Du er her:

En fjerdedel av stortareskogen har vokst opp igjen. Det er svært gode nyheter for livet i havet. Foto: Kjell Magnus Norderhaug

En fjerdedel av stortareskogen har vokst opp igjen. Det er svært gode nyheter for livet i havet. Foto: Kjell Magnus Norderhaug. Foto: Kjell Magnus Norderhaug

Tareskogene vokser opp igjen

Kråkebollenes nedbeiting av tareskog langs kysten er en formidabel og kostbar miljøkatastrofe, men nå drives kråkebollene på retrett. I Trøndelag og Nordland vokser havets regnskoger opp igjen.

– Det er som om et stort oljeutslipp skulle slettet ut nesten alt liv fra Sør-Trøndelag til Finnmark. Jeg kan ikke se for meg noen større miljøendringer i norsk natur. Det har vært en formidabel miljøkatastrofe, som mer eller mindre har foregått i det skjulte, sier Hartvig Christie, forsker i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

2000 km2 spist opp
Da Natur & miljø møtte ham var han nylig kommet tilbake fra feltarbeid. NIVA har overvåket tareskogene i flere tiår. På 1980-tallet ble store deler av tareskogene fra Sør-Trøndelag til Finnmark spist opp av kråkeboller. Et område på størrelse med Vestfold fylke, 2000 kvadratkilometer, ble forvandlet fra artsrik stortareskog til fattig ”ørken” med kun én art igjen, kråkeboller. På begynnelsen av 1990-tallet begynte taren å vinne terrenget tilbake. Sakte men sikkert ble kråkebollene redusert nordover, og skogene vokste. Christie kan nå rapportere om store områder med frodig stortare vaiende i strømmen, akkurat slik det var før kråkebolleinvasjonen.  

– Tareskogene har kommet tilbake i hele Trøndelag og store deler av Nordland, forteller Christie.

500 km2 vokst opp
Mer enn 500 kvadratkilometer av områdene som var nedbeitet er igjen dekket med stortare. Også sukkertareskoger lenger inne i fjordene har kommet tilbake, men der er det dårligere oversikt over forholdene. Tareskogenes tilbakekomst får stor betydning for livet i havet. Flere fiskeslag vil trolig ta seg opp.

– Dette er gode nyheter for kysten og dem som lever av den. Tareskogene er viktige som oppvekstområder for fiskeslag som sei og kysttorsk. Jeg vil også tro de økonomiske følgene av dette vil bli store, sier Christie.

NIVA har tidligere beregnet Vega kommunes tap som følge av ødelagte tareskoger til 10-20 millioner kroner i året i tapte fiskeriinntekter. Det samlede tapet etter kråkebollenes herjinger langs kysten er formidabelt.

Havets regnskoger
Tareskogene er havets regnskoger. Én stortareplante kan huse flere hundre forskjellige arter, og det er funnet opp til 100 000 individer av ulike smådyr per kvadratmeter tareskog. Tareskogene er også blant verdens mest produktive økosystem.

– En tareskog kan produsere ti kilo plantemateriale per kvadratmeter i året. De har en enorm produksjon. Dette forsyner havet med store mengder mat, som går oppover i næringskjeden til fisk, sjøpattedyr og fugler. Tareskogene er også viktige som skjulesteder og oppvekstområder for fisk, forteller Christie.

Ikke sikre på årsaken
Forskerne har ikke sikre svar på hvorfor kråkebollene invaderte tareskogene og hvorfor de nå trekker seg tilbake. Invasjonen har blitt forklart med overfiske av fisk som spiser kråkeboller, slik at de naturlige fiendene ikke greide å holde bestanden nede. At kråkebollene nå trekker nordover, skyldes trolig klimaendringer.

– Kråkebollen er en kaldtvannsart, og det er naturlig å tro at den trekker seg tilbake når vannet har blitt varmere. Det kan også hende at kråkebollenes fiender har økt i antall, ved at vi har fått inn arter som følger oppvarmingen av sjøvannet nordover, sier Christie.

Han utelukker likevel ikke at naturlige svingninger spiller en viktig rolle.

– Viktig å finne årsaken
Marinbiolog Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet understreker behovet for å finne ut hvorfor kråkebollene invaderte tareskogene.

– Det er særdeles gledelig at tareskogene vokser opp, men det er viktig å klarlegge årsakene, slik at vi kan unngå at dette skjer igjen. Da kan vi hjelpe taresystemene der de ennå er i krise. Det er også veldig fint å se hvor stor reparasjonsevne de naturlige og noenlunde friske økosystemene har, sier Schulze.

Han synes det ville vært påfallende om ikke overfisket har mye med saken å gjøre, og viser til forskning i USA og Canada som viser sammenhenger mellom store predatorer, kråkeboller og tare.

Krisen ikke avblåst
Selv om taren har vendt tilbake til store områder, er ikke miljøkatastrofen avblåst. Mesteparten av de nedbeitede tareskogene har ikke vokst opp igjen. Hele 1500 kvadratkilometer i Troms og Finnmark er fortsatt okkupert av kråkeboller, og det er vanskelig å spå om de vil trekke seg tilbake herfra. Foreløpig er det lite som tyder på det. Christie har heller ingen entydig gode nyheter når det gjelder sukkertareskogene i Sør-Norge

– Det har vært en trend med en svak forbedring for sukkertaren i sør, men nå i sommer har vi observert at sukkertareskogene i Skagerrak og på Vestlandet er overgrodd av trådalger. Dette skal vi undersøke ytterligere utover høsten, forteller Christie.

Nyheter

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Viser fra 1 til 12 av totalt 416 artikler

Relaterte tema