Dyr som spiser plast
23.04.2018
Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.
I dag ble første del av FNs klimapanels femte hovedrapport lagt fram i Stockholm. I rapporten presenteres fire scenarier for fremtidige utslipp: RCP2.6, som innebærer store kutt i klimagasser, RCP4.5, RCP6.0 og RCP8.5. Det høyeste utslippsscenariet innebærer å fortsette utslippene slik de var da fristen for bidrag til klimapanelets rapport gikk ut. Men hovedforfatter Thomas Stocker sier at verden er på vei mot utslipp som er enda høyere enn klimapanelets mest drastiske scenario.
- Vi er på kurs mot et høyere scenario enn vi har utredet i våre rapporter, advarer Stocker.
Karbonprising
På spørsmål om hva som kan gjøres for å hindre de mest drastiske klimaeffektene, peker klimapanelets leder Rajendra Pachauri på utslippskutt og karbonprising.
- Et ekstremt effektivt virkemiddel vil være å sette en pris på karbonutslipp. Jeg tror det bare er gjennom markedssystemer vi kan få en effekt som er stor og rask nok, sa klimapanelets leder Rajendra Pachauri.
- Politikken har stått stille
- Forskningen har tatt mange steg framover de siste 20 årene, mens politikken i Norge nesten har stått stille i sammenligning. Mens Sverige og Danmark har redusert sine utslipp med 16 prosent siden 1990, har utslippene i Norge økt med 5-6 prosent. Denne mørke trenden kan Erna Solberg snu, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet i en kommentar til klimapanelets rapport.
Han fortsetter:
- FNs klimapanel påpeker at vi allerede har sluppet ut over halvparten av det vi kan slippe ut av klimagasser, og flere klimaforskere understreker at vi ikke kan hente ut med enn 4/5 av de gjenværende fossile ressursene om vi skal unngå katastrofale klimaendringer. Dette må få konsekvenser for norsk oljeutvinningstempo. I Norge har utslippene fra oljeindustrien økt med 76 prosent siden 1990. Får de fortsette som planlagt vil utslippene øke enda mer og være nesten 100 prosent høyere i 2020 enn de var i 1990, sier Haltbrekken.
23.04.2018
Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.
20.04.2018
Det er ikke mangel på informasjon. Det er ikke det at vi ikke forstår. Likevel forsøples naturen hver eneste dag av plast vi lett kunne puttet i søppelkassa.
19.04.2018
Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.
19.04.2018
Oppskrift på plastplukkevanter med Naturvernforbundet-logo
13.04.2018
Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.
07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017
Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.
31.10.2017
Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?
30.10.2017
Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.
27.08.2017
Jorda står overfor to store miljøproblemer, global oppvarmig og utryddelse av arter og naturtyper, og det begynner å haste med å løse dem.
27.07.2017
Hverken Jonas Gahr Støre (Ap) eller Erna Solberg (H) har planer om å gjennomføre det grønne skiftet de fire neste årene. Begge trenger hjelp av andre partier om miljøpolitikken skal møte klima- og miljøproblemene vi er stilt overfor, ifølge Naturvernforbundets miljøpanel.
27.07.2017
Hverken Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre kommer til makten uten å samarbeide med ett eller flere av de andre partiene. Det kan gi små partier mye makt, men hvor dyrt vil de selge seg, og hvilke miljøkrav vil de stille for å støtte en statsminister?
27.07.2017
Vil Jonas Gahr Støre lede Norge inn i det grønne skiftet om han blir statsminister? I Natur & miljøs statsministerduell svarer han selv. – Jonas Gahr Støre forsøker å fremstå som en grønn politiker, men overbeviser oss ikke, skriver Naturvernforbundets miljøpanel i sin bedømmelse av Støres svar.