Du er her:

Dan Reifsnyder (USA) og Ahmed Djoghlaf (Algerie) leder forhandlingene om en ny klimaavtale. Foto: Kristian S. Aas

Dan Reifsnyder (USA) og Ahmed Djoghlaf (Algerie) leder forhandlingene om en ny klimaavtale. Foto: Kristian S. Aas.

- Utkast til klimaavtale klart i oktober

Lederne for forhandlingene om en ny klimaavtale møtte pressen i Bonn i dag. De er fornøyde med prosessen og fremgangen, og ønsker å ha et forslag til klimaavtale klart i god tid før klimatoppmøtet i Paris i desember.

Algirske Ahmed Djoghlaf og amerikanske Dan Reifsnyder leder forhandlingsgruppen ADP under klimaforhandlingene. Det er gruppen som skal utarbeide den nye klimaavtalen, som skal vedtas i Paris i desember. I Bonn har arbeidet stort sett gått ut på å omforme basisteksten som landene ble enige om i vinter i Geneve, og trømlinjeforme denne slik at den blir enklere å forstå, klarere og mer presis. Men de har ikke diskutert de mest politisk betente områdene ennå.

- Det er en revolusjon vi diskuterer
- Mange sier at prosessen går sakte. Men husk at her er det 196 parter som skal bli enige om en avtale som innebærer en omforming av hele den globale økonomien til å bli mindre avhengig av utslipp. Det er en revolusjon vi diskuterer, og da blir vi ikke ferdige over natta. Hvis du vil gå raskt, gå alene. Men hvis du vil gå kraftfullt, må man gå sammen, sa Djoghlaf i et forsøk på å forklare hvorfor prosessen virker treg for mange.

- Gode ting har hendt her, hvis man er villig til å lytte til dem. Her har forhandlere jobbet 175 timer i uka. De forhandlet mens Barcelona spilte fotball. De forhandlet i helgen. Og har vi nådd målet med møtet? Ja, men vi er ikke ferdige med jobben, sa en engasjert Djoghlaf.

- Kommer ikke dalende ned fra himmelen
Djoghlaf ble også spurt om hvordan denne prosessen skiller seg fra prosessen før det havarerte klimatoppmøtet i København i 2009.

- Denne gangen er det vedtatt at vi skal ha en avtale. Det skjedde allerede i 2011. Det er også akseptert at alle land skal med under den samme avtalen. Det var ikke tilfelle i København, sa Djoghlaf, og fortsatte:

- Paris-avtalen kommer ikke dalende ned fra himmelen, men er fremforhandlet av alle kands myndigheter. Da et det mye større sjanse for å bli enige. I tillegg må vi huske at Paris ikke er slutten, men starten. Det er starten på et nytt klimaregime, med deltakelse fra alle, sa Djoghlaf.

- Trenger hjelp
Forhandlingslederne vil legge frem en ny, strømlinjeformet, uoffisiell forhandlingstekst senere i dag. De advarer om at denne teksten også vil være svært kompleks og inneholde mange alternativer på de fleste felter.

- Alle parter sier at de trenger hjelp til å komme fremover, og må ha en bedre basis før forhandlingsmøtet i august. Vi håper partene vil akseptere vår måte å gjøre dette på, og håper at vi kan begynne å diskutere de vanskeligere politiske temaene i august, sa Reifsnyder på pressemøtet.

Halvfornøyde
Miljøorganisasjonene, organisert gjennom Climate Action Network (CAN), er halvfornøyde med hvordan møtet i Bonn har utviklet seg. De er lettet over at forhandlingene ser ut til å bevege seg framover, men kritiske til at man ikke våger å ta i problemområdene. De er også bekymret over det lave tempoet i forhandlingene.

- Hvis målet er å få på plass en avtale, har denne uka vært bra. Men hvis målet er å stoppe de farlige klimaendringene, går ting for sakte, sa Jaco du Toit fra WWF under dagens pressekonferanse med CAN.

Konklusjoner, samt flere reaksjoner fra sivilsamfunn, forhandlingsgrupper og andre vil komme utover kvelden. De offisielle pressekonferansene fra klimaforhandlingene i Bonn kan følges her. Teksten det forhandles om ligger her, og forhandlingsledernes forslag til hvordan man skal komme videre ligger her.

Artikkelen er oppdatert med reaksjoner fra CAN. Videre oppdateringer kan komme.

Nyheter

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Vindkraftverk, Sirdal
Tonstad vindkraftverk, Agder

Sprenger seg vei i ville heier

28.08.2019

Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt sei

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 338 artikler