Kartet viser Davvi vindkraftverk (gult felt) på grensen mellom Lebesby, Tana og Porsanger kommuner i Finnmark. Grenselandet AS bygge et vindkraftanlegg på 800 megawatt, med opptil 267 vindturbiner. Kraftverkets planområde: 78 kvadratkilometer. Kraftverket er plassert i flyttleien til reinbeitedistrikt 13 Lágesduotter. Her flyttes cirka 10 000 rein til sommerbeite i april/mai. Like sør for området ligger Rásttigáisá og flere andre av samenes hellige fjell. Illustrasjon: Ketill Berger.

Professor i rettsvitenskap:

Publisert 23.08.2019 av

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Større inngrep i natur som er nødvendig for å opprettholde samisk kultur er ulovlige, ifølge Ravna.
– Måtte også ordførere som drømmer klingende mynt i kommunekassa ved en utbygging, forstå at loven stiller opp terskler for inngrep verken politikere eller økonomisk gunstige avtaler kan sette til side, skriver Ravna i en kronikk i Nordlys 5. april i år.

Davvi vindkraftverk
Davvi vindkraftverk er planlagt på grensen mellom Lebesby, Tana og Porsanger kommuner
i Finnmark. Her vil Grenselandet AS bygge et vindkraftanlegg på 800 megawatt, med opptil
267 vindturbiner. Kraftverkets planområde strekker seg over 78 kvadratkilometer. Kraftverket
er plassert i flyttleien til reinbeitedistrikt 13 Lágesduotter. Her flyttes cirka 10 000 rein til
sommerbeite i april/mai. Like sør for området ligger Rásttigáisá og flere andre av samenes
hellige fjell.

Hvem mener hva om Davvi?
Ordførerne i Tana og Lebesby  har gått ut og støttet prosjektet. Saken er ikke behandlet i kommunestyrene, og det er uvisst hva de mener. I Karasjok kommunestyre er det sterk motstand mot kraftverket. De fleste samene som rammes av utbyggingen bor i Karasjok. Den politiske ledelsen i Sametinget har flere ganger uttalt seg mot prosjektet.

Rein unngår vindmøller
En studie som forskere fra Sveriges Lantbruksuniversitet står bak viser at reinen unngår områder der
vindmøller er synlige. Forskerne fulgte en reinflokk fra Malå sameby gjennom seks kalvingssesonger
i et område der det er bygget to vindkraftanlegg. Etter at vindmøllene kom valgte reinen beite- og
kalvingsområder der kraftverket ikke er synlig.

(Denne artikkelen ble først publisert i Natur & miljø nr. 1-2019, mai 2019)