Du er her:

Thomas Nilsen og Oddvar Olsen tar med turister fra mange europeiske land på ulvesporing i Hedmark. De tror at Hedmark har en lysende fremtid innen rovdyrturisme.

Thomas Nilsen og Oddvar Olsen tar med turister fra mange europeiske land på ulvesporing i Hedmark. De tror at Hedmark har en lysende fremtid innen rovdyrturisme. Foto: Tor Bjarne Christensen

Taper på omstridt ulvejakt

Osdalsparet og den tidligere Osdalshannen er nå skutt. At noen lever av ulvesporing og villmarksturisme i dette området ble det ikke tatt hensyn til. Nå som ulvene er skutt, er det ingen spor å følge. Vi besøkte ulvereviret før jakten startet.

Oddvar Olsen i Spydspissen Villmarksopplevelser og Thomas Nilsen i Turgleder lever av å ta med turister på ulvesporing og andre turer i skog og mark. I begynnelsen av mars skal de ha et seminar, der nettopp sporing etter ulv er en viktig del av programmet. Det blir det ikke noe av. Ingen ulv, ingen ulvesporing.

– Vi kommer til å tape penger.  Hvert år har vi gjester fra mange land i Nord-Europa, og de kommer for å oppleve ulv på nært hold. Hvorfor skal sauenæringens interesser veie tyngre enn våre, spør Olsen, som også er leder i Naturvernforbundet i Midt-Østerdalen.

– Jeg tror vi kommer til å miste flere kunder. Noen utlendinger sier at de ikke vil komme fordi folk skyter ulv her, sier Nilsen.

Fra Paris og London for å se kadaver
Før ulvejakten startet 15. februar, dro Natur & miljø inn i Flendalen i Ytre Rendalen, midt i Hedmark, for å se på en elg Osdalsparet hadde felt. Her finnes det ulv, jerv, gaupe og bjørn. Og det er godt med elg og småvilt. På vei over et hogstfelt dukker det plutselig opp fire høyst levende elger på den ene siden av veien. Tre andre løper spenstig nedover lia på den andre siden. At ulven greier å felle så store og mektige dyr er vanskelig å forstå, men vi skal snart finne håndfaste bevis.

Ved et grantre, rett ved veien, ligger elgen, omkranset av spor etter ulv og jerv. Skjønt det er ikke stort som minner om elg. Bare skinn, og knapt nok bein. Skinnet er helt renspist, men ikke ødelagt.

– Det er dette folk fra Paris og London vil se. For dem er det en stor opplevelse å komme på et slikt kadaver, sier Olsen.

– Tar ikke sau
2010 var et godt år for ulven. I fjor ble det født valper i tre flokker. For første gang ble bestandsmålet nådd, og da ble også kravet om ulvejakt reist. Det ble vedtatt en jaktkvote på tre dyr, utenfor ulvesonen. Da ble alles øyne rettet mot Osdalsparet, som er det eneste kjente ulveparet utenfor ulvesonen. Sterke røster i bygdene her har bedt om å felle ulv for å begrense tapene av sau, men ulvene her tar ikke sau, og jakten vil ikke redusere bøndenes tap.

– Her i Ytre Rendalen er det nesten ikke skader på sau, ganske enkelt fordi det knapt er sau i området. Det er streifdyr som tar seg over til vestsiden av Glomma som tar sau. Slike dyr vil fortsette å komme fra Sverige, uansett hvor mange ulver vi skyter i Norge. Ulvene her i Flendalen gjør ingen skade, sier Mømb, som sitter i styret i Naturvernforbundet i Midt-Østerdalen.

Tror på ulveturisme
Lenger nede i dalen ligger Storsjøen. Ryktene skal ha det til den russiske ulven Ivan ble dumpet her. Men sjøen er også viden kjent som skueplass for ulv. Da Gråfjellflokken holdt til her på begynnelsen av 2000-tallet, var Storsjøen blant de sikreste stedene for å se ulv i hele Europa. Ryktet spredde seg, og folk valfartet hit – inntil ulvejakt satt en stopper for det hele i 2005. Det samme skjedde i fjor. Da kom det folk hit helt fra Skottland for å få et glimt av de sjeldne dyrene.

– Her i Rendalen har vi intakt norsk natur. Her er det store muligheter. Økoturisme er den mest lønnsomme formen for turisme – og vi har det turistene etterspør. Mulighetene er enorme, hvis man bare slutter å se på ulven og de andre rovdyrene som et problem, sier Olsen.

Mens ulven rasker over isen
Før vi forlater Flendalen går vi ut på en liten innsjø. En ulv har tatt seg over her i løpet av natten. Kanskje var den på vei til elgkadaveret? Lykkelig uvitende om hva morgendagen måtte bringe.

Nyheter

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Viser fra 1 til 12 av totalt 416 artikler

Relaterte tema