Du er her:

Ulovlig fiske foregår i stor stil uten at myndighetene greier å stanse det. Økokrim, Riksrevisjonen og Fiskeridirektoratet har kommet med rapporter som slakter norsk kontroll med ulovlig fiske. Foto: iStockphoto

Ulovlig fiske foregår i stor stil uten at myndighetene greier å stanse det. Økokrim, Riksrevisjonen og Fiskeridirektoratet har kommet med rapporter som slakter norsk kontroll med ulovlig fiske. Foto: iStockphoto.

Ulovlig fiske ute av kontroll

Det foregår et omfattende ulovlig fiske i Norge, til tross for at norske farvann er blant de best regulerte i verden. Det er anslått at mellom fem og ti prosent av alt som fanges ikke blir registrert. Det kan ramme sårbare og truede arter.

I oktober ble en yrkesfisker i Grimstad tatt for ulovlig fiske av store mengder hummer. Politiet beslagla mer enn 300 hummer og et stort antall teiner og senkekummer. I det uvanlig store beslaget var det hummer som enten er for små, for store eller rognhummer, som er fredet hele året fordi de er særlig viktige for bestanden.

Gjennom flere tiår har hummeren blitt utsatt for overfiske, og bestanden er kraftig redusert I år ble mer enn hundre personer anmeldt for ulovlig hummerfiske, blant dem en yrkesfisker som ble tatt med mer enn 300 hummere. Foto: Havforskningsinstituttet
I år ble mer enn hundre personer anmeldt for ulovlig hummerfiske, blant dem en yrkesfisker som ble tatt med mer enn 300 hummere. Foto: Havforskningsinstituttet
sammenlignet med perioden 1928-1960. I 2008 ble det innført begrensninger i fisket, og i årene som fulgte gikk detbedre med hummeren. Men de senere år har fangstraten igjen hatt en negativ utvikling, melder Havforskningsinstituttet.

Hvert år beslaglegges det store antall ulovlige teiner, og antall anmeldelser har økt de siste årene. I år var det mye mer enn vanlig.

– Det var veldig mange som ble anmeldt i sommer, godt over hundre stykker, forteller Jørgen Ree Wiig, som jobber i sjøtjenesten i Fiskeridirektoratet.

Grov underrapportering
Det ulovlige hummerfisket er likevel lite sammenlignet med hva som skjer i de store fiskeriene. Ifølge forskere fra matforskningsinstituttet Nofima kan det ulovlige fisket utgjøre så mye som fem til ti prosent av det totale fisket i Norge, skriver Dagens Næringsliv i en artikkel om saken. Det tilsvarer en verdi på mellom en og to milliarder kroner i året.

I november 2019 publiserte Fiskerikontrollutvalget en rapport hvor det slås fast at lite og dårlig kontroll fører til «stor sannsynlighet» for at aktørene som driver ulovlig omsetning av fisk kan utkonkurrere lovlydige fiskere og selskaper. Også instanser som Økokrim, Riksrevisjonen og Fiskeridirektoratet har kommet med rapporter som slakter norsk kontroll med ulovlig fiske.

Avdekket 130 lovbrudd
Under skreifisket i 2019 avslørte Fiskeridirektoratet 130 lovbrudd i Nord-Norge. Det ble gjennomført litt over 500 kontroller i Nordland, Troms og Finnmark. Kontrollørene avdekket fangst som ikke var rapportert, fangst som ikke var veid eller registrert riktig og brudd på gjennomføringen av fisket. Det er ingen tvil om at gevinsten er stor for dem som jukser. I 2019 ble det fisketskrei for tre milliarder kroner mellom Øst-Finnmark og Trøndelag i løpet av noen uker. Selv om noen ble tatt, slapp mange unna. Kun to prosent av skreifisket ble kontrollert det året.

