Du er her:

Vindkraftutbyggingen på Fosen krenker samenes rett til å drive reindrift i området, ifølge Høyesterett. – Det vil trolig ta flere generasjoner før området har samme verdi for reindriften igjen, sier Leif Arne Jåma, reineier og leder i Sør-Fosen sijte. Foto fra byggingen av Roan vindkraftverk: Statkraft/Ole Martin Wold

Vindkraftutbyggingen på Fosen krenker samenes rett til å drive reindrift i området, ifølge Høyesterett. – Det vil trolig ta flere generasjoner før området har samme verdi for reindriften igjen, sier Leif Arne Jåma, reineier og leder i Sør-Fosen sijte. Foto fra byggingen av Roan vindkraftverk: Statkraft/Ole Martin Wold.

Ulovlig vindkraft står for fall

Oppe i fjellene på Fosen ligger Norges største vindkraftanlegg, ulovlig og uten konsesjon. Etter at Høyesterett bestemte at det er bygget i strid med urfolks rettigheter, står det som et monument over norske myndigheters overkjøring av samene. – Denne dommen er et historisk vendepunkt, sier Kjell M. Derås, sentralstyremedlem i Naturvernforbundet

– Det er veldig stygt at det måtte gå helt til Høyesterett for at det skulle bli lagt vekt på urfolks rettigheter og tradisjonskunnskap. Heretter kan man ikke ta seg til rette og bygge vindkraft, vannkraft, gruver eller gjøre andre inngrep som rammer reindriften, sier Derås, som har samarbeidet med samer og andre aktører siden 2008 for å stanse utbyggingen.

Full seier i Høyesterett
Høyesterett slo i oktober fast at vindkraftutbyggingen på Storheia og Roan i Trøndelag er i strid med artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, den såkalte SP-konvensjonen. Høyesterett i storkammer kom enstemmig fram til at vedtakene om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse er ugyldige.

– Dette er en stor seier for samisk reindrift. Det er første gang at artikkel 27 er behandlet så grundig, og jeg vil tro at etter denne dommen vil utbyggere tenke seg godt om før de går i gang med planer i reindriftas områder, sier Leif Arne Jåma, reineier og leder for Sør-Fosen sijte til Natur & miljø.

– For vår del er skaden allerede skjedd. Fjellet er sprengt i stykker. Nå handler det om hvordan vi skal komme i land på best mulig måte, sier Jåma.

Image
Historiske dager i Høyesterett. Reindriften vant over staten og Fosen Vind i Høyesterett. Fra venstre: Maja Kristine Jåma, Tom Mathias Jåma, Leif Arne Jåma og John Kristian Jåma. Foto: Anne Olive Karlsen

Norges største vindkraftanlegg
Det var olje- og energiminister Ola Borten Moe fra Senterpartiet som i 2013 godkjente vindkraftutbyggingen i Storheia og Roan.

Departementet mente at reindrift og vindkraft kunne leve side om side, og at ulempene ville bli ubetydelige. De lyttet ikke til samene, som sa at kraftverket ville bli svært skadelig for reindriften. Fosen reinbeitedistrikt brakte derfor saken inn for retten. Lenge før saken var ferdigbehandlet ga Olje- og energidepartementet grønt lys til at arbeidet kunne starte.

I anleggsperioden fra 2016 til 2019 ble 80 vindturbiner og seks mil med veier bygget. Norges største vindindustrianlegg var et faktum. At det ikke forelå en rettskraftig dom i saken, hindret ikke at kraftverket ble satt i drift i februar 2020. Den 11. oktober i år ble utbyggingen kjent ugyldig av Høyesterett. Kraftverket er ulovlig.

Krever at kraftverket tas ned
Nå blåser det opp til strid om hva som skal skje med vindkraftanlegget. Saken er tilbake i Olje- og energidepartementet, som skal ta stilling til hvordan den kan løses. Fosen Vind, som eier Storheia vindkraftverk, meldte i slutten av oktober at de vil komme med en ny søknad om fortsatt drift av anlegget. De jobber også med ny konsekvensutredning hvor ivaretakelse av reindriften skal gjennomgås grundig. Det er ikke småpenger som står på spill. Det kostet cirka 11 milliarder kroner å bygge vindkraftverket. I tillegg kommer ytterligere fire milliarder til ny hovedkraftlinje, som Statnett tok regningen for. Samene gjør det imidlertid klart at kraftverket er ulovlig og derfor må demonteres.

