Du er her:

Lotte Ruge, Gunnar Reinholdtsen, Anne Greve, Svein Lund og Eirin Hivand Haneberg i Naturvernforbundet er med i Finnmarksaksjonen mot forgiftning fra gruver.

Lotte Ruge, Gunnar Reinholdtsen, Anne Greve, Svein Lund og Eirin Hivand Haneberg i Naturvernforbundet er med i Finnmarksaksjonen mot forgiftning fra gruver. Foto: Tor Bjarne Christensen

Tar opp kampen mot gruverush

Det er delt ut leteområder på størrelse med halve Finnmark, og flere internasjonale selskaper er med i et rush etter gull og andre mineraler i nord. Miljøødeleggelsene kan bli store. Det vil «Finnmarksaksjonen mot forgiftning fra gruver» hindre.

– Gruveindustrien er på jakt etter nye områder, og verdiene i nord er enorme. Det er anslått at det kan finnes mineraler for tusen milliarder på Nordkalotten, forteller Gunnar Reinholdtsen, leder i Naturvernforbundet i Finnmark.

Kreftene som arbeider for å utnytte mineralressursene i nord er sterke. Mektige internasjonale selskaper tråler nå Finnmark på kryss og tvers på leting etter mineraler, og de har norske myndigheter i ryggen. Leteområder er delt ut med rund hånd, og det er bevilget 100 millioner kroner til å kartlegge og bygge opp kunnskap. Som en motvekt har Naturvernforbundet i Finnmark vært med og startet Finnmarksaksjonen mot forgiftning fra gruver.

– Ny oljealder
– De snakker om en ny oljealder. Vi står fremfor en gigantisk utbygging over svært mange år. Naturvernforbundet kan ikke takle dette alene. Der for har vi gått sammen med reindriftsnæringen, Vest- Finnmark Jeger og fiskeforening, Norges Fiskarlag og flere politiske partier. På sikt ønsker vi en allianse med organisasjoner i de andre landene på Nordkalotten, forteller Reinholdtsen.

Finnmarksaksjonen er en paraplyorganisasjon som skal koordinere informasjon, mediedekning og politisk press fra medlemsorganisasjonene. Målet er å hindre at gruveindustrien får ødelegge for mye av finnmarksnaturen.

Frykter store miljøødeleggelser
Finnmarksaksjonen frykter at miljøkonsekvensene vil bli store.

– Flere steder ønsker gruveselskapene å dumpe gruveslam i sjøen. Det vil få alvorlige følger for livet i fruktbare fjorder. Det er også planer om å åpne store dagbrudd som kan gi tap av naturmangfold og verdifulle beiteområder for beitenæringen, sier Anne Greve i Naturvernforbundet i Finnmark.

Bøkfjorden, Repparfjorden og Biedjovággi
Forurensning fra gruver er ikke noe nytt tema i Finnmark, og flere steder er kampen mellom næringsinteresser og naturvernere i full gang.

Sydvaranger Gruve har nylig tatt opp driften igjen etter å ha ligget nede siden 1996. Det har medført store utslipp av slagg blandet med farlige kjemikalier til Bøkfjorden. I Kvalsund er det også planer om å starte driften igjen med en kraftig utvidelse av kobbergruvene. Det vil gi store naturinngrep, med utslipp til Repparfjorden eller et gigantisk landdeponi. I Biedjovággi i Kautokeino er det planer om gull- og kobberutvinning. Gruvedrift her vil legge beslag på viktige områder for reindriften og kan føre til forurensning av elver og innsjøer. Alle steder er Naturvernforbundet sterkt engasjert.

Sier ikke nei til alt
– Vi sier ikke nei til alt, men det er vår oppgave å si fra når det er fare for alvorlige konsekvenser mot natur og livsmiljø. I bunn og grunn handler dette om at vi skal levere en levende jord videre til de neste generasjoner, sier Reinholdtsen.

