Du er her:


Foto: Kristian S. Aas

- Vanskelige forhold i forhandlingene

- Prosessen i og etter København er den verste FN-prosessen jeg har sett. Den mangler kreativitet, fleksibilitet og tillit, sier Mexicos klimaambassadør Luis Alfonso de Alba. Nå skal han få skuta på rett kjøl, som ansvarlig for å forberede forhandlingene i Cancun i Mexico i desember.

Den meksikanske toppdiplomaten har over 30 år bak seg i FN-systemet, og er håndplukket av vertskapet, den meksikanske regjeringen, til å finne forslag og løsninger som landene kan enes om på klimaforhandlingene i desember. Derfor reiser han nå verden rundt og konsulterer.
- Det er veldig vanskelige forhold, hvis vi tar utgangspunkt i situasjonen etter København. Vi holdt et formøte i Mexico, der de deltakende landene ble enige om et mandat for å utarbeide en ny forhandlingstekst. Denne teksten er nylig lagt frem, og vil forhåpentligvis bli anerkjent som basis for forhandlingene i juni, sier De Alba.

Tett med Danmark
De Alba er ingen miljøaktivist. Han har sin bakgrunn i FN-systemet, og har vært president for FNs menneskerettighetsråd. Han har også arbeidet med spørsmål om våpenhandel, vold, internasjonal kriminalitet og mange andre felter. Nå er det klimaarbeidet som står i fokus.
- Formelt sett er det fortsatt Danmark som har presidentskapet i FNs klimakonvensjon. Derfor samarbeider vi tett med danskene, og de har bedt oss om å utvise lederskap i forkant av forhandlingene som vi skal huse, forteller De Alba.

Reform-nese
De Alba er kjent i FN-systemet som en mann med nese for omstillinger og reformer. Da han ledet menneskerettighetsrådet, ble hele FNs organisasjon på området reformert. Han mener at det også trengs reform innen klimaarbeidet til organisasjonen.
- Klima er ikke lenger bare et miljøspørsmål. Det angår finans, energi, landbruk, utenrikspolitikk og nær sagt alle politiske aspekter. Derfor ønsker vi en videre tilnærming i forhandlingene i Cancun. Før har det alltid vært miljøvernministeren som har ledet forhandlingene. I Mexico blir det utenriksministeren, forteller De Alba.

- De Boer har feilet
Han ønsker å støtte både den formelle forhandlingsprosessen i FNs arbeidsgrupper, samt initiativ som kommer fra andre, og mener det absolutt er mulig å komme frem til håndfaste resultater i år. FNs avtroppende klimasjef Yvo de Boer sa på en pressekonferanse i mai at han så det som svært lite sannsynlig at en avtale kom på plass i Cancun.
- Jeg er ikke glad for hans uttalelser. Yvo de Boer er alt for nær tidspunktet da han skal forlate sin jobb. Og han har feilet, sier De Alba.

Likt, men forskjellig
De Alba tror ikke det viktigste spørsmålet er om det blir en bindende avtale i Cancun eller ikke. Han mener hovedpoenget er å få klarhet i hvilke instrumenter man faktisk trenger.
- Å få til en verdensomspennende avtale som skal erstatte Kyoto er ikke realistisk. Vi trenger en ny avtale der alle behandles ”likt, men forskjellig”, der alle får ansvar, men industriland og utviklingsland behandles noe forskjellig, på grunn av ulike utgangspunkt. I tillegg til dette trenger vi sannsynligvis en særavtale for USA, som er det eneste store industrilandet som står utenfor Kyoto, sier De Alba.
I tillegg mener han det trengs et system for å overvåke utslippene i alle land, samt en felles mal for hvordan disse skal rapporteres. Videre må det kompetanseheving og utvikling av ekspertise til i mange land.
- Prosessen må gi resultater, og ha legitimitet, kapasitet og innsyn. Det er ikke lett, men en konsensusløsning er mulig. Vi har ingen andre valg enn å prøve, sier Mexicos engasjerte klimaambassadør til Natur & miljø.

Mexico i midten
Klimaforhandlingene går nå videre. Etter møtet i Bonn i juni vil det bli holdt to forhandlingsrunder i høst før toppmøtet i Cancun i Mexico i desember. Luis Alfonso de Alba er ansvarlig for at det finnes et grunnlag for forhandlinger når delegatene ankommer Cancun.
- Mexico er midt imellom u- og i-land, vi er ikke bundet opp av medlemskap i overnasjonale organisasjoner, og er en stor og viktig FN-spiller. Det gir oss bedre kort på hånden for å lykkes enn hva Danmark hadde i forkant av København-toppmøtet. Dette er ikke ment som kritikk av det danskene gjorde, det er ikke snakk om å være bedre eller verre enn Danmark, bare annerledes. Så får vi se om det blir en bedre prosess av det, sier De Alba.

Nyheter

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

Alta 4 justert
Alfred Nilsen ute med bok om Altavassdraget

Norges største miljøkamp

05.12.2019

En hær av politifolk marsjerer opp mot nullpunktet i Stilla. Der sitter nærmere tusen aksjonister og sperrer veien. De vil redde det fantastiske Altavassdraget og sikre samenes rett til å bruke sine egne områder. Blant dem er Alfred Nilsen. Han skal bli arrestert, fengslet og dømt for oppvigleri etter det som ble norgeshistoriens største miljøkamp.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Viser fra 1 til 12 av totalt 348 artikler

Relaterte tema