Du er her:

En fjerdedel av stortareskogen har vokst opp igjen. Det er svært gode nyheter for livet i havet. Foto: Kjell Magnus Norderhaug

En fjerdedel av stortareskogen har vokst opp igjen. Det er svært gode nyheter for livet i havet. Foto: Kjell Magnus Norderhaug. Foto: Kjell Magnus Norderhaug

Tareskogene vokser opp igjen

Kråkebollenes nedbeiting av tareskog langs kysten er en formidabel og kostbar miljøkatastrofe, men nå drives kråkebollene på retrett. I Trøndelag og Nordland vokser havets regnskoger opp igjen.

– Det er som om et stort oljeutslipp skulle slettet ut nesten alt liv fra Sør-Trøndelag til Finnmark. Jeg kan ikke se for meg noen større miljøendringer i norsk natur. Det har vært en formidabel miljøkatastrofe, som mer eller mindre har foregått i det skjulte, sier Hartvig Christie, forsker i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

2000 km2 spist opp
Da Natur & miljø møtte ham var han nylig kommet tilbake fra feltarbeid. NIVA har overvåket tareskogene i flere tiår. På 1980-tallet ble store deler av tareskogene fra Sør-Trøndelag til Finnmark spist opp av kråkeboller. Et område på størrelse med Vestfold fylke, 2000 kvadratkilometer, ble forvandlet fra artsrik stortareskog til fattig ”ørken” med kun én art igjen, kråkeboller. På begynnelsen av 1990-tallet begynte taren å vinne terrenget tilbake. Sakte men sikkert ble kråkebollene redusert nordover, og skogene vokste. Christie kan nå rapportere om store områder med frodig stortare vaiende i strømmen, akkurat slik det var før kråkebolleinvasjonen.  

– Tareskogene har kommet tilbake i hele Trøndelag og store deler av Nordland, forteller Christie.

500 km2 vokst opp
Mer enn 500 kvadratkilometer av områdene som var nedbeitet er igjen dekket med stortare. Også sukkertareskoger lenger inne i fjordene har kommet tilbake, men der er det dårligere oversikt over forholdene. Tareskogenes tilbakekomst får stor betydning for livet i havet. Flere fiskeslag vil trolig ta seg opp.

– Dette er gode nyheter for kysten og dem som lever av den. Tareskogene er viktige som oppvekstområder for fiskeslag som sei og kysttorsk. Jeg vil også tro de økonomiske følgene av dette vil bli store, sier Christie.

NIVA har tidligere beregnet Vega kommunes tap som følge av ødelagte tareskoger til 10-20 millioner kroner i året i tapte fiskeriinntekter. Det samlede tapet etter kråkebollenes herjinger langs kysten er formidabelt.

Havets regnskoger
Tareskogene er havets regnskoger. Én stortareplante kan huse flere hundre forskjellige arter, og det er funnet opp til 100 000 individer av ulike smådyr per kvadratmeter tareskog. Tareskogene er også blant verdens mest produktive økosystem.

– En tareskog kan produsere ti kilo plantemateriale per kvadratmeter i året. De har en enorm produksjon. Dette forsyner havet med store mengder mat, som går oppover i næringskjeden til fisk, sjøpattedyr og fugler. Tareskogene er også viktige som skjulesteder og oppvekstområder for fisk, forteller Christie.

Ikke sikre på årsaken
Forskerne har ikke sikre svar på hvorfor kråkebollene invaderte tareskogene og hvorfor de nå trekker seg tilbake. Invasjonen har blitt forklart med overfiske av fisk som spiser kråkeboller, slik at de naturlige fiendene ikke greide å holde bestanden nede. At kråkebollene nå trekker nordover, skyldes trolig klimaendringer.

– Kråkebollen er en kaldtvannsart, og det er naturlig å tro at den trekker seg tilbake når vannet har blitt varmere. Det kan også hende at kråkebollenes fiender har økt i antall, ved at vi har fått inn arter som følger oppvarmingen av sjøvannet nordover, sier Christie.

Han utelukker likevel ikke at naturlige svingninger spiller en viktig rolle.

– Viktig å finne årsaken
Marinbiolog Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet understreker behovet for å finne ut hvorfor kråkebollene invaderte tareskogene.

– Det er særdeles gledelig at tareskogene vokser opp, men det er viktig å klarlegge årsakene, slik at vi kan unngå at dette skjer igjen. Da kan vi hjelpe taresystemene der de ennå er i krise. Det er også veldig fint å se hvor stor reparasjonsevne de naturlige og noenlunde friske økosystemene har, sier Schulze.

Han synes det ville vært påfallende om ikke overfisket har mye med saken å gjøre, og viser til forskning i USA og Canada som viser sammenhenger mellom store predatorer, kråkeboller og tare.

Krisen ikke avblåst
Selv om taren har vendt tilbake til store områder, er ikke miljøkatastrofen avblåst. Mesteparten av de nedbeitede tareskogene har ikke vokst opp igjen. Hele 1500 kvadratkilometer i Troms og Finnmark er fortsatt okkupert av kråkeboller, og det er vanskelig å spå om de vil trekke seg tilbake herfra. Foreløpig er det lite som tyder på det. Christie har heller ingen entydig gode nyheter når det gjelder sukkertareskogene i Sør-Norge

– Det har vært en trend med en svak forbedring for sukkertaren i sør, men nå i sommer har vi observert at sukkertareskogene i Skagerrak og på Vestlandet er overgrodd av trådalger. Dette skal vi undersøke ytterligere utover høsten, forteller Christie.

Nyheter

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Vindkraftverk, Sirdal
Tonstad vindkraftverk, Agder

Sprenger seg vei i ville heier

28.08.2019

Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

Viser fra 1 til 12 av totalt 343 artikler

Relaterte tema