Du er her:

En fjerdedel av stortareskogen har vokst opp igjen. Det er svært gode nyheter for livet i havet. Foto: Kjell Magnus Norderhaug

En fjerdedel av stortareskogen har vokst opp igjen. Det er svært gode nyheter for livet i havet. Foto: Kjell Magnus Norderhaug. Foto: Kjell Magnus Norderhaug

Tareskogene vokser opp igjen

Kråkebollenes nedbeiting av tareskog langs kysten er en formidabel og kostbar miljøkatastrofe, men nå drives kråkebollene på retrett. I Trøndelag og Nordland vokser havets regnskoger opp igjen.

– Det er som om et stort oljeutslipp skulle slettet ut nesten alt liv fra Sør-Trøndelag til Finnmark. Jeg kan ikke se for meg noen større miljøendringer i norsk natur. Det har vært en formidabel miljøkatastrofe, som mer eller mindre har foregått i det skjulte, sier Hartvig Christie, forsker i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

2000 km2 spist opp
Da Natur & miljø møtte ham var han nylig kommet tilbake fra feltarbeid. NIVA har overvåket tareskogene i flere tiår. På 1980-tallet ble store deler av tareskogene fra Sør-Trøndelag til Finnmark spist opp av kråkeboller. Et område på størrelse med Vestfold fylke, 2000 kvadratkilometer, ble forvandlet fra artsrik stortareskog til fattig ”ørken” med kun én art igjen, kråkeboller. På begynnelsen av 1990-tallet begynte taren å vinne terrenget tilbake. Sakte men sikkert ble kråkebollene redusert nordover, og skogene vokste. Christie kan nå rapportere om store områder med frodig stortare vaiende i strømmen, akkurat slik det var før kråkebolleinvasjonen.  

– Tareskogene har kommet tilbake i hele Trøndelag og store deler av Nordland, forteller Christie.

500 km2 vokst opp
Mer enn 500 kvadratkilometer av områdene som var nedbeitet er igjen dekket med stortare. Også sukkertareskoger lenger inne i fjordene har kommet tilbake, men der er det dårligere oversikt over forholdene. Tareskogenes tilbakekomst får stor betydning for livet i havet. Flere fiskeslag vil trolig ta seg opp.

– Dette er gode nyheter for kysten og dem som lever av den. Tareskogene er viktige som oppvekstområder for fiskeslag som sei og kysttorsk. Jeg vil også tro de økonomiske følgene av dette vil bli store, sier Christie.

NIVA har tidligere beregnet Vega kommunes tap som følge av ødelagte tareskoger til 10-20 millioner kroner i året i tapte fiskeriinntekter. Det samlede tapet etter kråkebollenes herjinger langs kysten er formidabelt.

Havets regnskoger
Tareskogene er havets regnskoger. Én stortareplante kan huse flere hundre forskjellige arter, og det er funnet opp til 100 000 individer av ulike smådyr per kvadratmeter tareskog. Tareskogene er også blant verdens mest produktive økosystem.

– En tareskog kan produsere ti kilo plantemateriale per kvadratmeter i året. De har en enorm produksjon. Dette forsyner havet med store mengder mat, som går oppover i næringskjeden til fisk, sjøpattedyr og fugler. Tareskogene er også viktige som skjulesteder og oppvekstområder for fisk, forteller Christie.

Ikke sikre på årsaken
Forskerne har ikke sikre svar på hvorfor kråkebollene invaderte tareskogene og hvorfor de nå trekker seg tilbake. Invasjonen har blitt forklart med overfiske av fisk som spiser kråkeboller, slik at de naturlige fiendene ikke greide å holde bestanden nede. At kråkebollene nå trekker nordover, skyldes trolig klimaendringer.

– Kråkebollen er en kaldtvannsart, og det er naturlig å tro at den trekker seg tilbake når vannet har blitt varmere. Det kan også hende at kråkebollenes fiender har økt i antall, ved at vi har fått inn arter som følger oppvarmingen av sjøvannet nordover, sier Christie.

Han utelukker likevel ikke at naturlige svingninger spiller en viktig rolle.

– Viktig å finne årsaken
Marinbiolog Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet understreker behovet for å finne ut hvorfor kråkebollene invaderte tareskogene.

– Det er særdeles gledelig at tareskogene vokser opp, men det er viktig å klarlegge årsakene, slik at vi kan unngå at dette skjer igjen. Da kan vi hjelpe taresystemene der de ennå er i krise. Det er også veldig fint å se hvor stor reparasjonsevne de naturlige og noenlunde friske økosystemene har, sier Schulze.

Han synes det ville vært påfallende om ikke overfisket har mye med saken å gjøre, og viser til forskning i USA og Canada som viser sammenhenger mellom store predatorer, kråkeboller og tare.

Krisen ikke avblåst
Selv om taren har vendt tilbake til store områder, er ikke miljøkatastrofen avblåst. Mesteparten av de nedbeitede tareskogene har ikke vokst opp igjen. Hele 1500 kvadratkilometer i Troms og Finnmark er fortsatt okkupert av kråkeboller, og det er vanskelig å spå om de vil trekke seg tilbake herfra. Foreløpig er det lite som tyder på det. Christie har heller ingen entydig gode nyheter når det gjelder sukkertareskogene i Sør-Norge

– Det har vært en trend med en svak forbedring for sukkertaren i sør, men nå i sommer har vi observert at sukkertareskogene i Skagerrak og på Vestlandet er overgrodd av trådalger. Dette skal vi undersøke ytterligere utover høsten, forteller Christie.

Nyheter

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 354 artikler

Relaterte tema