Du er her:

Panorama over Tråenatten i Trillemarka-Rollagasfjell, Norges største skogreservat

Panorama over Tråenatten i Trillemarka-Rollagasfjell, Norges største skogreservat. Foto: Tom Hellik Hofton

Trillemarkas pris

De måtte tåle trusler og fornærmelser. Én mistet jobben, én ble skutt etter. Uten innsatsen til en liten gruppe mennesker ville trolig ikke Trillemarka blitt reddet, men det hadde en pris.

Sigdal, Buskerud, høsten 1995:
Tom Hellik Hofton sitter på toppen av en ås i Trillemarka. Tjueåringen har vandret i skogene her siden han var barn, med fiskestang om sommeren og på ski om vinteren. Da han først kom til de gamle skogene, hadde skogsbilveier, hyttefelt og hogstflater ennå ikke nådd de indre delene av dalførene. Men i dag er det trafikk i dalbunnen. Han kan se lastebiler kjøre innover i de gamle skogene. De bygger vei, for kommunen har planer om å hogge og bygge hytter, mange hytter. Andre steder spiser hogstflater seg innover i gammelskogen.

– Dette er ikke riktig
– Jeg tenkte at hvis ingen gjør noe, vil enda et verdifullt skogområde bli omformet til et utarmet og kjedelig hverdagslandskap, forteller Hofton.

Og Hofton skal bli blant dem som gjør aller mest. Samme høst begynner han å gjøre biologiske registreringer i skogene. Han har kommet over et hefte fra Siste Sjanse, en gruppe biologer som hadde laget en metode for å kartlegge skog. Det var som å få et skattekart i hendene. Han er stadig ute, og våren 1996 leverer han det første forslaget til et større verneområde i Trillemarka-Rollagsfjell til Fylkesmannen.

Det braker løs
Omtrent samtidig blir Øystein Engen ansatt som miljøvernleder i Sigdal kommune. Han skal snart bli en omstridt person. På den tiden bestemte regjeringen seg for å øke skogvernet i Norge, og Fylkesmannen i Buskerud ba om forslag til verneområder. Engen svarer at Sigdal kommune har skogeiendommer i Trillemarka, som burde undersøkes med vern som mål. Da braker det løs. Det blir innkalt til ekstraordinært møte i formannskapet med én sak på dagsorden; Engens brev til Fylkesmannen.

– Det ble brukt sterke ord. Jeg ble anklaget for «angiveri» og «geriljavirksomhet», fordi kommunen hadde planer om å hogge skogen i området uten innblanding fra vernemyndighetene, forteller Engen.

Langvarig strid
Og dermed var det hele i gang. Scenen er satt for en langvarig strid om gammelskogene

i Trillemarka-Rollagsfjell. Skogeiere, politikere, ordførere og kommuner på den ene siden, naturvernere, biologer, Øystein Engen på vei innover i Trillemarkas skoger. Foto: Naturvernforbundet i Buskerudfylkesmann, direktorat og andre politikere på den andre. Naturvernforbundet i Buskerud får en nøkkelrolle i kampen, og en liten kjerne bestående av Engen, Hofton, Dag Kjærnet og Gjermund Andersen jobber systematisk. Hofton gjør biologiske registreringer, og de andre følger med ute i skogene og melder fra om hogster, jobber politisk og legger strategier. Som miljøvernleder i Sigdal kommune blir Engen svært upopulær blant vernemotstanderne. Han utsettes for personangrep og trusler, og i 2000 tar saken en dramatisk vending.

– Det ble ganske ille for min del, fordi kommunens politikere vedtok å legge ned miljøvernlederstillingen. Det ble ikke sagt direkte at jeg mistet stillingen som følge av mitt engasjement for Trillemarka. Den offisielle grunnen var dårlig økonomi, men det fester jeg ikke mye tillit til, forteller Engen.

Ble skutt etter
Hofton fortsetter sitt arbeid med biologiske registreringer i skogene. Fylkesmannen har gitt Norsk institutt for naturforskning (NINA) i oppdrag å kartlegge store deler av området. Hofton fortsetter arbeidet, sammenfatter det med NINAs funn og lager rapporter. For naturvernerne er han svært nyttig, men grunneierne ser på ham som en fiende. Hofton har flere ubehagelige møter ute i skogen. Verst ble det i 2005, da han ble skutt etter av en skogeier.

