Du er her:

Kartet viser Davvi vindkraftverk på grensen mellom Lebesby, Tana og Porsanger kommuner i Finnmark. Grenselandet AS bygge et vindkraftanlegg på 800 megawatt, med opptil 267 vindturbiner. Kraftverkets planområde: 78 kvadratkilometer. Kraftverket er plassert i flyttleien til reinbeitedistrikt 13 Lágesduotter. Her flyttes cirka 10 000 rein til sommerbeite i april/mai. Like sør for området ligger Rásttigáisá og flere andre av samenes hellige fjell. Illustrasjon: Ketill Berger

Kartet viser Davvi vindkraftverk (gult felt) på grensen mellom Lebesby, Tana og Porsanger kommuner i Finnmark. Grenselandet AS bygge et vindkraftanlegg på 800 megawatt, med opptil 267 vindturbiner. Kraftverkets planområde: 78 kvadratkilometer. Kraftverket er plassert i flyttleien til reinbeitedistrikt 13 Lágesduotter. Her flyttes cirka 10 000 rein til sommerbeite i april/mai. Like sør for området ligger Rásttigáisá og flere andre av samenes hellige fjell. Illustrasjon: Ketill Berger.

Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Større inngrep i natur som er nødvendig for å opprettholde samisk kultur er ulovlige, ifølge Ravna.
– Måtte også ordførere som drømmer klingende mynt i kommunekassa ved en utbygging, forstå at loven stiller opp terskler for inngrep verken politikere eller økonomisk gunstige avtaler kan sette til side, skriver Ravna i en kronikk i Nordlys 5. april i år.

Davvi vindkraftverk
Davvi vindkraftverk er planlagt på grensen mellom Lebesby, Tana og Porsanger kommuner
i Finnmark. Her vil Grenselandet AS bygge et vindkraftanlegg på 800 megawatt, med opptil
267 vindturbiner. Kraftverkets planområde strekker seg over 78 kvadratkilometer. Kraftverket
er plassert i flyttleien til reinbeitedistrikt 13 Lágesduotter. Her flyttes cirka 10 000 rein til
sommerbeite i april/mai. Like sør for området ligger Rásttigáisá og flere andre av samenes
hellige fjell.

Hvem mener hva om Davvi?
Ordførerne i Tana og Lebesby  har gått ut og støttet prosjektet. Saken er ikke behandlet i kommunestyrene, og det er uvisst hva de mener. I Karasjok kommunestyre er det sterk motstand mot kraftverket. De fleste samene som rammes av utbyggingen bor i Karasjok. Den politiske ledelsen i Sametinget har flere ganger uttalt seg mot prosjektet.

Rein unngår vindmøller
En studie som forskere fra Sveriges Lantbruksuniversitet står bak viser at reinen unngår områder der
vindmøller er synlige. Forskerne fulgte en reinflokk fra Malå sameby gjennom seks kalvingssesonger
i et område der det er bygget to vindkraftanlegg. Etter at vindmøllene kom valgte reinen beite- og
kalvingsområder der kraftverket ikke er synlig.

(Denne artikkelen ble først publisert i Natur & miljø nr. 1-2019, mai 2019)

Nyheter

Klokke på Aker brygge red foto AleksandarGeorgiev istockphoto

Klokken tikker for Oslofjorden

17.11.2020

For hundre år siden var Oslofjorden full av liv. Det yret av fisk, hvaler fulgte sildestimene inn i fjorden, og i dypet lurte store haier. Nå er hvalene og haiene borte, kysttorsken er nær kollaps og døde soner med livløst vann har vokst. Klokken tikker for Oslofjorden.

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

Viser fra 1 til 12 av totalt 361 artikler