Du er her:

Dan Reifsnyder (USA) og Ahmed Djoghlaf (Algerie) leder forhandlingene om en ny klimaavtale. Foto: Kristian S. Aas

Dan Reifsnyder (USA) og Ahmed Djoghlaf (Algerie) leder forhandlingene om en ny klimaavtale. Foto: Kristian S. Aas.

- Utkast til klimaavtale klart i oktober

Lederne for forhandlingene om en ny klimaavtale møtte pressen i Bonn i dag. De er fornøyde med prosessen og fremgangen, og ønsker å ha et forslag til klimaavtale klart i god tid før klimatoppmøtet i Paris i desember.

Algirske Ahmed Djoghlaf og amerikanske Dan Reifsnyder leder forhandlingsgruppen ADP under klimaforhandlingene. Det er gruppen som skal utarbeide den nye klimaavtalen, som skal vedtas i Paris i desember. I Bonn har arbeidet stort sett gått ut på å omforme basisteksten som landene ble enige om i vinter i Geneve, og trømlinjeforme denne slik at den blir enklere å forstå, klarere og mer presis. Men de har ikke diskutert de mest politisk betente områdene ennå.

- Det er en revolusjon vi diskuterer
- Mange sier at prosessen går sakte. Men husk at her er det 196 parter som skal bli enige om en avtale som innebærer en omforming av hele den globale økonomien til å bli mindre avhengig av utslipp. Det er en revolusjon vi diskuterer, og da blir vi ikke ferdige over natta. Hvis du vil gå raskt, gå alene. Men hvis du vil gå kraftfullt, må man gå sammen, sa Djoghlaf i et forsøk på å forklare hvorfor prosessen virker treg for mange.

- Gode ting har hendt her, hvis man er villig til å lytte til dem. Her har forhandlere jobbet 175 timer i uka. De forhandlet mens Barcelona spilte fotball. De forhandlet i helgen. Og har vi nådd målet med møtet? Ja, men vi er ikke ferdige med jobben, sa en engasjert Djoghlaf.

- Kommer ikke dalende ned fra himmelen
Djoghlaf ble også spurt om hvordan denne prosessen skiller seg fra prosessen før det havarerte klimatoppmøtet i København i 2009.

- Denne gangen er det vedtatt at vi skal ha en avtale. Det skjedde allerede i 2011. Det er også akseptert at alle land skal med under den samme avtalen. Det var ikke tilfelle i København, sa Djoghlaf, og fortsatte:

- Paris-avtalen kommer ikke dalende ned fra himmelen, men er fremforhandlet av alle kands myndigheter. Da et det mye større sjanse for å bli enige. I tillegg må vi huske at Paris ikke er slutten, men starten. Det er starten på et nytt klimaregime, med deltakelse fra alle, sa Djoghlaf.

- Trenger hjelp
Forhandlingslederne vil legge frem en ny, strømlinjeformet, uoffisiell forhandlingstekst senere i dag. De advarer om at denne teksten også vil være svært kompleks og inneholde mange alternativer på de fleste felter.

- Alle parter sier at de trenger hjelp til å komme fremover, og må ha en bedre basis før forhandlingsmøtet i august. Vi håper partene vil akseptere vår måte å gjøre dette på, og håper at vi kan begynne å diskutere de vanskeligere politiske temaene i august, sa Reifsnyder på pressemøtet.

Halvfornøyde
Miljøorganisasjonene, organisert gjennom Climate Action Network (CAN), er halvfornøyde med hvordan møtet i Bonn har utviklet seg. De er lettet over at forhandlingene ser ut til å bevege seg framover, men kritiske til at man ikke våger å ta i problemområdene. De er også bekymret over det lave tempoet i forhandlingene.

- Hvis målet er å få på plass en avtale, har denne uka vært bra. Men hvis målet er å stoppe de farlige klimaendringene, går ting for sakte, sa Jaco du Toit fra WWF under dagens pressekonferanse med CAN.

Konklusjoner, samt flere reaksjoner fra sivilsamfunn, forhandlingsgrupper og andre vil komme utover kvelden. De offisielle pressekonferansene fra klimaforhandlingene i Bonn kan følges her. Teksten det forhandles om ligger her, og forhandlingsledernes forslag til hvordan man skal komme videre ligger her.

