Du er her:

Thomas Nilsen og Oddvar Olsen tar med turister fra mange europeiske land på ulvesporing i Hedmark. De tror at Hedmark har en lysende fremtid innen rovdyrturisme.

Thomas Nilsen og Oddvar Olsen tar med turister fra mange europeiske land på ulvesporing i Hedmark. De tror at Hedmark har en lysende fremtid innen rovdyrturisme. Foto: Tor Bjarne Christensen

Taper på omstridt ulvejakt

Osdalsparet og den tidligere Osdalshannen er nå skutt. At noen lever av ulvesporing og villmarksturisme i dette området ble det ikke tatt hensyn til. Nå som ulvene er skutt, er det ingen spor å følge. Vi besøkte ulvereviret før jakten startet.

Oddvar Olsen i Spydspissen Villmarksopplevelser og Thomas Nilsen i Turgleder lever av å ta med turister på ulvesporing og andre turer i skog og mark. I begynnelsen av mars skal de ha et seminar, der nettopp sporing etter ulv er en viktig del av programmet. Det blir det ikke noe av. Ingen ulv, ingen ulvesporing.

– Vi kommer til å tape penger.  Hvert år har vi gjester fra mange land i Nord-Europa, og de kommer for å oppleve ulv på nært hold. Hvorfor skal sauenæringens interesser veie tyngre enn våre, spør Olsen, som også er leder i Naturvernforbundet i Midt-Østerdalen.

– Jeg tror vi kommer til å miste flere kunder. Noen utlendinger sier at de ikke vil komme fordi folk skyter ulv her, sier Nilsen.

Fra Paris og London for å se kadaver
Før ulvejakten startet 15. februar, dro Natur & miljø inn i Flendalen i Ytre Rendalen, midt i Hedmark, for å se på en elg Osdalsparet hadde felt. Her finnes det ulv, jerv, gaupe og bjørn. Og det er godt med elg og småvilt. På vei over et hogstfelt dukker det plutselig opp fire høyst levende elger på den ene siden av veien. Tre andre løper spenstig nedover lia på den andre siden. At ulven greier å felle så store og mektige dyr er vanskelig å forstå, men vi skal snart finne håndfaste bevis.

Ved et grantre, rett ved veien, ligger elgen, omkranset av spor etter ulv og jerv. Skjønt det er ikke stort som minner om elg. Bare skinn, og knapt nok bein. Skinnet er helt renspist, men ikke ødelagt.

– Det er dette folk fra Paris og London vil se. For dem er det en stor opplevelse å komme på et slikt kadaver, sier Olsen.

– Tar ikke sau
2010 var et godt år for ulven. I fjor ble det født valper i tre flokker. For første gang ble bestandsmålet nådd, og da ble også kravet om ulvejakt reist. Det ble vedtatt en jaktkvote på tre dyr, utenfor ulvesonen. Da ble alles øyne rettet mot Osdalsparet, som er det eneste kjente ulveparet utenfor ulvesonen. Sterke røster i bygdene her har bedt om å felle ulv for å begrense tapene av sau, men ulvene her tar ikke sau, og jakten vil ikke redusere bøndenes tap.

– Her i Ytre Rendalen er det nesten ikke skader på sau, ganske enkelt fordi det knapt er sau i området. Det er streifdyr som tar seg over til vestsiden av Glomma som tar sau. Slike dyr vil fortsette å komme fra Sverige, uansett hvor mange ulver vi skyter i Norge. Ulvene her i Flendalen gjør ingen skade, sier Mømb, som sitter i styret i Naturvernforbundet i Midt-Østerdalen.

Tror på ulveturisme
Lenger nede i dalen ligger Storsjøen. Ryktene skal ha det til den russiske ulven Ivan ble dumpet her. Men sjøen er også viden kjent som skueplass for ulv. Da Gråfjellflokken holdt til her på begynnelsen av 2000-tallet, var Storsjøen blant de sikreste stedene for å se ulv i hele Europa. Ryktet spredde seg, og folk valfartet hit – inntil ulvejakt satt en stopper for det hele i 2005. Det samme skjedde i fjor. Da kom det folk hit helt fra Skottland for å få et glimt av de sjeldne dyrene.

– Her i Rendalen har vi intakt norsk natur. Her er det store muligheter. Økoturisme er den mest lønnsomme formen for turisme – og vi har det turistene etterspør. Mulighetene er enorme, hvis man bare slutter å se på ulven og de andre rovdyrene som et problem, sier Olsen.

Mens ulven rasker over isen
Før vi forlater Flendalen går vi ut på en liten innsjø. En ulv har tatt seg over her i løpet av natten. Kanskje var den på vei til elgkadaveret? Lykkelig uvitende om hva morgendagen måtte bringe.

Nyheter

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 360 artikler

Relaterte tema