Du er her:

Heidi Neilson leder Miljøagentene, en organisasjon som engasjerer og aktiviserer barn i hele Norge.

Heidi Neilson leder Miljøagentene, en organisasjon som engasjerer og aktiviserer barn i hele Norge. Foto: Kristian Skjellum Aas

- Ta barna på alvor

— Det viktigste for meg er at ungene skal få lov til å si fra, og at de blir tatt på alvor, sier sjefsmiljøagent Heidi Neilson. – Alle miljøagenter har rett til å si fra, og det er Hovedkvarterets ansvar å sørge for at de blir hørt!

Hun leder en organisasjon som går foran i å engasjere barn. Delegatene til Miljøagentenes landsmøte er barn. Det er barna som gir innspill til hva organisasjonen skal jobbe med, og enkelte lokallag har barn i styret.

— Vår filosofi er å bidra til å fokusere på de tingene barna selv kan gjøre noe med. Gjennom at de handler på en måte som er bra for miljøet, tar vi vare på optimismen og rettferdighetssansen som ethvert barn har. Barna vil gjerne bidra til å gjøre noe, og da er det viktig at voksne støtter opp om det. Begynn gjerne med de små tingene hjemme, som søppelsortering, sparepærer og kollektivreiser, oppfordrer Neilson.

Spennende samarbeid
Hun har tidligere arbeidet for Utviklingsfondet i Etiopia, og er utdannet naturforvalter og miljø- og utviklingsgeograf. Etter å ha ledet arbeidet med å flytte en hel rekke miljøorganisasjoner inn i Miljøhuset G9 i Oslo, ble hun spurt om å være styreleder i daværende Blekkulfs miljødetektiver. Da maskoten falt bort i 2006, ble også stillingen som daglig leder ledig.

— Jeg syntes det virket veldig spennende å være med og bygge en ny miljøorganisasjon for barn. Blekkulf kommuniserte svært godt med de minste, men ble litt barnslig for de større barna. I Miljøagentene ville vi bygge noe som engasjerte barna selv, som kunne ha større appell også til de større barna. Nå er vi godt etablert, og arbeider med å få flere lokallag rundt om i Norge, sier hun.

Organisasjonen har et godt samarbeid med moderorganisasjon Naturvernforbundet og storesøster Natur og Ungdom. Naturvernforbundets familiemedlemskap inkluderer én miljøagent.

— Våre arrangementer blir mye bedre når vi samarbeider med Natur og Ungdom. De er flinke til å gjøre budskapet relevant og interessant, og miljøagentene ser opp til ungdommene, forteller Neilson.

Tomgangsoppdraget
Aktive miljøagenter rundt om i Norge sendes ofte på ”hemmelig oppdrag”. Oppdragene kan leses både i Miljøagentenes eget blad og i Natur & miljø. I vinter er det tomgangskjøring som skal slås ned på. 4. mars arrangerer organisasjonen en egen tomgangsaksjon.

— Om vinteren er tomgangskjøring en sak som engasjerer barn. De ser hvor dumt det er å la motoren være på mens bilen står stille. Andre saker som engasjerer barn mye er søppel i naturen, utrydningstruede dyr og økologisk mat, samt å bytte ting istedenfor å kjøpe nytt hele tiden. Klimaendringer engasjerer også, men det går litt opp og ned i takt med mediedekningen, forteller Neilson.

Viktig med informasjon
Det kan være krevende å kommunisere innfløkte budskap til barn. Men barn plukker uansett opp det vi voksne bryr oss om, og det som sies på nyhetene eller står i avisen. Vi vil fokusere på hva barna selv kan gjøre. Derfor er det viktig at de får tilrettelagt informasjon om natur- og miljøvern, mener Neilson.

— God informasjon til barn kan omgjøres til kunnskap. Barna synes det er urettferdig at vi forbruker klodens ressurser i et tempo som er skadelig for jorda, mens de som har minst må leve med konsekvensene. Vi voksne burde ikke la det være sånn, mener de. Det er barna som får merke konsekvensen av miljøskadene når de blir store. Derfor er det viktig at vi voksne lytter og handler. Ingenting er mer destruktivt enn når barn vil gjøre tiltak hjemme, og blir møtt med ”slutt og mas” eller lignende utrop. La barnas optimisme spre seg og la deg inspirere av å ha en miljøagent hjemme som ikke blir sint, bare veldig, veldig skuffet, sier Neilson.

Nyheter

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Viser fra 49 til 60 av totalt 416 artikler