Du er her:

Dan Reifsnyder (USA) og Ahmed Djoghlaf (Algerie) leder forhandlingene om en ny klimaavtale. Foto: Kristian S. Aas

Dan Reifsnyder (USA) og Ahmed Djoghlaf (Algerie) leder forhandlingene om en ny klimaavtale. Foto: Kristian S. Aas.

- Utkast til klimaavtale klart i oktober

Lederne for forhandlingene om en ny klimaavtale møtte pressen i Bonn i dag. De er fornøyde med prosessen og fremgangen, og ønsker å ha et forslag til klimaavtale klart i god tid før klimatoppmøtet i Paris i desember.

Algirske Ahmed Djoghlaf og amerikanske Dan Reifsnyder leder forhandlingsgruppen ADP under klimaforhandlingene. Det er gruppen som skal utarbeide den nye klimaavtalen, som skal vedtas i Paris i desember. I Bonn har arbeidet stort sett gått ut på å omforme basisteksten som landene ble enige om i vinter i Geneve, og trømlinjeforme denne slik at den blir enklere å forstå, klarere og mer presis. Men de har ikke diskutert de mest politisk betente områdene ennå.

- Det er en revolusjon vi diskuterer
- Mange sier at prosessen går sakte. Men husk at her er det 196 parter som skal bli enige om en avtale som innebærer en omforming av hele den globale økonomien til å bli mindre avhengig av utslipp. Det er en revolusjon vi diskuterer, og da blir vi ikke ferdige over natta. Hvis du vil gå raskt, gå alene. Men hvis du vil gå kraftfullt, må man gå sammen, sa Djoghlaf i et forsøk på å forklare hvorfor prosessen virker treg for mange.

- Gode ting har hendt her, hvis man er villig til å lytte til dem. Her har forhandlere jobbet 175 timer i uka. De forhandlet mens Barcelona spilte fotball. De forhandlet i helgen. Og har vi nådd målet med møtet? Ja, men vi er ikke ferdige med jobben, sa en engasjert Djoghlaf.

- Kommer ikke dalende ned fra himmelen
Djoghlaf ble også spurt om hvordan denne prosessen skiller seg fra prosessen før det havarerte klimatoppmøtet i København i 2009.

- Denne gangen er det vedtatt at vi skal ha en avtale. Det skjedde allerede i 2011. Det er også akseptert at alle land skal med under den samme avtalen. Det var ikke tilfelle i København, sa Djoghlaf, og fortsatte:

- Paris-avtalen kommer ikke dalende ned fra himmelen, men er fremforhandlet av alle kands myndigheter. Da et det mye større sjanse for å bli enige. I tillegg må vi huske at Paris ikke er slutten, men starten. Det er starten på et nytt klimaregime, med deltakelse fra alle, sa Djoghlaf.

- Trenger hjelp
Forhandlingslederne vil legge frem en ny, strømlinjeformet, uoffisiell forhandlingstekst senere i dag. De advarer om at denne teksten også vil være svært kompleks og inneholde mange alternativer på de fleste felter.

- Alle parter sier at de trenger hjelp til å komme fremover, og må ha en bedre basis før forhandlingsmøtet i august. Vi håper partene vil akseptere vår måte å gjøre dette på, og håper at vi kan begynne å diskutere de vanskeligere politiske temaene i august, sa Reifsnyder på pressemøtet.

Halvfornøyde
Miljøorganisasjonene, organisert gjennom Climate Action Network (CAN), er halvfornøyde med hvordan møtet i Bonn har utviklet seg. De er lettet over at forhandlingene ser ut til å bevege seg framover, men kritiske til at man ikke våger å ta i problemområdene. De er også bekymret over det lave tempoet i forhandlingene.

- Hvis målet er å få på plass en avtale, har denne uka vært bra. Men hvis målet er å stoppe de farlige klimaendringene, går ting for sakte, sa Jaco du Toit fra WWF under dagens pressekonferanse med CAN.

Konklusjoner, samt flere reaksjoner fra sivilsamfunn, forhandlingsgrupper og andre vil komme utover kvelden. De offisielle pressekonferansene fra klimaforhandlingene i Bonn kan følges her. Teksten det forhandles om ligger her, og forhandlingsledernes forslag til hvordan man skal komme videre ligger her.

Artikkelen er oppdatert med reaksjoner fra CAN. Videre oppdateringer kan komme.

Nyheter

3BZGoDnw
KRONIKK

Folk versus fisk

15.01.2021

Flere titalls millioner leppefisk fiskes langs kysten av Sør-Norge. Det er et dyreplageri uten sidestykke og rammer økosystemet hardt. Undersøkelser gjort på Skagerrakkysten viser allerede en kraftig nedgang i flere arter leppefisk. De er i praksis borte fra holmene og bryggene, og det vil ta tiår å få dem tilbake.

HI-019196 lite

Fantastisk korallverden i havets dyp

08.01.2021

Visste du at Norge har verdens største kjente forekomst av kaldtvannskorallrev? Et nytt stort rev er oppdaget i Bømlafjorden på Vestlandet. Revet er minst to kilometer langt, og det er hjem for hundrevis av arter, trolig mange vi aldri har sett før.

IStock-1132370423 Foto Istockphoto

Ulovlig fiske ute av kontroll

16.12.2020

Det foregår et omfattende ulovlig fiske i Norge, til tross for at norske farvann er blant de best regulerte i verden. Det er anslått at mellom fem og ti prosent av alt som fanges ikke blir registrert. Det kan ramme sårbare og truede arter.

Hav redusert foto alekseystemmer Istockphoto

En annen historie om havet

09.12.2020

Det er mange historier om havet. Denne handler om hvordan fiskebestandene langs kysten har blitt utarmet og hvordan en rekke arter er utryddet fra fjorder hvor de har levd i uminnelige tider. Men dette er også historien om hvordan livet kan vende tilbake til norskekysten.

DSC_6483

Historisk klimastrid i Høyesterett

30.11.2020 | Sist oppdatert: 30.11.2020

Klimasøksmålet er nylig behandlet i Høyesterett. En plenumsbehandling i Høyesterett er sjeldne saker, og viser hvor prinsipiell saken er. Men søksmålet i Norge er langt fra den eneste klimarettssaken som pågår.

Klokke på Aker brygge red foto AleksandarGeorgiev istockphoto

Klokken tikker for Oslofjorden

17.11.2020

For hundre år siden var Oslofjorden full av liv. Det yret av fisk, hvaler fulgte sildestimene inn i fjorden, og i dypet lurte store haier. Nå er hvalene og haiene borte, kysttorsken er nær kollaps og døde soner med livløst vann har vokst. Klokken tikker for Oslofjorden.

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Viser fra 1 til 12 av totalt 366 artikler