Du er her:

Tryllestav. Foto: Ljupco/Istockphoto

Norges CO2-utslipp har økt siden 1990, mens naboland som Sverige og Danmark har kuttet 25 prosent, Storbritannia hele 36 prosent: Foto: Ljupco/Istockphoto.

Tre leksjoner i klimatallmagi

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap.

Klimaet lar seg ikke lure av tall, eller hva som står i et dokument. Det eneste som betyr noe er virkelige utslippskutt. I klimaregnskapenes verden er det imidlertid annerledes. Her er en leksjon i tallmagien og triksene som får det til å se ut som Norge fører en ambisiøs klimapolitikk.

Første leksjon:
Tenk på et tall
Hva ville du veid om du hadde levd skikkelig usunt? Potetgull, brus, fett og sjokolade i lange baner og strie strømmer. Tenk på hvor mye du har «gått ned i vekt» uten å ha mistet ett eneste gram, fordi du kunne veid mer!

Måten Norge beregner kutt i utslippene av klimagasser ligner på dette. I Stortingets klimaforlik fra 2008 står det at Norge skal kutte utslippene med 30 prosent innen 2020. Det kan høres ut som en betydelig innsats, men i virkeligheten er kuttet langt lavere. En tredel av kuttet skal gjøres i andre land. Ved å investere i andre lands klimaprosjekter eller kjøpe kvoter, kan Norge lett pynte på eget klimaregnskap.

– Men det er jo bra at to tredeler av utslippskuttet skal tas i Norge, sier kanskje du?

Vel – det er på tide å ta en tur med referansebanen.

I arbeidet med statsbudsjettet for 2007 dro regjeringen Stoltenberg en oppfinnelse av hatten som de kalte «referansebanen». Den viser tall for norske klimautslipp frem mot 2020. Ser du på tallene, vil det slå deg at de er langt høyere enn de faktiske utslippene. Referansebanen viser nemlig hvordan utslippene våre kunne vært om vi ikke gjennomførte klimatiltak. Ifølge referansebanen vil vi slippe ut 60,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Det er hele åtte millioner tonn mer enn vi slipper ut i dag. Likevel er det dette altfor høye tallet som det prosentvise kuttet i 2020 skal regnes ut fra, og da blir selve reduksjonen mye mindre. Det blir som å gå ned masse i vekt, selv om du bare har mistet noen få kilo.

Ifølge denne regnemåten skal Norge slippe ut mellom 46,6 og 48,6 millioner tonn i 2020. Dette er bare 5 til 9 prosent lavere enn 1990-nivå, og selv om det er svært lite ambisiøst, er det er ingenting som tyder på at Regjeringen kommer til å nå det.

Andre leksjon:
La andre gjøre jobben
Vi har folk til slikt, synger Øystein Sunde i sin sang om Flem Bjerring i Global Consult & sønn, som hverken betaler skatt eller blir full selv. Han har folk til slikt. Vi kutter ikke selv – vi har folk til slikt, det kunne vært refrenget i sangen om Norges klimainnsats til nå.

Det har lenge vært en bærebjelke i norsk klimapolitikk å betale for utslippskutt i andre deler av verden, ved kjøp av ulike typer klimakvoter. Vi kjøper andre lands utslippskutt og legger dem inn i vårt eget klimaregnskap, og da blir det som om vi har kuttet selv. Det er en tradisjon Regjeringen vil holde i hevd fram mot 2030, dog på en litt annen måte enn før..

Det neste klimamålet til Norge finner vi i stortingsmeldingen om klimastrategi for 2030. Det står det at «Norge har tatt på seg en betinget forpliktelse om minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990». Målet skal oppfylles sammen med EU og avhenger av tilgang på «fleksible mekanismer».

Hva betyr egentlig det?

40 prosent-kuttet gjelder EU som helhet. Så lenge andre gjør jobben, kan Norge kjøpe utslippskutt i utlandet og fortsette med høye nasjonale utslipp. Regjeringen sier riktignok at «hoveddelen i ikke-kvotepliktig sektor» skal kuttes i Norge. Hva dette betyr og hvor mye som faktisk skal kuttes, er foreløpig i det blå.

I statsbudsjettet for 2019 står det at Regjeringen forventer et utslipp på 45 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2030. Det er bare 7 millioner tonn lavere enn dagens utslipp. Hvis Regjeringen ikke skjerper klimainnsatsen betraktelig, vil Norge kun ha kuttet klimautslippene med 13,5 prosent i 2030.

Tredje leksjon:
Gjør det vanskelig
Du skal holde tunga rett i munnen om du skal forstå det norske klimaregnskapet. Det er ikke lett å skille mellom faktiske utslipp, referansebaner, fiktive tall, utslippsframskrivninger, kvotepliktig sektor, kutt i ikkekvotepliktig sektor, hvilket år utslippskutt skal regnes opp mot, fleksible mekanismer, Kyotoavtalen, Parisavtalen og avtalen med EU.

