Du er her:

BOKANMELDELSE: Bredo Berntsen, Grønne linjer 2011

Tanke og handling i norsk naturvern

Les tidligere leder i Naturvernforbundet Erik Solheims anmeldelse av Bredo Berntsens bok Grønne linjer, om natur- og miljøvernets historie i Norge.

For meir enn hundre år sidan tok pionerane til orde for å halde delar av norsk natur unna den økonomiske kloa.  Alt den gongen var mange uroa over kor raskt den nye teknikken forsynte seg av skog og fjell.  Pionerane som handla, var personar med ulik bakgrunn; mange høyrde til ein danna elite av botanikarar, zoologar og andre naturfagkunnige.  Alle hadde henta inspirasjon frå åndsfrendar ute i verda, først og fremst USA og Tyskland. 

Dei første tankane som førde fram til det moderne naturvernet, kom med romantikken på 1800-talet.    I 1909 heldt Nordahl Fischer Wille, professor i botanikk i Oslo, eit foredrag der han la grunnlaget for det vi i dag vil kalle eit økologisk fundert naturvern.  I 1910 kom vår første naturvernlov, ein politisk aksept av at naturen har viktige verdiar som han er, utan at materien vert til materiell nytte.  Men først i 1962, 90 år etter USA, fekk vi vår første nasjonalpark, Rondane. 

Den lange vegen frå tanke til handling har Bredo Berntsen igjen streka opp i Grønne linjer. Natur- og miljøvernets historie i Norge.    Den førre utgåva kom i 1994.  Grundig og velformulert, tilgjengeleg for alle som kan lese, gjer Berntsen greie for det som har hendt og for dei ideologiske konfliktane som skapte utviklinga.  Det vil truleg overraske mange kor stor breidde det er i sakene det har stått strid om, og kor tidleg mange var ute med tankar som har stått seg til denne dag. 

Fart og kraft i vernet av naturmiljøet vart det først i 1970-åra.  Dei som spør etter resultat av innsatsen, vil finne at freding – klassisk naturvern – har bore dei største fruktene.  Over 16 prosent av landarealet ligg under ei eller anna form for vern.  Nesten 400 vassdrag er skjerma mot kraftutbygging, etter ein langvarig kamp som utløyste dei største miljøkonfliktane i Norden.  Så er Noreg også fosselandet framfor noko i Europa, og var det i endå større grad.  Eit anna lyspunkt er ein kraftig reduksjon av dei giftige og på andre måtar øydeleggande utsleppa til luft og vatn, frå industrien, avfallssystema og søppelfyllingane.  Planane om atomkraft enda i skuffene etter at folkeleg motstand og velkvalifisert motekspertise fekk overtaket i 1970-åra.

På den andre sida:  Naturvern fekk aldri hemme den økonomiske veksten.  Vi fekk aldri noko gjennombrot for tanken om at økologiske omsyn må stå over dei økonomiske.  Dei forvitrande kreftene må av og til jenke seg, men sjeldan vike.  Vekst og vern vart det politiske kompromisset på 1970-talet.  Teknikken skulle hjelpe til å dempe skadane av ein veksande økonomi.  I dei fleste tilfella har den samla effekten av meir teknikk vore det motsette, større samla forbruk av råvarer og energi. 

Grønne linjer er ei eineståande bok.  Ein ting er at ho er åleine på feltet.  Viktigare er det at utsynet over historia gjev godt innsyn i dagens situasjon.  Eg har sjølv hatt mykje glede og nytte av den tidlegare utgåva.  For alle som står midt i kampen, er boka ei kjelde til fleire og betre argument.  I dag kan vi få inntrykk av at framtida for naturmiljøet mest dreiar seg om pragmatiske løysingar.  Aktørane er mange og systema som har med saka å gjere er kompliserte.  Det er lett å komme på villstrå i alle detaljane.  Ordet miljø har det trongt under ein ordrik velvilje.  Boka fortel at miljøvern er ein del av verdikampen.  Økonomisk vinning på kort sikt står mot vedlikehald av livsgrunnlaget på lang sikt.  Ho er ei kjelde til klokskap, og til oppmuntring – kampen har gjeve vesentlege resultat, som dei fleste er glade for etterpå. 

Nyheter

3BZGoDnw
KRONIKK

Folk versus fisk

15.01.2021

Flere titalls millioner leppefisk fiskes langs kysten av Sør-Norge. Det er et dyreplageri uten sidestykke og rammer økosystemet hardt. Undersøkelser gjort på Skagerrakkysten viser allerede en kraftig nedgang i flere arter leppefisk. De er i praksis borte fra holmene og bryggene, og det vil ta tiår å få dem tilbake.

HI-019196 lite

Fantastisk korallverden i havets dyp

08.01.2021

Visste du at Norge har verdens største kjente forekomst av kaldtvannskorallrev? Et nytt stort rev er oppdaget i Bømlafjorden på Vestlandet. Revet er minst to kilometer langt, og det er hjem for hundrevis av arter, trolig mange vi aldri har sett før.

IStock-1132370423 Foto Istockphoto

Ulovlig fiske ute av kontroll

16.12.2020

Det foregår et omfattende ulovlig fiske i Norge, til tross for at norske farvann er blant de best regulerte i verden. Det er anslått at mellom fem og ti prosent av alt som fanges ikke blir registrert. Det kan ramme sårbare og truede arter.

Hav redusert foto alekseystemmer Istockphoto

En annen historie om havet

09.12.2020

Det er mange historier om havet. Denne handler om hvordan fiskebestandene langs kysten har blitt utarmet og hvordan en rekke arter er utryddet fra fjorder hvor de har levd i uminnelige tider. Men dette er også historien om hvordan livet kan vende tilbake til norskekysten.

DSC_6483

Historisk klimastrid i Høyesterett

30.11.2020 | Sist oppdatert: 30.11.2020

Klimasøksmålet er nylig behandlet i Høyesterett. En plenumsbehandling i Høyesterett er sjeldne saker, og viser hvor prinsipiell saken er. Men søksmålet i Norge er langt fra den eneste klimarettssaken som pågår.

Klokke på Aker brygge red foto AleksandarGeorgiev istockphoto

Klokken tikker for Oslofjorden

17.11.2020

For hundre år siden var Oslofjorden full av liv. Det yret av fisk, hvaler fulgte sildestimene inn i fjorden, og i dypet lurte store haier. Nå er hvalene og haiene borte, kysttorsken er nær kollaps og døde soner med livløst vann har vokst. Klokken tikker for Oslofjorden.

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Viser fra 25 til 36 av totalt 399 artikler