Artikkelen er oppdatert med reaksjoner fra CAN. Videre oppdateringer kan komme.

Nyheter

Istock hovedbilde

Oppskrift på miljøødeleggelse

21.09.2015

Man tager et stykke sårbar natur, åpner for snøskuterkjøring, dumping av gruveslam, oljeboring og rasering av villmark. Overse faglige råd og krydre det hele med blyhagl. Serveres med jevnt stigende temperatur til kommende generasjoner.

Snøskuter nettsak
VALG 2015

40 080 fikk kjøre i utmark

14.09.2015

Norske kommuner har lenge gitt grønt lys til folk som vil kjøre i skog og mark. Dagens kommunestyrer sa knapt nei til noen søknader om dispensasjon fra kjøreforbundet i perioden 2011-2014. Kystpartikommuner sa ja til flest, mens Ap og Venstre hadde lavest andel dispensasjoner.

Rovdyr nettsak
Valg 2015

854 rovdyr drept

31.08.2015

Fra 2011-2014 ble det drept 51 ulver, 44 bjørner, 346 jerver og 413 gauper i Norge, til sammen 854 dyr. Det er 53 flere enn i perioden 2007-2010. Her er kommunene hvor det ble drept flest rovdyr de fire siste årene:

Klimautslipp nettsak
Valg 2015

Museskritt mot bærekraftig hverdag

26.08.2015

Fra 2013 til 2014 ble Norges totale klimagassutslipp redusert med 0,15 prosent. Hver nordmann slapp ut 0,9 tonn CO2 mindre årlig i perioden 2011-2014 sammenlignet med 2007-2010. Det gir en prosentvis nedgang på 7,4 prosent per hode.

Avfall nettsak
Valg 2015

Fullere søppelkasser

24.08.2015

Nordmenn kaster stadig mer husholdningsavfall. De fire siste årene kastet hver og en av oss i snitt 437 kilo årlig. Det er 10 kilo mer enn i perioden 2007-2010.

Resirkulering nettsak
Valg 2015

Hvilken kommune gjenvant mest?

21.08.2015

Stadig mer avfall går til gjenvinning og energiproduksjon. I perioden 2011-2014 ble 9 prosent mer husholdningsavfall gjenvunnet sammenlignet med 2007-2010.

Strandsone nettsak(1)
Valg 2015

86 av 100 fikk bygge

19.08.2015

Antall dispensasjoner til nybygg i strandsonen, langs ferskvann og i andre områder med byggeforbud øker. Fra2011-2014 ble det gitt 852 flere dispensasjoner enn i perioden 2007-2010. Andelen dispensasjoner økte fra 75 prosent til 86 prosent.

Ordførerbilder

Med rett til å dispensere

10.08.2015

Forbudet mot bygging i strandsonen er ikke mye verdt når kommunestyret settes. Kommunepolitikere må ta skylden for at en lang rekke arter og naturtyper i dag er truet, mener biologiprofessor Dag Olav Hessen.

Illustration [Converted] tilpasset
Finn din kommune!

Miljøregnskap norske kommuner 2015

05.08.2015

Nedbygging av sårbar natur. Tusenvis av kjøretillatelser i skog og mark. Klimagassutslipp, avfall og strømforbruk. Lurer du på hvordan forholdene er der du bor? Natur & miljø har laget miljøprofil for alle norske kommuner. Finn din kommune her!

Lysefjorden No_limit-pictures Istockphoto
Valget 2015: Miljøregnskap for norske kommuner

Hva gjør din kommune for miljøet?

17.06.2015

Hvor mye kastes, hvor mye gjenvinnes, hvor mye slippes ut, hvor mange rovdyr drepes og hvor mange el-biler er det der du bor? Natur & miljø har laget en enkel miljøprofil for din kommune og sammenlignet innsatsen til dagens kommunepolitikere med deres forgjengere.

Strandsonebygg Kragerø 1

Der ingen skulle tro at noen får bo

16.06.2015

Det er forbudt å bygge i strandsonen, langs elver og i naturområder. Likevel får nesten alle som søker tillatelse. Tall Natur & miljø har undersøkt viser at kommunene sier ja til 86 av 100 nybygg i områder med byggeforbud.

Viser fra 121 til 132 av totalt 358 artikler