— Mannen skjelte og smelte og sa at jeg bare måtte passe meg fordi det var jakt og da kunne det hende jeg ble tatt av dage. Da han var kommet tretti meter fra meg, fyrte han av to skremmeskudd med geværet sitt. Jeg så ikke hvilken retning han skjøt, men det var liten tvil om at budskapet var rettet mot meg, sa Hofton til Natur & miljø i 2009.

Norges største skogreservat
Men hverken trusler, oppsigelser eller skremmeskudd kunne hindre at Trillemarka-Rollagsfjell ble Norges største skogreservat. I desember 2008 ble 148 kvadratkilometer med gammel, rik og variert skognatur vernet. Det ville neppe skjedd uten innsatsen fra den lille gruppen med ildsjeler i Sigdal og Naturvernforbundet i Buskerud.

– Det var ubeskrivelig! Hvis man bare står på og aldri gir seg, kan faktisk fornuften og kunnskapen seire til slutt. Her er et fantastisk naturområde sikret for ettertiden. Det skal få utvikle seg og forbli en «bank» for artsmangfoldet. Her kan alle oppleve et stort, ekte norsk skoglandskap, der billedkunstneren Kittelsen fant inspirasjontil trollene sine, og der viktige deler av bygdas gamle identitet og kulturhistorie har sine røtter. Det er godt å vite, sier Hofton.

Les historier om miljøkampen i andre fylker her.

Hardangervidda og Dagalifallene

På 1970-tallet raste kampen om Nord-Europas største høyfjellsslette. Hardangervidda ble den første nasjonalparken hvor størstedelen lå på privat grunn. Det kom ikke uten motstand fra grunneiere og andre rettighetshavere.

Naturvernforbundet i Buskerud var med og kjempet for vern av Dagalifallene og unik fjellnatur i mange år. Kampen fortsatte også etter at nasjonalparken ble opprettet i 1981, da ulike interesser utfordret vernet.
– Fylkeslaget ble på mange måter stiftet på denne saken, forteller Per-Øystein Klunderud, fylkessekretær i Naturvernforbundet i Buskerud.

Ulovlig slepetrasé
På slutten av 1980-tallet blusset striden opp igjen, da det skulle lages en slepetrasé til bruk for å frakte vilt og fisk ned fra vidda. Saken toppet seg da Naturvernforbundet gikk til sak mot Nore og Uvdal kommune og Staten, fordi deler av traseen var ulovlig. Det ble imidlertid ingen rettssak, fordi kommunen godtok å rette opp flere av feilene som var gjort. Tov Sandnæs i Naturvernforbundet i Buskerud var sterkt engasjert i saken.
– Det kosta en del personlig å stå oppe i denne kampen, men jeg angrer ikke på at jeg var med. Jeg tror jeg har bidratt til å ta vare på naturen, sier Sandnæs.

 

Fakta
NATURVERNFORBUNDET I BUSKERUD

Arbeider nå med
■■ Vassdrag
■■ Forurensning
■■ Ulovlige fyllinger og forsøpling
■■ Slåttekurs på Ryghsetra, Nedre Eiker
■■ Rovfugl
■■ Skogvern

Nøkkelinfo
Antall lokallag: 5
Leder: Harald Baardseth
Fylkessekretrær: Per-Øystein Klunderud
E-post: pedroklu@online.no

Historie
Stiftet 5. mai 1972, Buskerud Natur- og
Miljøvernforening
Første leder: Nils Chr. Bang
Viktige saker:
■■ Dagalifallene
■■ Vern av Hardangervidda
■■ Slepetraseen i Nore og Uvdal
■■ Vern av Trillemarka
■■ Skogvern
■■ Vassdrag

 

Nyheter

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Vindkraftverk, Sirdal
Tonstad vindkraftverk, Agder

Sprenger seg vei i ville heier

28.08.2019

Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt sei

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 338 artikler