– Vårt krav er at vindturbinene må tas ned og området tilbakeføres til naturen, sier Jåma.

Han får støtte av Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.

– Det er et ulovlig anlegg, og da skal det i utgangspunktet fjernes, sier Ravna.

– Ifølge FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 skal ikke minoriteter nektes adgang til å utøve egen kultur, sier Ravna.

Ifølge SP-konvensjonen må inngrepet være av en viss størrelse for at bestemmelsen skal gjelde. Standarden for dette ble satt i den såkalte Poma-Poma-saken fra Peru, der byggingen av et vannverk førte til uttørking av beiteområdene til aymarafolket. Da FNs menneskerettighetskomité behandlet saken, ble det slått fast at urfolks rettigheter er krenket hvis de ikke lenger kan ha tilfredsstillende utbytte av sin næring og hvis de ikke har gitt samtykke til inngrepet.

– Man kan se for seg at Fosen Vind fjerner et visst antall turbiner for å komme under terskelen for når artikkel 27 er krenket. Men skal dommen respekteres, kan man ikke la anlegget bli stående slik det er nå, sier Ravna.

Tapt vinterbeite
Det aktuelle området brukes som vinterbeite for reinen. Her har samene holdt til i flere hundre år. Det blir imidlertid ingen reindrift i området med det første. Reinen er redd for menneskelige innretninger og unngår veier, kraftlinjer og andre inngrep.

– Reinsdyr er i utgangspunktet som et vilt dyr på linje med hjort, elg og rådyr. De trekker seg bort fra ting som har med menneskelig aktivitet å gjøre, spesielt simler med kalv. Vi har noen bukker som er mer tolerante, men de utgjør kun 3-5 prosent av en flokk. Simlene er mye mer skye, forklarer Jåma.

– Hvis turbinene blir revet i morgen og området tilbakeføres til utgangspunktet før utbyggingen, vil det fortsatt gå 50-100 år før reinlaven er tilbake. Reinlaven vokser kun 2-3 millimeter i året. Det tragiske er at skaden har skjedd. Det vil trolig ta flere generasjoner før området har samme verdi for reindriften igjen, sier Jåma.

Han er sterkt kritisk til Olje- og energidepartementets behandling av saken.

– Koblingen mellom departementet og Fosen vind er ikke bra. Statkraft er den største aksjonæren i Fosen vind, og Statkraft er eid av staten. Samtidig tok regjeringsadvokaten motpartens side mot oss i høyesterettsbehandlingen. Dette er håndtert svært dårlig av departementet, sier Jåma.

Han mener at det trengs endringer i konsesjonssystemet.

– Det må ikke være mulig for en inngrepsaktør å søke om forhåndstiltredelse til ekspropriasjon før det er rettslig avklart med de skadelidende. Dette gjelder ikke kun vindkraft, men i alle inngrepsplaner hvor natur blir truet, sier Jåma.

Image
«Mijjen jielemh, mijjen båetije biejjieh – Vårt liv vår fremtid». I 2018 gikk samer til aksjon og stengte adkomstveien til Storheia vindkraftverk. På bildet: Niillas Holmberg, Aslak Heika Hætta Bjørn, Kjell M. Derås, medlem i Naturvernforbundets sentralstyre, og Beaska Niillas fra Norske Samers Riksforbund.

Skaper presedens
Høyesterettsdommen vil kunne få store konsekvenser og skape presedens for behandlingen av andre saker som berører samiske områder. I reindriftsområdene på Øyfjellet bygges det nå et vindkraftverk med 72 vindturbiner som skal stå ferdig i fjerde kvartal 2021, ifølge utbyggerens nettside. Saken har flere likhetstrekk med Fosen-saken.

– Utbyggerne bør stoppe utbyggingen i Øyfjellet med én gang. Denne saken vil trolig bli prøvd for retten, og reindriftens muligheter til å vinne gjennom er stor etter dommen i høyesterett, sier jusprofessor Ravna.

Dommen kan også påvirke myndighetenes syn på gruvesaken i Repparfjord, hvor Nussir vil ekspropriere områder fra reindriften. I tillegg vil den planlagte dumpingen av gruveavfall i fjorden påvirke sjøsamenes mulighet til å fiske der.

– Jeg vil tro at også departementet vil være mer kritisk til dette prosjektet etter dommen i høyesterett, sier Ravna.

