Du er her:

Kartet viser Davvi vindkraftverk på grensen mellom Lebesby, Tana og Porsanger kommuner i Finnmark. Grenselandet AS bygge et vindkraftanlegg på 800 megawatt, med opptil 267 vindturbiner. Kraftverkets planområde: 78 kvadratkilometer. Kraftverket er plassert i flyttleien til reinbeitedistrikt 13 Lágesduotter. Her flyttes cirka 10 000 rein til sommerbeite i april/mai. Like sør for området ligger Rásttigáisá og flere andre av samenes hellige fjell. Illustrasjon: Ketill Berger

Kartet viser Davvi vindkraftverk (gult felt) på grensen mellom Lebesby, Tana og Porsanger kommuner i Finnmark. Grenselandet AS bygge et vindkraftanlegg på 800 megawatt, med opptil 267 vindturbiner. Kraftverkets planområde: 78 kvadratkilometer. Kraftverket er plassert i flyttleien til reinbeitedistrikt 13 Lágesduotter. Her flyttes cirka 10 000 rein til sommerbeite i april/mai. Like sør for området ligger Rásttigáisá og flere andre av samenes hellige fjell. Illustrasjon: Ketill Berger.

Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Større inngrep i natur som er nødvendig for å opprettholde samisk kultur er ulovlige, ifølge Ravna.
– Måtte også ordførere som drømmer klingende mynt i kommunekassa ved en utbygging, forstå at loven stiller opp terskler for inngrep verken politikere eller økonomisk gunstige avtaler kan sette til side, skriver Ravna i en kronikk i Nordlys 5. april i år.

Davvi vindkraftverk
Davvi vindkraftverk er planlagt på grensen mellom Lebesby, Tana og Porsanger kommuner
i Finnmark. Her vil Grenselandet AS bygge et vindkraftanlegg på 800 megawatt, med opptil
267 vindturbiner. Kraftverkets planområde strekker seg over 78 kvadratkilometer. Kraftverket
er plassert i flyttleien til reinbeitedistrikt 13 Lágesduotter. Her flyttes cirka 10 000 rein til
sommerbeite i april/mai. Like sør for området ligger Rásttigáisá og flere andre av samenes
hellige fjell.

Hvem mener hva om Davvi?
Ordførerne i Tana og Lebesby  har gått ut og støttet prosjektet. Saken er ikke behandlet i kommunestyrene, og det er uvisst hva de mener. I Karasjok kommunestyre er det sterk motstand mot kraftverket. De fleste samene som rammes av utbyggingen bor i Karasjok. Den politiske ledelsen i Sametinget har flere ganger uttalt seg mot prosjektet.

Rein unngår vindmøller
En studie som forskere fra Sveriges Lantbruksuniversitet står bak viser at reinen unngår områder der
vindmøller er synlige. Forskerne fulgte en reinflokk fra Malå sameby gjennom seks kalvingssesonger
i et område der det er bygget to vindkraftanlegg. Etter at vindmøllene kom valgte reinen beite- og
kalvingsområder der kraftverket ikke er synlig.

(Denne artikkelen ble først publisert i Natur & miljø nr. 1-2019, mai 2019)

Nyheter

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018 | Sist oppdatert: 16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Tryllestav med stjerner

Tre leksjoner i klimatallmagi

13.11.2018 | Sist oppdatert: 14.11.2018

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap.

Øystein Dahle formisket Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018 | Sist oppdatert: 02.12.2019

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018 | Sist oppdatert: 01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide - lite(1)

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Viser fra 37 til 48 av totalt 361 artikler