Du er her:


Foto: Kristian S. Aas

Utslippsveksten større enn panelets verste scenarier

Veksten i utslipp av klimagasser ligger på et høyere nivå enn FNs klimapanel har utredet i sine verste scenarier. Utslippsveksten må bremses, sier forskerne.

I dag ble første del av FNs klimapanels femte hovedrapport lagt fram i Stockholm. I rapporten presenteres fire scenarier for fremtidige utslipp: RCP2.6, som innebærer store kutt i klimagasser, RCP4.5, RCP6.0 og RCP8.5. Det høyeste utslippsscenariet innebærer å fortsette utslippene slik de var da fristen for bidrag til klimapanelets rapport gikk ut. Men hovedforfatter Thomas Stocker sier at verden er på vei mot utslipp som er enda høyere enn klimapanelets mest drastiske scenario.
- Vi er på kurs mot et høyere scenario enn vi har utredet i våre rapporter, advarer Stocker.

Karbonprising
På spørsmål om hva som kan gjøres for å hindre de mest drastiske klimaeffektene, peker klimapanelets leder Rajendra Pachauri på utslippskutt og karbonprising.
- Et ekstremt effektivt virkemiddel vil være å sette en pris på karbonutslipp. Jeg tror det bare er gjennom markedssystemer vi kan få en effekt som er stor og rask nok, sa klimapanelets leder Rajendra Pachauri.

- Politikken har stått stille
- Forskningen har tatt mange steg framover de siste 20 årene, mens politikken i Norge nesten har stått stille i sammenligning. Mens Sverige og Danmark har redusert sine utslipp med 16 prosent siden 1990, har utslippene i Norge økt med 5-6 prosent. Denne mørke trenden kan Erna Solberg snu, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet i en kommentar til klimapanelets rapport.
Han fortsetter:
- FNs klimapanel påpeker at vi allerede har sluppet ut over halvparten av det vi kan slippe ut av klimagasser, og flere klimaforskere understreker at vi ikke kan hente ut med enn 4/5 av de gjenværende fossile ressursene om vi skal unngå katastrofale klimaendringer. Dette må få konsekvenser for norsk oljeutvinningstempo. I Norge har utslippene fra oljeindustrien økt med 76 prosent siden 1990. Får de fortsette som planlagt vil utslippene øke enda mer og være nesten 100 prosent høyere i 2020 enn de var i 1990, sier Haltbrekken.

Nyheter

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019 | Sist oppdatert: 01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt fisk 1

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019 | Sist oppdatert: 14.11.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Viser fra 61 til 72 av totalt 403 artikler