– Ulovlig fangst og omsetning er et stort problem for Norge som fiskerinasjon. Det er tyveri av vår felles eiendom, og det ødelegger konkurranseforholdene i næringa. Det rammer seriøse aktører, og undergraver en bærekraftig forvaltning, uttalte daværende fiskeriminister Harald Tom Nesvik til NRK etter avsløringene.

Truer sårbare arter
Det ulovlige fisket kommer i tillegg til det som er styrt av kvoter og kan ramme sårbare arter som hummer og kysttorsk. Det samme gjelder uer, blålange, blåsteinbit, ulike skater, pigghå og andre haier, som alle er oppført på Artsdatabankens rødliste.

– Noen bestander er mye mer utsatt for overfiske enn andre. Hvis man fisker ti prosent ekstra på en sårbar bestand, kan det bety ganske mye, sier Per-Erik Schulze, marinbiolog i Naturvernforbundet.

– Vi vet et det fiskes mye ulovlig med garn etter laksefisk, og med teine og garn etter hummer. Dette er stedegne arter som ikke tåler mye fiske. Her kan hele bestanden bli fisket ned av et par tjuvfiskere om de ikke blir stoppet, sier Schulze, som selv har vært med å fjerne ulovlige garn og teiner.

– Man må ikke tegne et bilde av at alle fiskere jukser, men dessverre er det en juksekultur i noen miljøer. De som fisker ulovlig kan ta ganske mye, og det har vært avdekket flere store aktører som har forsynt seg grovt av havet på ulovlig vis, sier Schulze.

«Juks er akseptert»
I 2013 verserte det en rykteflom om omfattende lovbrudd og ulovlig fiske i norsk fiskerinæring. Nofima gjennomførte da en spørreundersøkelse blant fiskebåtredere, fiskere og fiskekjøpere for å få mer informasjon om saken. Svarene de fikk var nedslående. Cirka 40 prosent av fiskerne svarte at «juks er akseptert», og 60 prosent hevdet at de har nær kjennskap til underrapportering, ifølge utredningen Fremtidens fiskerikontroll, NOU 2019:21.

Da forskere fra Nofima i 2018 så på fangsttallene for torsk, gjorde de interessante funn. I 2010 ble det solgt 23 prosent mer enn det som var registrert som fangst. I 2014 ble det solgt 9 prosent mer, mens det i perioden 2010-2017 i snitt ble solgt 5 prosent mer. Tallene tyder på grov underrapportering, selv om det også kan være andre årsaker til ubalansen.

Vanskelig å avdekke
– Ulovlig fiske er et stort problem. Et av problemene er at vi ikke vet hvor stort det er, sier seksjonssjef Thord Monsen i Fiskeridirektoratet.

Han forteller at fiskerimyndighetene både har begrensede ressurser og muligheter til å avdekke ulovlig fiske. All fangst veies og registreres manuelt i forbindelse med landing, noe som gir store muligheter for bevisst og ubevisst feilregistrering. Fiskeridirektoratet utfører kontroller, men har kun kapasitet til å være til stede på en halv prosent av landingene.

– Slik systemet er lagt opp er det vanskelig å avdekke ulovlige forhold. Fiskerne og kjøperne kan fort endre handlingsmønster avhengig av om vi er til stede eller ikke, sier Monsen.

Kunstig intelligens mot ulovlig fiske
Han har ingen tro på at man kan få bukt med det ulovlige fisket ved å øke antall kontroller. Ny teknologi er under utvikling. Ved hjelp av kunstig intelligens kan man registrere fangstene uten at fisker eller fiskekjøper er involvert. Det vil fjerne mulighetene til feilregistrering. Et slikt system er også viktig for at norske fiskere skal kunne dokumentere at fisken stammer fra bærekraftig fiske. 95 prosent av norsk fisk eksporteres til andre land, og mange land stiller strenge krav.

– Hvis man ikke kan dokumentere at fisken stammer fra bærekraftig fiske, kan man i fremtiden bli utestengt fra ulike markeder, sier Monsen. 

Nyheter

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Viser fra 13 til 24 av totalt 371 artikler