Du er her:

Heidi Neilson leder Miljøagentene, en organisasjon som engasjerer og aktiviserer barn i hele Norge.

Heidi Neilson leder Miljøagentene, en organisasjon som engasjerer og aktiviserer barn i hele Norge. Foto: Kristian Skjellum Aas

- Ta barna på alvor

— Det viktigste for meg er at ungene skal få lov til å si fra, og at de blir tatt på alvor, sier sjefsmiljøagent Heidi Neilson. – Alle miljøagenter har rett til å si fra, og det er Hovedkvarterets ansvar å sørge for at de blir hørt!

Hun leder en organisasjon som går foran i å engasjere barn. Delegatene til Miljøagentenes landsmøte er barn. Det er barna som gir innspill til hva organisasjonen skal jobbe med, og enkelte lokallag har barn i styret.

— Vår filosofi er å bidra til å fokusere på de tingene barna selv kan gjøre noe med. Gjennom at de handler på en måte som er bra for miljøet, tar vi vare på optimismen og rettferdighetssansen som ethvert barn har. Barna vil gjerne bidra til å gjøre noe, og da er det viktig at voksne støtter opp om det. Begynn gjerne med de små tingene hjemme, som søppelsortering, sparepærer og kollektivreiser, oppfordrer Neilson.

Spennende samarbeid
Hun har tidligere arbeidet for Utviklingsfondet i Etiopia, og er utdannet naturforvalter og miljø- og utviklingsgeograf. Etter å ha ledet arbeidet med å flytte en hel rekke miljøorganisasjoner inn i Miljøhuset G9 i Oslo, ble hun spurt om å være styreleder i daværende Blekkulfs miljødetektiver. Da maskoten falt bort i 2006, ble også stillingen som daglig leder ledig.

— Jeg syntes det virket veldig spennende å være med og bygge en ny miljøorganisasjon for barn. Blekkulf kommuniserte svært godt med de minste, men ble litt barnslig for de større barna. I Miljøagentene ville vi bygge noe som engasjerte barna selv, som kunne ha større appell også til de større barna. Nå er vi godt etablert, og arbeider med å få flere lokallag rundt om i Norge, sier hun.

Organisasjonen har et godt samarbeid med moderorganisasjon Naturvernforbundet og storesøster Natur og Ungdom. Naturvernforbundets familiemedlemskap inkluderer én miljøagent.

— Våre arrangementer blir mye bedre når vi samarbeider med Natur og Ungdom. De er flinke til å gjøre budskapet relevant og interessant, og miljøagentene ser opp til ungdommene, forteller Neilson.

Tomgangsoppdraget
Aktive miljøagenter rundt om i Norge sendes ofte på ”hemmelig oppdrag”. Oppdragene kan leses både i Miljøagentenes eget blad og i Natur & miljø. I vinter er det tomgangskjøring som skal slås ned på. 4. mars arrangerer organisasjonen en egen tomgangsaksjon.

— Om vinteren er tomgangskjøring en sak som engasjerer barn. De ser hvor dumt det er å la motoren være på mens bilen står stille. Andre saker som engasjerer barn mye er søppel i naturen, utrydningstruede dyr og økologisk mat, samt å bytte ting istedenfor å kjøpe nytt hele tiden. Klimaendringer engasjerer også, men det går litt opp og ned i takt med mediedekningen, forteller Neilson.

Viktig med informasjon
Det kan være krevende å kommunisere innfløkte budskap til barn. Men barn plukker uansett opp det vi voksne bryr oss om, og det som sies på nyhetene eller står i avisen. Vi vil fokusere på hva barna selv kan gjøre. Derfor er det viktig at de får tilrettelagt informasjon om natur- og miljøvern, mener Neilson.

— God informasjon til barn kan omgjøres til kunnskap. Barna synes det er urettferdig at vi forbruker klodens ressurser i et tempo som er skadelig for jorda, mens de som har minst må leve med konsekvensene. Vi voksne burde ikke la det være sånn, mener de. Det er barna som får merke konsekvensen av miljøskadene når de blir store. Derfor er det viktig at vi voksne lytter og handler. Ingenting er mer destruktivt enn når barn vil gjøre tiltak hjemme, og blir møtt med ”slutt og mas” eller lignende utrop. La barnas optimisme spre seg og la deg inspirere av å ha en miljøagent hjemme som ikke blir sint, bare veldig, veldig skuffet, sier Neilson.

Nyheter

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019 | Sist oppdatert: 01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt fisk 1

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019 | Sist oppdatert: 14.11.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Viser fra 61 til 72 av totalt 403 artikler