Du er her:

Elkem Thamshavn sparer 180 gigawattimer i året etter effektiviseringstiltak. Flere burde gjøre som Elkem, mener Are Magne Kregnes i Siemens.

Elkem Thamshavn sparer 180 gigawattimer i året etter effektiviseringstiltak. Flere burde gjøre som Elkem, mener Are Magne Kregnes i Siemens. Foto: Trondheim havn

Industrien kan spare 40 Alta-kraftverk

Toppledelse stopper gigantisk energisparing

Bare ved bruk av kjent teknologi kan industrien spare 16 terawattimer (TWh) energi. Det er lønnsomt, og det kan gjøres nå. Likevel skjer svært lite. – Prosjektene blir strøket av ledelse som både mangler kunnskap og tro, sier Are Magne Kregnes i Siemens.

På oppdrag fra Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner har Siemens gått industribedrifter i Trøndelag nærmere etter i sømmene for å undersøke potensialet for energisparing. De fant en mengde energi, som bare venter på å bli frigjort. Kregnes deltok nylig på Klimaseminaret 2011, som Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og fagforbundet Tekna arrangerte i Trondheim.

Fire Alta-kraftverk
- Vi plukket ut 15 bedrifter, hvorav de tre største, Norske Skog Skogn, Wacker Chemicals og Elkem Thamshavn, står for 80 prosent av strømforbruket i industrien i Trøndelag. Konklusjonen er at forbruket kan reduseres med 0,9 TWh ved bruk av tilgjengelig teknologi, forteller Kregnes, som er sjef for industri i Siemens.

Tar man med industrien i Møre og Romsdal og potensialet for effektivisering av vannkraftverk i området, kan nærmere 3 TWh spares i landsdelen hvor det er snakket svært mye om energikrise. Det tilsvarer årsproduksjonen til fire-fem Alta-kraftverk.

- Dette er tiltak som kan settes i gang i morgen, og det er lønnsomt. Hvorfor skjer det da ikke, spør Kregnes.

Førti Alta-kraftverk
Forholdene i Midt-Norge er på ingen måte enestående. Kregnes og Siemens har arbeidet med Smart City-prosjektene i Oslo, Bergen og Trondheim. Konklusjonene er løfterike. Bare i industrien kan 20 prosent av energiforbruket spares ved hjelp av dagens teknologi. Ytterligere 10-15 prosent kan hentes ut med ny teknologi. Industrien kan totalt frigjøre 27 TWh energi, eller det som tilsvarer 40 Alta-kraftverk, ifølge rapporten Potensial for energieffektivisering i norsk landbasert industri, som Norsk Industri og Enova står bak.

- Stanser i lederrommene
Ifølge Kregnes er det i lederrommene energieffektiviseringen stanses.

- Små- og mellomstore bedrifter mangler kompetanse og tro på energieffektivisering, mens de store mangler kapital og ser dette i sammenheng med modernisering og produksjon. De er mest opptatt av å øke produksjonen og tør ikke satse på energieffektivisering som kan medføre endringer i produksjonen, sier Kregnes.

Han forteller at de fleste prosjektene er spart inn i løpet av ett til to år, og at de er svært lønnsomme på sikt.

- Elkem Thamshavn foregangsverk
Elkem Thamshavn er et eksempel på en bedrift som har gjennomført effektive sparetiltak. Ifølge Elkem sparer man 180 gigawattimer i året etter effektiviseringstiltak. Det tilsvarer produksjonen til 24 vindmøller eller 30 småkraftverk. Det gjør bedriften til er et foregangsverk i Norge, mener Kregnes.

- Elkem Thamshavn er et meget godt eksempel på muligheter innen energieffektivisering i industrien, sier Kregnes.

Norge i tet på solcellesilisium
Norske industribedrifter blir mer og mer klar over det uutnyttede potensialet. Et godt eksempel er Fesil Sunergy i Trondheim, som har utviklet en ny måte å produsere solcellesilisium. Prosessen har inntil 75 prosent lavere energiforbruk og inntil 90 prosent lavere CO2-utslipp enn dagens metode. Det er bygd et pilotanlegg i Trondheim som er i gang med prøveproduksjon. Utfordringen er nå å få finansiert et fullskalaanlegg. Ifølge Enova vil satsingen kunne bringe Norge i tet i produksjon av solcellesilisium.

- Sett i gang, gå til banken
Kregnes har klare råd til industribedrifter som ikke har kommet i gang med energisparingen.

- Se på dette som en sparemulighet som gir bedre økonomi på bunnlinja, hent kompetanse og gå til banken. Enova dekker halvparten av regningen for utredningen av prosjektet, og dette er så lønnsomt at ingen banker vil si nei til finansiering, sier Kregnes.

Nyheter

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Viser fra 1 til 12 av totalt 416 artikler

Relaterte tema

Kronikker og innlegg