Gull, kobber og de andre mineralene det letes etter utgjør en mikroskopisk liten del av jordsmonnet eller berget. Gruvedrift krever derfor ofte store inngrep, og det blir produsert enorme mengder gruveslam. Finnmarksaksjonen har tre hovedkrav:

■ Nei til gruvedrift som forgifter land eller vann

■ Stopp arealtap - gruvedrift skal ikke ødelegge for bærekraftige næringer

■ Stopp sjødumping

Forbud mot sjødeponi
– Vi har jobbet med å løfte disse sakene fra lokalt hold. Mange vet ikke hva som er i ferd med å skje og hvilke konsekvenser det kan få. Derfor må vi bringe informasjon ut til folk, sier Anne Greve.

Kampen mot forurensende gruver var også tema på Naturvernforbundets landsmøte, som fant sted i Trondheim. Der ble det vedtatt en uttalelse med krav om forbud mot sjødeponi. «Naturvernforbundet tar sterk avstand fra gruvedrift som baserer seg på å dumpe gruveslam i fjordene og krever at det må bli innført et nasjonalt totalforbud mot sjødeponi for å verne det marine naturmiljøet.»

Støtter gruvemotstandere i Sverige
Det er ikke bare i Norge det er planer om gruvedrift. I Jokkmokk i Sverige er det storstilte planer om malmbryting. Får de grønt lys vil dagbruddet bli minst to kvadratkilometer stort og cirka 350 meter dypt. Naturvernforbundets landsmøte kom med følgende støtteerklæring:

«Naturvernforbundet vil uttrykke sin ubetingede støtte til det tverrpolitiske nettverket «Gruvfritt Jokkmokk» som akkurat i disse dager har stått bak flere fredelige demonstrasjoner i området der det nå prøvebores etter malmforekomster.»

Nyheter

Tryllestav med stjerner
KRONIKK

Slik pyntes klimautslippene med tallmagi

18.01.2021 | Sist oppdatert: 18.01.2021

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap. På papiret ser det ut som Norge gjør en god klimainnsats, samtidig som vi fortsatt sender store mengder klimagasser opp i atmosfæren.

3BZGoDnw
KRONIKK

Folk versus fisk

15.01.2021

Flere titalls millioner leppefisk fiskes langs kysten av Sør-Norge. Det er et dyreplageri uten sidestykke og rammer økosystemet hardt. Undersøkelser gjort på Skagerrakkysten viser allerede en kraftig nedgang i flere arter leppefisk. De er i praksis borte fra holmene og bryggene, og det vil ta tiår å få dem tilbake.

HI-019196 lite

Fantastisk korallverden i havets dyp

08.01.2021

Visste du at Norge har verdens største kjente forekomst av kaldtvannskorallrev? Et nytt stort rev er oppdaget i Bømlafjorden på Vestlandet. Revet er minst to kilometer langt, og det er hjem for hundrevis av arter, trolig mange vi aldri har sett før.

IStock-1132370423 Foto Istockphoto

Ulovlig fiske ute av kontroll

16.12.2020

Det foregår et omfattende ulovlig fiske i Norge, til tross for at norske farvann er blant de best regulerte i verden. Det er anslått at mellom fem og ti prosent av alt som fanges ikke blir registrert. Det kan ramme sårbare og truede arter.

Hav redusert foto alekseystemmer Istockphoto

En annen historie om havet

09.12.2020

Det er mange historier om havet. Denne handler om hvordan fiskebestandene langs kysten har blitt utarmet og hvordan en rekke arter er utryddet fra fjorder hvor de har levd i uminnelige tider. Men dette er også historien om hvordan livet kan vende tilbake til norskekysten.

DSC_6483

Historisk klimastrid i Høyesterett

30.11.2020 | Sist oppdatert: 30.11.2020

Klimasøksmålet er nylig behandlet i Høyesterett. En plenumsbehandling i Høyesterett er sjeldne saker, og viser hvor prinsipiell saken er. Men søksmålet i Norge er langt fra den eneste klimarettssaken som pågår.

Klokke på Aker brygge red foto AleksandarGeorgiev istockphoto

Klokken tikker for Oslofjorden

17.11.2020

For hundre år siden var Oslofjorden full av liv. Det yret av fisk, hvaler fulgte sildestimene inn i fjorden, og i dypet lurte store haier. Nå er hvalene og haiene borte, kysttorsken er nær kollaps og døde soner med livløst vann har vokst. Klokken tikker for Oslofjorden.

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

Viser fra 1 til 12 av totalt 366 artikler

Relaterte tema