Du er her:

Lotte Ruge, Gunnar Reinholdtsen, Anne Greve, Svein Lund og Eirin Hivand Haneberg i Naturvernforbundet er med i Finnmarksaksjonen mot forgiftning fra gruver.

Lotte Ruge, Gunnar Reinholdtsen, Anne Greve, Svein Lund og Eirin Hivand Haneberg i Naturvernforbundet er med i Finnmarksaksjonen mot forgiftning fra gruver. Foto: Tor Bjarne Christensen

Tar opp kampen mot gruverush

Det er delt ut leteområder på størrelse med halve Finnmark, og flere internasjonale selskaper er med i et rush etter gull og andre mineraler i nord. Miljøødeleggelsene kan bli store. Det vil «Finnmarksaksjonen mot forgiftning fra gruver» hindre.

– Gruveindustrien er på jakt etter nye områder, og verdiene i nord er enorme. Det er anslått at det kan finnes mineraler for tusen milliarder på Nordkalotten, forteller Gunnar Reinholdtsen, leder i Naturvernforbundet i Finnmark.

Kreftene som arbeider for å utnytte mineralressursene i nord er sterke. Mektige internasjonale selskaper tråler nå Finnmark på kryss og tvers på leting etter mineraler, og de har norske myndigheter i ryggen. Leteområder er delt ut med rund hånd, og det er bevilget 100 millioner kroner til å kartlegge og bygge opp kunnskap. Som en motvekt har Naturvernforbundet i Finnmark vært med og startet Finnmarksaksjonen mot forgiftning fra gruver.

– Ny oljealder
– De snakker om en ny oljealder. Vi står fremfor en gigantisk utbygging over svært mange år. Naturvernforbundet kan ikke takle dette alene. Der for har vi gått sammen med reindriftsnæringen, Vest- Finnmark Jeger og fiskeforening, Norges Fiskarlag og flere politiske partier. På sikt ønsker vi en allianse med organisasjoner i de andre landene på Nordkalotten, forteller Reinholdtsen.

Finnmarksaksjonen er en paraplyorganisasjon som skal koordinere informasjon, mediedekning og politisk press fra medlemsorganisasjonene. Målet er å hindre at gruveindustrien får ødelegge for mye av finnmarksnaturen.

Frykter store miljøødeleggelser
Finnmarksaksjonen frykter at miljøkonsekvensene vil bli store.

– Flere steder ønsker gruveselskapene å dumpe gruveslam i sjøen. Det vil få alvorlige følger for livet i fruktbare fjorder. Det er også planer om å åpne store dagbrudd som kan gi tap av naturmangfold og verdifulle beiteområder for beitenæringen, sier Anne Greve i Naturvernforbundet i Finnmark.

Bøkfjorden, Repparfjorden og Biedjovággi
Forurensning fra gruver er ikke noe nytt tema i Finnmark, og flere steder er kampen mellom næringsinteresser og naturvernere i full gang.

Sydvaranger Gruve har nylig tatt opp driften igjen etter å ha ligget nede siden 1996. Det har medført store utslipp av slagg blandet med farlige kjemikalier til Bøkfjorden. I Kvalsund er det også planer om å starte driften igjen med en kraftig utvidelse av kobbergruvene. Det vil gi store naturinngrep, med utslipp til Repparfjorden eller et gigantisk landdeponi. I Biedjovággi i Kautokeino er det planer om gull- og kobberutvinning. Gruvedrift her vil legge beslag på viktige områder for reindriften og kan føre til forurensning av elver og innsjøer. Alle steder er Naturvernforbundet sterkt engasjert.

Sier ikke nei til alt
– Vi sier ikke nei til alt, men det er vår oppgave å si fra når det er fare for alvorlige konsekvenser mot natur og livsmiljø. I bunn og grunn handler dette om at vi skal levere en levende jord videre til de neste generasjoner, sier Reinholdtsen.

Gull, kobber og de andre mineralene det letes etter utgjør en mikroskopisk liten del av jordsmonnet eller berget. Gruvedrift krever derfor ofte store inngrep, og det blir produsert enorme mengder gruveslam. Finnmarksaksjonen har tre hovedkrav:

■ Nei til gruvedrift som forgifter land eller vann

■ Stopp arealtap - gruvedrift skal ikke ødelegge for bærekraftige næringer

■ Stopp sjødumping

Forbud mot sjødeponi
– Vi har jobbet med å løfte disse sakene fra lokalt hold. Mange vet ikke hva som er i ferd med å skje og hvilke konsekvenser det kan få. Derfor må vi bringe informasjon ut til folk, sier Anne Greve.

Kampen mot forurensende gruver var også tema på Naturvernforbundets landsmøte, som fant sted i Trondheim. Der ble det vedtatt en uttalelse med krav om forbud mot sjødeponi. «Naturvernforbundet tar sterk avstand fra gruvedrift som baserer seg på å dumpe gruveslam i fjordene og krever at det må bli innført et nasjonalt totalforbud mot sjødeponi for å verne det marine naturmiljøet.»

Støtter gruvemotstandere i Sverige
Det er ikke bare i Norge det er planer om gruvedrift. I Jokkmokk i Sverige er det storstilte planer om malmbryting. Får de grønt lys vil dagbruddet bli minst to kvadratkilometer stort og cirka 350 meter dypt. Naturvernforbundets landsmøte kom med følgende støtteerklæring:

«Naturvernforbundet vil uttrykke sin ubetingede støtte til det tverrpolitiske nettverket «Gruvfritt Jokkmokk» som akkurat i disse dager har stått bak flere fredelige demonstrasjoner i området der det nå prøvebores etter malmforekomster.»

Nyheter

Repparfjorden 09-06-2021_45-kopi

Før gruveavfallet ødelegger fjorden

13.06.2022

Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord. – Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.

IStock-174641086 foto PaulAnthonyWilson Istockphoto(1)
KRONIKK

Hvem husker Verdens miljødag?

05.06.2022 | Sist oppdatert: 05.06.2022

I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.

Marin forsøpling Foto Bo Eise

Plastbomben

30.05.2022

Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 420 artikler

Relaterte tema