Hadde du bedt folk på gata forklare det norske klimaregnskapet, ville du neppe funnet noen som hadde greid det. Selv på Stortinget må du trolig lete lenge før du finner politikere som kan forklare deg hvordan dette henger sammen.

Leser du fortsatt? Da kan du regne deg som medlem i den litt nerdete gjengen som kjenner tallmagien bak det norske klimaregnskapet.

Den enkle sannhet
Dette er egentlig ganske enkelt. Norge ratifiserte Parisavtalen i 2016. Det betyr at vi slutter oss til målet om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 2 grader, og helst til 1,5 grader. Norge slipper ut cirka 10 tonn CO2 årlig per innbygger. Det tallet må halveres i 2030 og ned mot null innen 2050, hvis oppvarmingen skal begrenses til et nivå som gjør at folk på øystater og særlig utsatte områder skal ha en framtid.

Ett tonn CO2 = ett tonn CO2, hverken mer eller mindre, og det er bare virkelige kutt som teller. Det er ikke vanskeligere enn det.

Artikkelen ble sist oppdatert: 14.11.2018

Nyheter

Gulrot med logo
BRUK MATVETT

Ikke kast den slappe gulrota!

27.07.2017

Den kan du i stedet putte i buljonggryta. Med sin friske sødmefylte smak spiller den en viktig birolle i så mang en rett – på bunn av søppelspannet derimot, går den til grunne.

Dyrkeprosjektet på Vaterland ble etablert av Helene Gallis i Nabolagshager, på oppdrag fra Bymiljøetaten Foto Monica Løvdahl
BRUK MATVETT

Gallis i eventyrland

27.07.2017

Helene (39) var oppgitt og frustrert over hvor lite som ble gjort for miljøet. Men så oppdaget hun en skjult inngang som viste henne veien til et grønt byliv.

Terje_AsahidakeJapan_Moran_1004953
BRUK MATVETT

— Vi må spise mindre kjøtt

27.07.2017

Snøbrettlegenden Terje Håkonsen er opptatt av hva han putter i kroppen. Han er en av mange som mener det er lurt å spise mindre kjøtt generelt, men også mer bærekraftig kjøtt når man først velger det.

Stortinget,_Oslo,_Norway_(cropped) Foto Stortinget

Hvem skal få din stemme?

27.07.2017

Lofoten med oljeplattformer, vernede elver lagt i rør, tidenes ulveslakt og økte klimagassutslipp? Eller skal vi endelig komme i gang med det grønne skiftet? Hva som skjer de fire neste årene avgjøres av hva du stemmer ved høstens valg.

DSC_2148

Hva er det med Silje Ask Lundberg?

24.05.2017

Hva er det med havet? Hva er det med Lofoten, Vesterålen og Senja? Hva er det med Silje Ask Lundberg, som får Norges eldste miljøorganisasjon til å reise seg i stående applaus?

DSC_2540

Havets Røst

10.05.2017

Du kan ikke forstå det uten å ha vært der. Uten å ha sett fiskerne, som rolig går langs kaiene i røde og blå kjeledresser, uten å ha hørt skrikene fra tusenvis av krykkjer, kjent lukten av torsk som tørker. Og du forstår det nok ikke helt, da heller. Men det du forstår, er at for folk på Røst er havet alt.

IStock_76607555_XLARGE Foto Jezperklauzen Istockphoto

Se tosken, se torsken

24.04.2017 | Sist oppdatert: 24.04.2017

Har du hørt historien om de tre små fisk … Ja, du har kanskje hørt at de endte sine liv i en fiskehandlers disk. Men visste du at kysttorsken er kjempeviktig for livet langs norskekysten

DSC_2672

Strender fulle av plast

14.04.2017

Plastforsøpling er i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer. Det har Kystlotteriet og elevene på Glemmen videregående skole tenkt å gjøre noe med.

Kjøttmeis 8 foto Jean-Daniel Echenard CC

Spiser kilovis av insekter

24.02.2017 | Sist oppdatert: 16.05.2020

Gjett hvordan hagen, parken eller skogen din ville sett ut uten kjøttmeis og andre småfugler! De ville blitt invadert av insekter.

Eibe_2009

Den gir oss alt vi har

19.01.2017

Alt vi har, stammer fra naturen. Den gir oss ressursene vi trenger for å leve, utvikle oss, bygge og bo. Den gir oss livsnødvendigheter som ren luft, rent vann og mat. Den gir oss grunnlaget for vår industri, vår produksjon og vårt forbruk. Så hvorfor tenker vi ikke mer på hva naturen faktisk gir oss? Og hvorfor tar vi ikke bedre vare på den?

Viser fra 73 til 84 av totalt 362 artikler