Kristiansand dyrest, Trondheim billigst:
Norge fortsatt dyrest i Norden
17.09.2014
Å reise kollektivt i våre største byer har bare blitt marginalt dyrere de siste to årene. Men Norge er fortsatt Nordens dyreste pendlerland for kollektivtrafikanter.
BOKANMELDELSE: Bredo Berntsen, Grønne linjer 2011
For meir enn hundre år sidan tok pionerane til orde for å halde delar av norsk natur unna den økonomiske kloa. Alt den gongen var mange uroa over kor raskt den nye teknikken forsynte seg av skog og fjell. Pionerane som handla, var personar med ulik bakgrunn; mange høyrde til ein danna elite av botanikarar, zoologar og andre naturfagkunnige. Alle hadde henta inspirasjon frå åndsfrendar ute i verda, først og fremst USA og Tyskland.
Dei første tankane som førde fram til det moderne naturvernet, kom med romantikken på 1800-talet. I 1909 heldt Nordahl Fischer Wille, professor i botanikk i Oslo, eit foredrag der han la grunnlaget for det vi i dag vil kalle eit økologisk fundert naturvern. I 1910 kom vår første naturvernlov, ein politisk aksept av at naturen har viktige verdiar som han er, utan at materien vert til materiell nytte. Men først i 1962, 90 år etter USA, fekk vi vår første nasjonalpark, Rondane.
Den lange vegen frå tanke til handling har Bredo Berntsen igjen streka opp i Grønne linjer. Natur- og miljøvernets historie i Norge. Den førre utgåva kom i 1994. Grundig og velformulert, tilgjengeleg for alle som kan lese, gjer Berntsen greie for det som har hendt og for dei ideologiske konfliktane som skapte utviklinga. Det vil truleg overraske mange kor stor breidde det er i sakene det har stått strid om, og kor tidleg mange var ute med tankar som har stått seg til denne dag.
Fart og kraft i vernet av naturmiljøet vart det først i 1970-åra. Dei som spør etter resultat av innsatsen, vil finne at freding – klassisk naturvern – har bore dei største fruktene. Over 16 prosent av landarealet ligg under ei eller anna form for vern. Nesten 400 vassdrag er skjerma mot kraftutbygging, etter ein langvarig kamp som utløyste dei største miljøkonfliktane i Norden. Så er Noreg også fosselandet framfor noko i Europa, og var det i endå større grad. Eit anna lyspunkt er ein kraftig reduksjon av dei giftige og på andre måtar øydeleggande utsleppa til luft og vatn, frå industrien, avfallssystema og søppelfyllingane. Planane om atomkraft enda i skuffene etter at folkeleg motstand og velkvalifisert motekspertise fekk overtaket i 1970-åra.
På den andre sida: Naturvern fekk aldri hemme den økonomiske veksten. Vi fekk aldri noko gjennombrot for tanken om at økologiske omsyn må stå over dei økonomiske. Dei forvitrande kreftene må av og til jenke seg, men sjeldan vike. Vekst og vern vart det politiske kompromisset på 1970-talet. Teknikken skulle hjelpe til å dempe skadane av ein veksande økonomi. I dei fleste tilfella har den samla effekten av meir teknikk vore det motsette, større samla forbruk av råvarer og energi.
Grønne linjer er ei eineståande bok. Ein ting er at ho er åleine på feltet. Viktigare er det at utsynet over historia gjev godt innsyn i dagens situasjon. Eg har sjølv hatt mykje glede og nytte av den tidlegare utgåva. For alle som står midt i kampen, er boka ei kjelde til fleire og betre argument. I dag kan vi få inntrykk av at framtida for naturmiljøet mest dreiar seg om pragmatiske løysingar. Aktørane er mange og systema som har med saka å gjere er kompliserte. Det er lett å komme på villstrå i alle detaljane. Ordet miljø har det trongt under ein ordrik velvilje. Boka fortel at miljøvern er ein del av verdikampen. Økonomisk vinning på kort sikt står mot vedlikehald av livsgrunnlaget på lang sikt. Ho er ei kjelde til klokskap, og til oppmuntring – kampen har gjeve vesentlege resultat, som dei fleste er glade for etterpå.
17.09.2014
Å reise kollektivt i våre største byer har bare blitt marginalt dyrere de siste to årene. Men Norge er fortsatt Nordens dyreste pendlerland for kollektivtrafikanter.
06.08.2014
Gjøk og sisik, trost og stær – synger alle dage … Ja, men de er ikke like tallrike som før. Mange trekkfugler går kraftig tilbake, for noen har fallet vært dramatisk. Vi var med på ringmerking på Jomfruland da våren og fuglesangen var som sterkest.
30.07.2014
– Uten «naturkapital» er det ingen annen kapital heller. Samfunn og økonomi er hundre prosent avhengig av naturen, sier Tony Juniper, mannen bak boken "What has nature ever done for us?"
18.06.2014
Natur & miljø undersøkte 13 hagesentre og planteskoler og fant at 29 av de verste fremmede plantene fortsatt selges i Norge.
18.06.2014
Planter som utgjør en svært høy risiko for norsk natur selges fortsatt i hagesentre og planteskoler over hele landet. En undersøkelse Natur & miljø har utført, viser at 29 av de 71 aller verste skadegjørerne selges uten noen form for advarsel.
16.06.2014
- Dette er en milepæl i arbeidet med å gjøre norsk miljøbevegelses historie tilgjengelig på nett. Det sier redaktør Kristian Skjellum Aas i Natur & miljø.
12.06.2014
Hadde det vært opp til Naturvernforbundet, ville det blitt bygget flere gasskraftverk i Norge på 1970-tallet. – Vårt alternativ til vannkraft er gasskraft, mente naturvernerne, som aktivt jobbet for gasskraft i Norge.
19.05.2014
Med hjemmesmidde lenker boltet norske miljøvernere seg fast for å hindre at Mardøla ble lagt i rør. Det var første gang miljøbevegelsen tok i bruk sitt mektigste våpen. Norges første lenkegjeng forandret norsk miljøkamp – for alltid.
07.05.2014
– Noen politikere sier at naturen må vike for et moderne samfunn, men naturen er faktisk grunnlaget for et moderne samfunn. Det er det vi må få folk til å se, sier Naturvernforbundets ferske nestleder Ellen Munden Paalgard (34).
30.04.2014
I Namsen lever en skapning det ikke finnes maken til noe sted, i hele verden. For 9500 år siden skilte namsblanken lag med den vanlige laksen, og siden har den levd isolert i øvre del av vassdraget.
15.04.2014
Utslipp av næringssalter, overfiske og klimaendringer er i ferd med å kvele livet langs kysten og i en rekke fjorder på Sør- og Vestlandet. – Jeg ser grunn til å rope et varsko, sier marinbiolog Hartvig Christie ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
15.04.2014
Mens utslipp av næringssalter fra kloakk og industri har strenge rensekrav, går slike utslipp urenset rett ut i havet fra oppdrettsanleggene. Naturvernforbundet krever nå utslippskutt fra oppdrettsbransjen.