Du er her:

BOKANMELDELSE: Bredo Berntsen, Grønne linjer 2011

Tanke og handling i norsk naturvern

Les tidligere leder i Naturvernforbundet Erik Solheims anmeldelse av Bredo Berntsens bok Grønne linjer, om natur- og miljøvernets historie i Norge.

For meir enn hundre år sidan tok pionerane til orde for å halde delar av norsk natur unna den økonomiske kloa.  Alt den gongen var mange uroa over kor raskt den nye teknikken forsynte seg av skog og fjell.  Pionerane som handla, var personar med ulik bakgrunn; mange høyrde til ein danna elite av botanikarar, zoologar og andre naturfagkunnige.  Alle hadde henta inspirasjon frå åndsfrendar ute i verda, først og fremst USA og Tyskland. 

Dei første tankane som førde fram til det moderne naturvernet, kom med romantikken på 1800-talet.    I 1909 heldt Nordahl Fischer Wille, professor i botanikk i Oslo, eit foredrag der han la grunnlaget for det vi i dag vil kalle eit økologisk fundert naturvern.  I 1910 kom vår første naturvernlov, ein politisk aksept av at naturen har viktige verdiar som han er, utan at materien vert til materiell nytte.  Men først i 1962, 90 år etter USA, fekk vi vår første nasjonalpark, Rondane. 

Den lange vegen frå tanke til handling har Bredo Berntsen igjen streka opp i Grønne linjer. Natur- og miljøvernets historie i Norge.    Den førre utgåva kom i 1994.  Grundig og velformulert, tilgjengeleg for alle som kan lese, gjer Berntsen greie for det som har hendt og for dei ideologiske konfliktane som skapte utviklinga.  Det vil truleg overraske mange kor stor breidde det er i sakene det har stått strid om, og kor tidleg mange var ute med tankar som har stått seg til denne dag. 

Fart og kraft i vernet av naturmiljøet vart det først i 1970-åra.  Dei som spør etter resultat av innsatsen, vil finne at freding – klassisk naturvern – har bore dei største fruktene.  Over 16 prosent av landarealet ligg under ei eller anna form for vern.  Nesten 400 vassdrag er skjerma mot kraftutbygging, etter ein langvarig kamp som utløyste dei største miljøkonfliktane i Norden.  Så er Noreg også fosselandet framfor noko i Europa, og var det i endå større grad.  Eit anna lyspunkt er ein kraftig reduksjon av dei giftige og på andre måtar øydeleggande utsleppa til luft og vatn, frå industrien, avfallssystema og søppelfyllingane.  Planane om atomkraft enda i skuffene etter at folkeleg motstand og velkvalifisert motekspertise fekk overtaket i 1970-åra.

På den andre sida:  Naturvern fekk aldri hemme den økonomiske veksten.  Vi fekk aldri noko gjennombrot for tanken om at økologiske omsyn må stå over dei økonomiske.  Dei forvitrande kreftene må av og til jenke seg, men sjeldan vike.  Vekst og vern vart det politiske kompromisset på 1970-talet.  Teknikken skulle hjelpe til å dempe skadane av ein veksande økonomi.  I dei fleste tilfella har den samla effekten av meir teknikk vore det motsette, større samla forbruk av råvarer og energi. 

Grønne linjer er ei eineståande bok.  Ein ting er at ho er åleine på feltet.  Viktigare er det at utsynet over historia gjev godt innsyn i dagens situasjon.  Eg har sjølv hatt mykje glede og nytte av den tidlegare utgåva.  For alle som står midt i kampen, er boka ei kjelde til fleire og betre argument.  I dag kan vi få inntrykk av at framtida for naturmiljøet mest dreiar seg om pragmatiske løysingar.  Aktørane er mange og systema som har med saka å gjere er kompliserte.  Det er lett å komme på villstrå i alle detaljane.  Ordet miljø har det trongt under ein ordrik velvilje.  Boka fortel at miljøvern er ein del av verdikampen.  Økonomisk vinning på kort sikt står mot vedlikehald av livsgrunnlaget på lang sikt.  Ho er ei kjelde til klokskap, og til oppmuntring – kampen har gjeve vesentlege resultat, som dei fleste er glade for etterpå. 

Nyheter

Sorfjorden-dag endre opedal

Stadig mindre til opprydding

18.09.2013

Gamle og nye giftsynder forurenser norske fjorder og havneområder. De siste fire årene har bevilgningene til opprydding blitt kuttet til beinet, og fremdeles advares vi mot å spise sjømat fra over 30 steder langs norskekysten.

Bilde med alle partilogoene(1)

Hvem vil la olja ligge?

06.09.2013

Klimaforskernes konklusjoner er klare, men hva gjør norske politikere med kunnskapen? Natur & miljø har utfordret partienes listetopper til å svare på akkurat det. Se hva de ulike partiene mener om å la norsk olje og gass ligge, klimakutt, oljeboring i Lofoten og hvilke klimatiltak de støtter.

Stortinget foto Istockphoto til nettartikkel
Vil ikke la to tredeler av oljen og gassen ligge

Det går mot nytt oljesvart Storting

02.09.2013

Skal farlige klimaendringer forhindres må mesteparten av verdens olje, gass og kull bli liggende, men det påtroppende Stortinget har ingen planer om at Norge skal la sin andel ligge. Det viser en undersøkelse Natur & miljø har utført blant partienes førstekandidater.

Jens og Erna

Hvem er best for miljøet - Jens eller Erna?

12.08.2013

Erna mener at de rødgrønne har glemt det klassiske naturvernet og lover satsing på skogvern. Jens advarer mot miljøkonsekvensene av en Høyre-Frp-regjering. De to møtes til duell om miljøpolitikk i Natur & miljø.

Partilederne

Hvem er grønnest?

11.08.2013

Usikker på hva du skal stemme? Vi har bedt partilederne forklare hvorfor vi skal velge dem.

Lars Halbrekken bredde lofoten

– Ingen redning for miljøet

10.08.2013

– Hverken Jens eller Erna er noen redning for miljøet. Begge vil bore i Lofoten. De vil ikke redusere oljeutvinningen, ha flere rovdyr eller prioritere jernbane fremfor vei.

Dragehode Foto Oscar Gran utsnitt

Siste stikk til truet art

27.06.2013

Den er bare 15 centimeter høy. Likevel kan den flytte på 14 rekkehus og sende en av landets største boligbyggere tilbake til tegnebordet. Dragehode vant siste runde i kampen om truet natur.

IMG_1250

Bygger ned verneområder

13.06.2013

I løpet av ett år har miljøvernminister Bård Vegar Solhjell gitt grønt lys for utbygging i fire vernede eller beskyttede områder.

DSC_7476

Nigerias ødelagte matfat

07.06.2013 | Sist oppdatert: 07.06.2013

- Tenk hvis det skjer et oljeutslipp i Lofoten, så damene må koke frossenfisk, mens mennene sitter arbeidsledige på pub og drikker opp trygda si. Det kan skje, sier fylkesleder Erling Solvang i Naturvernforbundet i Nordland.

0074246 - Troll A - Photo Harald Pettersen - Statoil

Vår olje og vår makt

03.06.2013

Olje står for drøye 40 prosent av verdens energiforbruk. Kull står for like mye. Dette er ressurser som det har tatt millioner av år for jorda å skape. Nå svir vi dem av i løpet av en hundreårsperiode.

Viser fra 241 til 252 av totalt 421 artikler