake på sine klimamål, sa Wael Hmaidan fra Climate Action Network på en pressekonferanse i Warszawa i dag, og fortsatte:
- Dette er min femte dag med fasting. Mer enn hundre personer har blitt med i fastekampanjen. Det er vanskelig å spise når man vet at katastrofen utspiller seg, og land agerer slik Japan og Australia gjør.

Japan fjerner målsetting
Etter tsunamitragedien i 2011, og ødeleggelsen av atomkraftverket i Fukushima, har Japan revidert sin energipolitikk. På klimaforhandlingene annonserte Japan at deres ambisiøse mål om 25 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2020 ikke kommer til å bli gjennomført. Signalet er nå at Japan vil forsøke å holde utslippene på 1990-nivået.
- Alle atomkraftverk er stengt for sikkerheskontroll. Derfor økte utslippene med 7,5 prosent i fjor, sammenlignet med 2010. Men dette betyr ikke at vi ikke kan redusere utslippene. Hverken atomkraft eller fossil energi kan være løsningen for Japan. Ved satsing på fornybar energi og sparing kan vi fortsatt ha et mål om 25 prosents reduksjon, sa Kimiko Harara fra Climate Action Network Japan. Hun fortsatte:
- Japan er den femte største utslipperen i verden. Vi må komme med ambisiøse utslippsmål, og bidra til en klimaavtale, ikke jobbe mot det.

Atomstenging forklarer ikke utslippstall
Marion Wieveg fra Climate Analytics la fram tall som viser at Japans stenging av atomkraftverk ikke forklarer hele klimamål-kuttet.
- Hvis vi erstatter all atomkraft i Japan i 2020 med dagens energimiks, vil Japan fortsatt få redusert sine utslipp med 17-18 prosent fra 1990. Japans nye ståsted går i feil retning, selv korrigert for etttervirkningene av tsunamien, sa Wieveg, som tok til orde for en mer forpliktende klimaavtale.
- Dette viser et strukturelt problem ved klimaforhandlingene. En ordning der land melder inn frivillige utslippsmål, som så kan droppes når som helst, kan ikke løse klimaproblemet.

- Australia går baklengs
Australias nye regjering, med statsminister Tony Abbott i spissen, har lagt alle ambisjoner om kutt i klimagassutslippene døde. De har lagt ned landets klimadepartement, fjernet landets skatt på klimagassutslipp, og sier nå at landet ikke skal ha noe utslippsmål. Landet har hatt store skogbranner de siste årene, samtidig som temperaturene har økt. Tross at flere vitenskapelige rapporter avdekker at klimaendringer er en av årsakene til at brannene blir verre, nekter statsminister Abbott for dette, og kritiserer FNs klimasjef Christiana Figueres som sa at skogbrannene viser at «folk betaler prisen for karbonutslipp».
- De er desperate etter å finne noe som de tror kan passere som ammunisjon for deres sak, sa Abbott til nyhetsbyrået AP.
- Tony Abbott og vår nye regjering går baklengs i klimaspørsmålet. Vi vet hvor mye klimaendringer koster oss og våre naboer i Stillehavet. Det australske folket vil ha mer handling i klimaspørsmålet, ikke mindre, sa Heather Bruer fra Australian Youth Climate Action under klimatoppmøtet i Warszawa.

Nyheter

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019 | Sist oppdatert: 01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt fisk 1

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019 | Sist oppdatert: 14.11.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Viser fra 61 til 72 av totalt 403 artikler