Du er her:

Kartet viser Davvi vindkraftverk på grensen mellom Lebesby, Tana og Porsanger kommuner i Finnmark. Grenselandet AS bygge et vindkraftanlegg på 800 megawatt, med opptil 267 vindturbiner. Kraftverkets planområde: 78 kvadratkilometer. Kraftverket er plassert i flyttleien til reinbeitedistrikt 13 Lágesduotter. Her flyttes cirka 10 000 rein til sommerbeite i april/mai. Like sør for området ligger Rásttigáisá og flere andre av samenes hellige fjell. Illustrasjon: Ketill Berger

Kartet viser Davvi vindkraftverk (gult felt) på grensen mellom Lebesby, Tana og Porsanger kommuner i Finnmark. Grenselandet AS bygge et vindkraftanlegg på 800 megawatt, med opptil 267 vindturbiner. Kraftverkets planområde: 78 kvadratkilometer. Kraftverket er plassert i flyttleien til reinbeitedistrikt 13 Lágesduotter. Her flyttes cirka 10 000 rein til sommerbeite i april/mai. Like sør for området ligger Rásttigáisá og flere andre av samenes hellige fjell. Illustrasjon: Ketill Berger.

Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Større inngrep i natur som er nødvendig for å opprettholde samisk kultur er ulovlige, ifølge Ravna.
– Måtte også ordførere som drømmer klingende mynt i kommunekassa ved en utbygging, forstå at loven stiller opp terskler for inngrep verken politikere eller økonomisk gunstige avtaler kan sette til side, skriver Ravna i en kronikk i Nordlys 5. april i år.

Davvi vindkraftverk
Davvi vindkraftverk er planlagt på grensen mellom Lebesby, Tana og Porsanger kommuner
i Finnmark. Her vil Grenselandet AS bygge et vindkraftanlegg på 800 megawatt, med opptil
267 vindturbiner. Kraftverkets planområde strekker seg over 78 kvadratkilometer. Kraftverket
er plassert i flyttleien til reinbeitedistrikt 13 Lágesduotter. Her flyttes cirka 10 000 rein til
sommerbeite i april/mai. Like sør for området ligger Rásttigáisá og flere andre av samenes
hellige fjell.

Hvem mener hva om Davvi?
Ordførerne i Tana og Lebesby  har gått ut og støttet prosjektet. Saken er ikke behandlet i kommunestyrene, og det er uvisst hva de mener. I Karasjok kommunestyre er det sterk motstand mot kraftverket. De fleste samene som rammes av utbyggingen bor i Karasjok. Den politiske ledelsen i Sametinget har flere ganger uttalt seg mot prosjektet.

Rein unngår vindmøller
En studie som forskere fra Sveriges Lantbruksuniversitet står bak viser at reinen unngår områder der
vindmøller er synlige. Forskerne fulgte en reinflokk fra Malå sameby gjennom seks kalvingssesonger
i et område der det er bygget to vindkraftanlegg. Etter at vindmøllene kom valgte reinen beite- og
kalvingsområder der kraftverket ikke er synlig.

(Denne artikkelen ble først publisert i Natur & miljø nr. 1-2019, mai 2019)

Nyheter

Repparfjorden 09-06-2021_45-kopi

Før gruveavfallet ødelegger fjorden

13.06.2022

Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord. – Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.

IStock-174641086 foto PaulAnthonyWilson Istockphoto(1)
KRONIKK

Hvem husker Verdens miljødag?

05.06.2022 | Sist oppdatert: 05.06.2022

I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.

Marin forsøpling Foto Bo Eise

Plastbomben

30.05.2022

Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 420 artikler