I fjellandet bak Rásttigáisá i Finnmark planlegger Grenselandet et gigantisk anlegg, Davvi Vindpark. Det skal bygges opptil 267 vindturbiner i dette samiske kulturlandskapet. Også i denne saken står Naturvernforbundet sammen med samene.

– Etter dommen i Høyesterett er det ikke snakk om at Davvi kan bygges. Her kan utbyggeren bare skrinlegge planene, først som sist. Dommen slår fast at det ikke er noe prutningsmonn. Man kan ikke lenger si at reindrifta må vike, sier Kjell M. Derås i Naturvernforbundets sentralstyre.

Departementet vil involvere samene
– Olje- og energidepartementet går nå grundig igjennom denne saken, skriver departementets statssekretær Amund Vik i en e-post til Natur & miljø 25. oktober.

Vi ba en kommentar til departementets behandling av reindriftens rettigheter i denne saken. Det fikk vi ikke. Statssekretæren svarte heller ikke på om departementet på eget initiativ vil gå gjennom andre vindkraftkonsesjoner for å sikre at samiske rettigheter ikke er brutt.

– Vi har hatt et møte med Fosen Vind, samt mottatt et kort brev fra dem. Fosen Vind mener hensynet til reindriften kan sikres ved en ny søknad med ny konsekvensutredning der ivaretakelsen av reindriften gjennomgås grundig. Departementet vil vurdere fremgangsmåten Fosen Vind foreslår. Videre er vi opptatt av å ha god dialog, og vil involvere reindriften og Sametinget i det videre arbeidet. Nord- og Sør-gruppene i Fosen reinbeitedistrikt har bedt om et møte med departementet. Dette vil selvsagt bli fulgt opp, skrev Vik.

Ønsket kystnasjonalpark
Storheias skjebne kunne blitt helt annerledes. Allerede i 2009 vedtok Sør-Trøndelag fylkesting at det skulle utredes muligheter for å opprette en kystnasjonalpark i området. Fosen Naturvernforening engasjerte seg i saken, og Naturvernforbundet vedtok i 2009 å gi å gi Storheia førsteprioritet som kandidat til å bli Norges første kystnasjonalpark.

– Naturvernforbundet støtter den sørsamiske reindriftas kamp mot vindindustrien, inkludert deres rettslige steg for å få stoppet vindkraftplanene. Dette bør få oppsettende virkning fra dag én slik at anleggsarbeidene ikke starter i løpet av saksgangen, skrev Naturvernforbundet i en artikkel om saken i juli 2016.

Marsjerte for Storheia
I august 2016 arrangerte Naturvernforbundet en marsj i området på Storheia, sammen med sørsamiske og lokale organisasjoner på Fosen. Mer enn 200 personer møtte opp, og det ble en kraftfull markering mot planene. Anleggsarbeidet var allerede i gang, men de store arbeidene hadde ennå ikke startet.

– Reineiernes advokater har fremmet en sak for Fosen tingrett, og mener prosjektet er i strid med urfolks rettigheter og menneskerettigheter. De har krevd en midlertidig forføyning, altså at anleggsarbeidet må stanses mens saken behandles. Dette gir et håp om at prosjektet kan stanses, sa Steinar Nygaard, daværende leder i Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag, til Natur & miljø i 2016. Slik ble det ikke.

– Reindrift = naturvern
Leif Arne Jåma er takknemlig for samarbeidet med Naturvernforbundets folk i Trøndelag. Han mener at Naturvernforbundet og reindriften jobber for den samme saken.

– Vi trenger store og sammenhengende beitearealer med minst mulig inngrep, og det står også fremst for en naturverner. Vi håper folk skjønner det, at reindrift er naturvern. Uten reindrift ville disse områdene sett ganske annerledes ut, sier Jåma.

– Vi har fått et land til låns fra våre forfedre. Det skal vi gi videre til våre etterkommere i like god stand som vi fikk det, sier han.

Denne artikkelen ble først publisert i Natur & miljø 2-2021, november 2021.

Nyheter

Repparfjorden 09-06-2021_45-kopi

Før gruveavfallet ødelegger fjorden

13.06.2022

Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord. – Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.

IStock-174641086 foto PaulAnthonyWilson Istockphoto(1)
KRONIKK

Hvem husker Verdens miljødag?

05.06.2022 | Sist oppdatert: 05.06.2022

I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.

Marin forsøpling Foto Bo Eise

Plastbomben

30.05.2022

Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 420 artikler