Du er her:

Dan Reifsnyder (USA) og Ahmed Djoghlaf (Algerie) leder forhandlingene om en ny klimaavtale. Foto: Kristian S. Aas

Dan Reifsnyder (USA) og Ahmed Djoghlaf (Algerie) leder forhandlingene om en ny klimaavtale. Foto: Kristian S. Aas.

- Utkast til klimaavtale klart i oktober

Lederne for forhandlingene om en ny klimaavtale møtte pressen i Bonn i dag. De er fornøyde med prosessen og fremgangen, og ønsker å ha et forslag til klimaavtale klart i god tid før klimatoppmøtet i Paris i desember.

Algirske Ahmed Djoghlaf og amerikanske Dan Reifsnyder leder forhandlingsgruppen ADP under klimaforhandlingene. Det er gruppen som skal utarbeide den nye klimaavtalen, som skal vedtas i Paris i desember. I Bonn har arbeidet stort sett gått ut på å omforme basisteksten som landene ble enige om i vinter i Geneve, og trømlinjeforme denne slik at den blir enklere å forstå, klarere og mer presis. Men de har ikke diskutert de mest politisk betente områdene ennå.

- Det er en revolusjon vi diskuterer
- Mange sier at prosessen går sakte. Men husk at her er det 196 parter som skal bli enige om en avtale som innebærer en omforming av hele den globale økonomien til å bli mindre avhengig av utslipp. Det er en revolusjon vi diskuterer, og da blir vi ikke ferdige over natta. Hvis du vil gå raskt, gå alene. Men hvis du vil gå kraftfullt, må man gå sammen, sa Djoghlaf i et forsøk på å forklare hvorfor prosessen virker treg for mange.

- Gode ting har hendt her, hvis man er villig til å lytte til dem. Her har forhandlere jobbet 175 timer i uka. De forhandlet mens Barcelona spilte fotball. De forhandlet i helgen. Og har vi nådd målet med møtet? Ja, men vi er ikke ferdige med jobben, sa en engasjert Djoghlaf.

- Kommer ikke dalende ned fra himmelen
Djoghlaf ble også spurt om hvordan denne prosessen skiller seg fra prosessen før det havarerte klimatoppmøtet i København i 2009.

- Denne gangen er det vedtatt at vi skal ha en avtale. Det skjedde allerede i 2011. Det er også akseptert at alle land skal med under den samme avtalen. Det var ikke tilfelle i København, sa Djoghlaf, og fortsatte:

- Paris-avtalen kommer ikke dalende ned fra himmelen, men er fremforhandlet av alle kands myndigheter. Da et det mye større sjanse for å bli enige. I tillegg må vi huske at Paris ikke er slutten, men starten. Det er starten på et nytt klimaregime, med deltakelse fra alle, sa Djoghlaf.

- Trenger hjelp
Forhandlingslederne vil legge frem en ny, strømlinjeformet, uoffisiell forhandlingstekst senere i dag. De advarer om at denne teksten også vil være svært kompleks og inneholde mange alternativer på de fleste felter.

- Alle parter sier at de trenger hjelp til å komme fremover, og må ha en bedre basis før forhandlingsmøtet i august. Vi håper partene vil akseptere vår måte å gjøre dette på, og håper at vi kan begynne å diskutere de vanskeligere politiske temaene i august, sa Reifsnyder på pressemøtet.

Halvfornøyde
Miljøorganisasjonene, organisert gjennom Climate Action Network (CAN), er halvfornøyde med hvordan møtet i Bonn har utviklet seg. De er lettet over at forhandlingene ser ut til å bevege seg framover, men kritiske til at man ikke våger å ta i problemområdene. De er også bekymret over det lave tempoet i forhandlingene.

- Hvis målet er å få på plass en avtale, har denne uka vært bra. Men hvis målet er å stoppe de farlige klimaendringene, går ting for sakte, sa Jaco du Toit fra WWF under dagens pressekonferanse med CAN.

Konklusjoner, samt flere reaksjoner fra sivilsamfunn, forhandlingsgrupper og andre vil komme utover kvelden. De offisielle pressekonferansene fra klimaforhandlingene i Bonn kan følges her. Teksten det forhandles om ligger her, og forhandlingsledernes forslag til hvordan man skal komme videre ligger her.

Artikkelen er oppdatert med reaksjoner fra CAN. Videre oppdateringer kan komme.

Nyheter

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

Viser fra 1 til 12 av totalt 358 artikler