Dan Reifsnyder (USA) og Ahmed Djoghlaf (Algerie) leder forhandlingene om en ny klimaavtale. Foto: Kristian S. Aas.
Algirske Ahmed Djoghlaf og amerikanske Dan Reifsnyder leder forhandlingsgruppen ADP under klimaforhandlingene. Det er gruppen som skal utarbeide den nye klimaavtalen, som skal vedtas i Paris i desember. I Bonn har arbeidet stort sett gått ut på å omforme basisteksten som landene ble enige om i vinter i Geneve, og trømlinjeforme denne slik at den blir enklere å forstå, klarere og mer presis. Men de har ikke diskutert de mest politisk betente områdene ennå.
- Det er en revolusjon vi diskuterer
- Mange sier at prosessen går sakte. Men husk at her er det 196 parter som skal bli enige om en avtale som innebærer en omforming av hele den globale økonomien til å bli mindre avhengig av utslipp. Det er en revolusjon vi diskuterer, og da blir vi ikke ferdige over natta. Hvis du vil gå raskt, gå alene. Men hvis du vil gå kraftfullt, må man gå sammen, sa Djoghlaf i et forsøk på å forklare hvorfor prosessen virker treg for mange.
- Gode ting har hendt her, hvis man er villig til å lytte til dem. Her har forhandlere jobbet 175 timer i uka. De forhandlet mens Barcelona spilte fotball. De forhandlet i helgen. Og har vi nådd målet med møtet? Ja, men vi er ikke ferdige med jobben, sa en engasjert Djoghlaf.
- Kommer ikke dalende ned fra himmelen
Djoghlaf ble også spurt om hvordan denne prosessen skiller seg fra prosessen før det havarerte klimatoppmøtet i København i 2009.
- Denne gangen er det vedtatt at vi skal ha en avtale. Det skjedde allerede i 2011. Det er også akseptert at alle land skal med under den samme avtalen. Det var ikke tilfelle i København, sa Djoghlaf, og fortsatte:
- Paris-avtalen kommer ikke dalende ned fra himmelen, men er fremforhandlet av alle kands myndigheter. Da et det mye større sjanse for å bli enige. I tillegg må vi huske at Paris ikke er slutten, men starten. Det er starten på et nytt klimaregime, med deltakelse fra alle, sa Djoghlaf.
- Trenger hjelp
Forhandlingslederne vil legge frem en ny, strømlinjeformet, uoffisiell forhandlingstekst senere i dag. De advarer om at denne teksten også vil være svært kompleks og inneholde mange alternativer på de fleste felter.
- Alle parter sier at de trenger hjelp til å komme fremover, og må ha en bedre basis før forhandlingsmøtet i august. Vi håper partene vil akseptere vår måte å gjøre dette på, og håper at vi kan begynne å diskutere de vanskeligere politiske temaene i august, sa Reifsnyder på pressemøtet.
Halvfornøyde
Miljøorganisasjonene, organisert gjennom Climate Action Network (CAN), er halvfornøyde med hvordan møtet i Bonn har utviklet seg. De er lettet over at forhandlingene ser ut til å bevege seg framover, men kritiske til at man ikke våger å ta i problemområdene. De er også bekymret over det lave tempoet i forhandlingene.
- Hvis målet er å få på plass en avtale, har denne uka vært bra. Men hvis målet er å stoppe de farlige klimaendringene, går ting for sakte, sa Jaco du Toit fra WWF under dagens pressekonferanse med CAN.
Konklusjoner, samt flere reaksjoner fra sivilsamfunn, forhandlingsgrupper og andre vil komme utover kvelden. De offisielle pressekonferansene fra klimaforhandlingene i Bonn kan følges her. Teksten det forhandles om ligger her, og forhandlingsledernes forslag til hvordan man skal komme videre ligger her.
Artikkelen er oppdatert med reaksjoner fra CAN. Videre oppdateringer kan komme.
05.12.2019
En hær av politifolk marsjerer opp mot nullpunktet i Stilla. Der sitter nærmere tusen aksjonister og sperrer veien. De vil redde det fantastiske Altavassdraget og sikre samenes rett til å bruke sine egne områder. Blant dem er Alfred Nilsen. Han skal bli arrestert, fengslet og dømt for oppvigleri etter det som ble norgeshistoriens største miljøkamp.
25.11.2019
Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.
22.11.2019
– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.
18.11.2019
Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.
15.11.2019
Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.
14.11.2019
Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.
08.11.2019
Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.
05.11.2019
Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?
28.10.2019
Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.
13.09.2019
Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.
02.09.2019
Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?
28.08.2019
Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.